Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 3 oppslagsord

strang

adjektiv

Opphav

norrønt strangr; same opphav som streng (2

Tyding og bruk

Døme
  • det var slik strang smak på sausen
Artikkelside

streng 2

adjektiv

Opphav

same opphav som strang; samanheng med streng (1

Tyding og bruk

  1. hard (3) og nådelaus;
    urokkeleg, stri
    Døme
    • vere ei streng mor;
    • vere streng, men rettferdig;
    • få ei streng straff;
    • setje strenge krav til seg sjølv;
    • vere under strengt vakthald
    • brukt som adverb:
      • dømme nokon strengt;
      • sjå strengt på nokon
  2. barsk, sterk;
    slitsam
    Døme
    • strenge vintrar;
    • streng kulde;
    • ta ein streng slankekur;
    • ha ei streng teneste
  3. Døme
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • halde strengt på tradisjonane;
      • her er røyking strengt forbode

Faste uttrykk

Artikkelside

strange

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strangaviðr; av strang

Tyding og bruk

tynn trestamme utan topp og greiner
Døme
  • bjørkestrange;
  • sage opp nokre strangar til ved
Artikkelside