Nynorskordboka
strange
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein strange | strangen | strangar | strangane |
Opphav
norrønt strangaviðr; av strangTyding og bruk
tynn trestamme utan topp og greiner
Døme
- bjørkestrange;
- sage opp nokre strangar til ved