Bokmålsordboka
lendmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lendmann | lendmannen | lendmenn | lendmennene |
Opphav
norrønt lendr maðr, opprinnelig ‘mann som har fått land’Betydning og bruk
om norrøne forhold: stormann som har inntekter og myndighet i kongelig landområde mot visse forpliktelser overfor kongen