Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

stormann

substantiv hankjønn

Opphav

av stor

Betydning og bruk

fornem, rik mann
Artikkelside

lendmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lendr maðr, opprinnelig ‘mann som har fått land’

Betydning og bruk

om norrøne forhold: stormann som har inntekter og myndighet i kongelig landområde mot visse forpliktelser overfor kongen
Artikkelside

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herlig

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • herre konge!
    • herren til Austråt;
    • gjøre seg til herre over hele landet;
    • de høye herrer i Kreml og Washington
  2. overhode for husstand;
    Eksempel
    • husets herre;
    • tjene to herrer;
    • være sin egen herre;
    • være herre i eget hus
  3. Eksempel
    • oppføre seg som en herre;
    • mine damer og herrer;
    • en herre på byen;
    • et trimparti for herrer
  4. brukt som egennavn: Gud
    Eksempel
    • du skal elske Herren din Gud;
    • Herren være med deg!
    • være en synder for Herren;
    • Herrens bønn;
    • i det Herrens år 1739
    • i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
      • det er mange herrens år siden;
      • et herrens vær;
      • hva i herrens navn skal det bety?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være herre over
    beherske, mestre
    • være herre over situasjonen;
    • bli herre over teknologien
Artikkelside

herremann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herramaðr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en eldre herremann i frakk
  2. om eldre forhold: stormann, adelsmann
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

stormann

substantiv hankjønn

Opphav

av stor (7)

Tyding og bruk

i eldre tid: fornem, rik mann
Artikkelside

lendmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lendr maðr, opphavleg ‘mann som har fått land’

Tyding og bruk

om norrøne forhold: stormann som har inntekter av kongsjord mot å yte kongen tenester
Artikkelside

årmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ármaðr av árr ‘tenar’

Tyding og bruk

i eldre norsk mellomalder;
opphavleg: gardsforvaltar, gardsstyrar for fyrste eller stormann;
seinare: lokal ombodsmann for konge eller biskop i eit distrikt
Artikkelside

bause 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

byrg og ovmodig person
Artikkelside

stormannsleg

adjektiv

Opphav

norrønt stórmannligr

Tyding og bruk

som det sømer seg ein stormann
Artikkelside

storkar

substantiv hankjønn

Opphav

av kar (1

Tyding og bruk

  2. kaut, storlåten person
Artikkelside

herremann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herramaðr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein eldre, elegant herremann i dress
  2. om eldre forhold: stormann, herre (1, 1)
Artikkelside

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • herre konge!
    • bli herre over heile landet;
    • dei høge herrane i Kreml og Washington
  2. overhovud for huslyd;
    Døme
    • tene to herrar;
    • vere herre i huset;
    • vere herre i eige hus;
    • vere sin eigen herre
  3. Døme
    • te seg som ein herre;
    • mine damer og herrar;
    • ein herre på byen;
    • eit trimparti for herrar
  4. brukt som særnamn: Gud
    Døme
    • Herren vår Gud;
    • Herren vere med deg!
    • i genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
      • eit herrens vêr;
      • for mange herrens år sidan;
      • kva i herrens namn er dette?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere herre over
    meistre
    • vere herre over situasjonen;
    • bli herre over sitt eige liv
Artikkelside