Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
7 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
stole
verb
Vis bøyning
Opphav
av
stol
,
opprinnelig
‘støtte seg’
Faste uttrykk
stole på
lite på
;
sette sin lit til
jeg stoler på at du leverer som avtalt
Artikkelside
stolt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stoltr, stolz
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til,
for eksempel
en prestasjon eller noe en eier
;
byrg
,
kry
(
1
I
, 1)
Eksempel
hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle
;
han var veldig stolt over datteren
som kjenner sin egen verdi og setter omdømmet sitt (overdrevent) høyt
;
hovmodig
,
storlåten
,
kaut
Eksempel
jeg var for
stolt
til å ta imot hjelp
som fører med seg heder og ære
;
som en opplever som stor
Eksempel
mitt livs
stolteste
øyeblikk
ærgjerrig
Eksempel
stolte
drømmer
flott, staselig
;
staut
(
2
II)
Eksempel
et
stolt
kvinnfolk
;
en
stolt
skute
Artikkelside
vanslekte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
van-
Betydning og bruk
utvikle seg uheldig i forhold til slekten
;
utarte
,
degenerere
(2)
Eksempel
etterkommerne vanslekter ikke på sine stolte forfedre
Artikkelside
begå
verb
Vis bøyning
Uttale
begåˊ
Opphav
fra
lavtysk
‘gå hen til’
Betydning og bruk
gjøre seg skyldig i
;
utøve
;
utføre
Eksempel
begå
selvmord
;
begå
en dumhet
;
folk som begår straffbare handlinger
;
rusavhengige som begår kriminalitet
;
hun begikk den feilen at hun stolte på ham
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
stole
stola
verb
Vis bøying
Opphav
av
stol
,
opphavleg
‘stø seg’
Faste uttrykk
stole på
lite på
;
setje si lit til
eg stolte på at dei kom som lova
Artikkelside
stolt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoltr, stolz
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
glad og nøgd eller triumferande over noko eller nokon ein har ei særleg tilknyting til,
til dømes
ein prestasjon eller noko ein eig
;
byrg
,
kry
(
2
II
, 1)
Døme
han er stolt av å ha vunne løpet
;
ho var veldig stolt over barnebarna
som kjenner eigen verdi og set omdømet sitt (overdrive) høgt
;
hovmodig
,
storlåten
,
kaut
Døme
eg var for stolt til å ta imot hjelp
som fører med seg heider og ære
;
som ein opplever som stor
Døme
ei stolt stund i livet
ærgjerrig
Døme
stolte draumar
flott, staselig
;
staut
(
2
II)
Døme
eit stolt kvinnfolk
;
ei stolt skute
Artikkelside
stole på
Tyding og bruk
lite på
;
setje si lit til
;
Sjå:
stole
Døme
eg stolte på at dei kom som lova
Artikkelside