Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
134 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

stoffe

verb

Betydning og bruk

stryke på bunnstoff på fartøy
Artikkelside

stoff

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og, gammelfransk opphavlig kanskje; fra gresk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er (et) nydelig stoff i den dressen;
    • kjøpe stoff til ny anorakk;
    • kjolestoff
  2. Eksempel
    • brennbare stoffer;
    • kjemiske stoffer;
    • råstoff, grunnstoff
  3. Eksempel
    • det er godt stoff i den gutten
  4. Eksempel
    • ha stoff til flere romaner, avisartikler;
    • nyhetsstoff
  5. bunnstoff til fartøy
  6. narkotisk middel
    Eksempel
    • gå på stoff;
    • (mis)bruke stoff
Artikkelside

tekstur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin textura ‘vev’

Betydning og bruk

  1. måte som fibre, stoffer eller tråder er forbundet på
    Eksempel
    • teksturen på en bergart;
    • muskelfibrene i torsken har en fast tekstur;
    • en hudkrem med silkemyk tekstur
  2. synlig, og ofte følbart, mønster som strukturen i et materiale gir en overflate;
    Eksempel
    • teksturen i en slipt granittflate;
    • jeg liker teksturen på dette stoffet
Artikkelside

hallusinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (h)a(l)lucinatio ‘fantasering, vrøvl’ av (h)a(l)lucinari; av hallusinere

Betydning og bruk

forestilling eller fornemmelse (for eksempel av lys, lyd eller smak) som framtrer med full livaktighet, uten at det foreligger ytre sanseinntrykk
Eksempel
  • stoffet kan gi hallusinasjoner
Artikkelside

bouclé, boucle

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

bukleˊ

Opphav

fra fransk ‘krøllete’

Betydning og bruk

  1. vevd eller strikket stoff av bouclégarn som gir stoffet en ruglete overflate
  2. stoff med et dekke av garnløkker
Artikkelside

trevle seg opp

Betydning og bruk

løse seg opp i trevler;
gå fra hverandre;
Se: trevle
Eksempel
  • stoffet trevler seg opp
Artikkelside

kjennes

verb

Betydning og bruk

  1. sanse eller oppleve (på en bestemt måte);
    Eksempel
    • stoffet kjennes glatt;
    • det kjennes urettferdig;
    • kjennes godt;
    • kjennes hardt;
    • det kjennes så underlig;
    • dette kjentes, tenker jeg
  2. kjenne hverandre (igjen)
    Eksempel
    • de møttes og kjentes

Faste uttrykk

  • kjennes ved
    • innrømme at en kjenner eller er fortrolig med;
      vite av
      • de ville ikke kjennes ved ham
    • stå inne for, være bekjent av;
      vedgå, tilstå
      • han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet
Artikkelside

vask

substantiv hankjønn

Opphav

av vaske

Betydning og bruk

  1. det å vaske;
    vasking
    Eksempel
    • tøy som tåler vask;
    • stoffet farger av i vask;
    • bilen trenger vask;
    • skjorta er til vask
  2. noe som blir vasket på én gang
    Eksempel
    • skylle og henge opp vasken
  3. Eksempel
    • ikke tøm kaffegrut i vasken!

Faste uttrykk

  • gå i vasken
    ikke bli noe av
    • London-turen gikk i vasken
Artikkelside

trevle

verb

Opphav

av trevl

Faste uttrykk

  • trevle opp
    løse opp i trevler;
    slite sund
    • trevle opp gamle tekstiler
  • trevle seg opp
    løse seg opp i trevler;
    gå fra hverandre
    • stoffet trevler seg opp
Artikkelside

trenge

verb

Opphav

av trang (2

Betydning og bruk

  1. ha behov for;
    behøve;
    jamfør trengende og trengt
    Eksempel
    • barn trenger melk;
    • jeg kan trenge litt hjelp;
    • de trenger ikke å bry seg
  2. presse, trykke
    Eksempel
    • de trenger seg sammen om vinneren;
    • han trengte på for å komme først i køen;
    • tårene trenger seg fram;
    • hun har trengt seg inn i et hus
  3. i overført betydning: streve med å komme fram til noe
    Eksempel
    • hun forsøkte å trenge inn i det vanskelige stoffet

Faste uttrykk

  • trenge gjennom
    bli hørt;
    få oppmerksomhet
    • hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt;
    • et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom
  • trenge seg innpå noen
    være innpåsliten
    • han ville ikke trenge seg innpå henne
  • trenge unna
    drive unna;
    konkurrere ut
    • siken har trengt unna ørreten
Artikkelside

Nynorskordboka 73 oppslagsord

stoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk og, gammalfransk; opphavleg kanskje frå gresk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eldfaste stoff;
    • kjemiske stoff
  2. Døme
    • det er godt stoff i den jenta
  3. Døme
    • det er godt stoff i dressen;
    • kjøpe stoff til nye gardiner
  4. innhald (i forteljing, emne);
    Døme
    • ha stoff til fleire avhandlingar, romanar
  6. narkotisk middel
    Døme
    • gå på stoff;
    • (mis)bruke stoff
Artikkelside

ultramarin 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘frå andre sida av havet’, av di stoffet kom frå Asia

Tyding og bruk

sterkt blått fargestoff
Artikkelside

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor

Tyding og bruk

  1. synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte;
    Døme
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla;
    • det var djupe spor etter traktoren på jordet
  2. veg (1) i form av skjenegang, (preparert) skiløype eller liknande
    Døme
    • godstoget gjekk av sporet;
    • gå i nypreparerte spor
  3. i overført tyding: gang i utvikling;
    Døme
    • få samtala over i eit anna spor
  4. synleg teikn eller rest;
    Døme
    • finne spor etter gamle buplassar;
    • politiet fann få spor på åstaden
  5. i overført tyding: preg som noko har etterlate;
    teikn
    Døme
    • spor av mismot;
    • boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
  6. i overført tyding: etterverknad
    Døme
    • dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
  7. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  8. seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd eller liknande
    Døme
    • ei vinylplate med ti spor
  9. eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
    Døme
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikkje det spor
    ikkje i det heile teke;
    ikkje det minste
    • eg har ikkje det spor lyst;
    • han vart ikkje det spor sint
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje spor
    ha stor innverknad og bli hugsa
    • ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg
Artikkelside

tekstur

substantiv hankjønn

Opphav

latin textura ‘vev’

Tyding og bruk

  1. måte som stoff, fibrar, trådar eller liknande er bundne saman på
    Døme
    • teksturen på ei bergart;
    • muskelfibrane på seien har ein litt grovare tekstur enn på torsken;
    • ein hudkrem med kornete tekstur
  2. synleg, ofte følbart, mønster som strukturen i eit materiale gjev ei overflate;
    Døme
    • teksturen i ei slipt granittflate;
    • eg likte så godt teksturen på stoffet
Artikkelside

hallusinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (h)a(l)lucinatio ‘fantasering, vrøvl’ av (h)a(l)lucinari; av hallusinere

Tyding og bruk

sterk oppleving av sanseinntrykk (lyd, lys, smak eller liknande) utan ytre påverknad på sansane;
Døme
  • stoffet kan gje hallusinasjonar
Artikkelside

kjennast

verb

Tyding og bruk

  1. sanse eller oppleve (på ein viss måte);
    Døme
    • stoffet kjennest glatt;
    • det kjennest urettvist;
    • kjennast hardt;
    • kjennast vondt;
    • dette kjendest, tenkjer eg
  2. kjenne kvarandre (att)
    Døme
    • dei møttest og kjendest

Faste uttrykk

  • kjennast ved
    • vedgå at ein kjenner eller er fortruleg med
      • hennar eigne ville ikkje kjennast ved henne
    • stå inne for, sanne (2);
      vedgå, tilstå
      • ei haldning mange nektar å kjennast ved
Artikkelside

støype

støypa

verb

Opphav

norrønt steypa; kausativ til stupe

Tyding og bruk

  1. la flytande masse storkne i ei form
    Døme
    • støype knappar, kuler, lys;
    • støype ein mur, eit golv (i betong)
    • i overført tyding:
      • dressen sit som støypt – passar svært godt;
      • stoffet må støypast om i ei dramatisk form
  2. setje inn på rett plass
    Døme
    • støype det nye tilfanget inn i samlinga
Artikkelside

puste

pusta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ta opp i seg og skilje ut luft gjennom munnen og nasen;
    Døme
    • få problem med å puste;
    • lufta vi pustar inn;
    • han pustar tungt;
    • eg fekk ikkje puste
  2. sleppe luft gjennom
    Døme
    • stoffet pustar

Faste uttrykk

  • puste på
    stanse arbeidet og kvile litt
    • vi på hugse å puste på litt
  • puste til elden
    skjerpe ulmande motsetnader;
    gjere vondt verre
    • ho som pusta til elden og heldt striden ved like
  • puste ut
    slappe av;
    kvile;
    jamfør puste letta ut
    • han sette seg på ein benk og pusta ut
Artikkelside

klippe 2

klippa

verb

Opphav

norrønt klippa

Tyding og bruk

  1. skjere med saks, tong eller maskin
    Døme
    • klippe neglene;
    • klippe plenen;
    • klippe til stoffet
  2. setje merke med saks eller tong
    Døme
    • klippe billettar
  3. bevege raskt;
    Døme
    • klippe med auga
  4. i IT: merkje og ta ut tekst, bilete eller fil som skal bli flytta til ein annan plass
    Døme
    • klippe ut eit avsnitt;
    • klippe og lime i teksten
  5. om digitale bilete, filmar eller lydopptak: redigere, forme;
    Døme
    • klippe til lydopptaka;
    • klippe saman ein kortfilm

Faste uttrykk

  • klippe av
    fjerne ein del frå noko;
    korte av
    • klippe av seg alt håret;
    • buksa var klipt av nedst
  • klippe bort
    fjerne ein opphavleg del frå noko
    • klippe bort daude greiner;
    • andletet er klipt bort frå biletet
  • klippe over
    dele i to
    • klippe over navlestrengen;
    • klippe over eit silkeband
  • klippe ut
    ta ut tekst eller bilete for å samle på det eller bruke det
    • klippe ut eit avisbilete;
    • klippe ut ein blomster frå teikneboka
Artikkelside

hente 2

henta

verb

Opphav

norrønt heimta, opphavleg ‘føre heim’

Tyding og bruk

  1. gå etter og ta med seg tilbake
    Døme
    • hente posten;
    • hente ved;
    • hente nokon på stasjonen;
    • hente hjelp
  2. skaffe seg, få, vinne
    Døme
    • plantene hentar næring frå jorda;
    • det var lite å hente der;
    • hente heim medaljar
  3. leite fram;
    ta, plukke, samle
    Døme
    • stoffet er henta frå aviser

Faste uttrykk

  • hente inn
    • samle inn, skaffe;
      innhente (1)
      • hente inn tilbod;
      • hente inn informasjon
    • ta igjen, ta att;
      innhente (2)
      • hente inn forspranget
  • hente seg inn
    samle seg etter ei påkjenning;
    kome i normal gjenge att
  • hente ut
    ta ut frå ein stad eller ei kjelde
    • dei vart henta ut frå den flaumramma dalen;
    • hente ut informasjon frå ferdsskrivaren
Artikkelside