Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 516 oppslagsord

stoff

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og gammelfransk; opprinnelig kanskje fra gresk

Betydning og bruk

fysisk materiale;
emne (1, 2);
substans (2)
Eksempel
- brennbart stoff;
- kjemiske stoffer
- - grunnstoff
  - råstoff
  - tilsetningsstoff
tøy (2, 1), klede (1, 2), tekstil (1
Eksempel
- det er et nydelig stoff i den dressen;
- vi kjøpte stoff til å sy en ny anorakk
- - blondestoff
  - kjolestoff
  - silkestoff
innhold i for eksempel fortelling, artikkel eller vitenskapelig arbeid;
materiale (2), tilfang
Eksempel
- han har stoff til flere romaner;
- gå igjennom stoffet på nytt
- - bakgrunnsstoff
  - kjendisstoff
  - sensasjonsstoff
anlegg (5);
to (1, 2)
Eksempel
- det er godt stoff i den gutten
narkotisk middel
Eksempel
- de misbruker stoff;
- hun går på stoff
bunnstoff til fartøy

Artikkelside

stoffe

verb

Betydning og bruk

stryke bunnstoff på fartøy

Artikkelside

antennelsestemperatur, antenningstemperatur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

temperatur (1) som et stoff blir antent ved

Artikkelside

webstoff, vebbstoff

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk web ‘vevd stoff’

Betydning og bruk

tykt og gult striestoff som blir brukt til forskjellig militært utstyr, som belter, ryggsekker og lignende

Artikkelside

vindstoff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vindtett stoff;

vindtøy

Eksempel

en jakke i vindstoff

Artikkelside

vektprosent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i kjemi: prosent av et stoff i en blanding eller løsning basert på vekt;

masseprosent

Eksempel

sand og pukk utgjør omtrent 70 vektprosent av betong

Artikkelside

velur

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra fransk; av latin villosus ‘lodden’

Betydning og bruk

vevd stoff i ull med ru overflate som ligner fløyel

Eksempel

sofa i velur;
en skjorte av velur

Artikkelside

snittmønster

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ferdiglaget papirmønster til å klippe tøy eller stoff etter;

jamfør snitt (, 5)

Artikkelside

tetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å tetne
Eksempel
- tetning av vinduene
stoff eller materiale til å tette med
Eksempel
- bruke sementmørtel til tetning

Artikkelside

vrangside

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

side som skal vende inn eller ned mot noe;
vrange (1);
motsatt rettside (1)
Eksempel
- vrangsiden av et stoff;
- vrangsiden av teppet;
- vrangsiden av kjolen
dårligste side (6);
negative trekk
Eksempel
- vrangsiden av byen;
- vise vrangsiden av sin karakter

Faste uttrykk

snu vrangsiden ut
være vrang (5) og vanskelig

Artikkelside

Nynorskordboka 596 oppslagsord

stoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk og gammalfransk; opphavleg kanskje frå gresk

Tyding og bruk

fysisk materiale;
emne (1, 2);
substans (2)
Døme
- eldfast stoff;
- kjemiske stoff
- - grunnstoff
  - råstoff
  - sprengstoff
tøy (2, 1), klede (1, 2), tekstil (1
Døme
- det er eit godt stoff i dressen;
- eg skal kjøpe stoff og sy nye puter til sofaen
- - bomullsstoff
  - gardinstoff
  - ullstoff
innhald i til dømes forteljing, artikkel eller vitskapleg arbeid;
materiale (2), tilfang
Døme
- ho har nok stoff til fleire avhandlingar;
- gå gjennom stoffet saman
- - bakgrunnsstoff
  - førstesidestoff
  - kulturstoff
anlegg (5);
to (2, 2)
Døme
- det er godt stoff i den jenta
narkotisk middel
Døme
- eg mistenkjer at dei bruker stoff;
- han gjekk på stoff i mange år
botnstoff til fartøy

Artikkelside

stoffe

stoffa

verb

Tyding og bruk

stryke botnstoff på fartøy

Artikkelside

webstoff, vebbstoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk web ‘vevd stoff’

Tyding og bruk

tjukt og gult striestoff nytta i ymist militært utstyr, som belte, ryggsekker og liknande

Artikkelside

vindstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vindtett stoff;

vindtøy

Døme

ei bukse av vindstoff

Artikkelside

velur

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin villosus ‘loden’

Tyding og bruk

vove stoff i ull med ru overflate som liknar fløyel

Døme

kjøpe sofa i velur;
teppet er av velur

Artikkelside

vektprosent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i kjemi: prosent av eit stoff i ei blanding eller ei løysning basert på vekt;

masseprosent

Døme

vektprosenten av tinn i bronse kan vere 20

Artikkelside

energidrikk, energidrykk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

drikk med stoff som gjev kroppen energi (1) og verkar oppkvikkande

Artikkelside

snittmønster

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ferdiglaga papirmønster til å klippe tøy eller stoff etter;

jamfør snitt (, 5)

Artikkelside

tetning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tetne
Døme
- tetning av røyrkoplingar
materiale eller stoff til å tette med
Døme
- bruke sementmørtel til tetning

Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

som ikkje er bunden eller festa til noko;
som har losna eller kan løysast lett
Døme
- rive seg laus;
- hunden er laus;
- ein sofa med lause puter;
- sjuåringen har fleire lause tenner;
- sleppe laus hestane
- brukt som adverb:
  ha håret laust;
  latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile;
i enkelte delar
Døme
- lause delar av huset kan ramle ned;
- skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
porøs, grisen, lite solid
Døme
- ein laus knute;
- laus grus;
- ein laus deig;
- eit laust handtrykk
- brukt som adverb:
  eit laust vove stoff
som ikkje er grundig;
upåliteleg
Døme
- eit laust overslag;
- laust snakk;
- lause rykte;
- ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
- vere laus og ledig;
- eit laust kjærleiksforhold
uhindra, ustyrleg
Døme
- det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus/laust
- ta til med dundrande lyd
  applausen braka laus/laust;
  uvêret braka laus/laust
- ta til med futt og fart
  turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
- ta fatt på
- gjere åtak på nokon
gå laus på
- gjere åtak på
  dei gjekk laus på ein parkert bil
- byrje med;
  ta fatt på
  skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
- fritt ut i lufta
  ho såg ut i lause lufta;
  han slo i lause lufta med paraplyen
- utan tilknyting til noko
  påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg

Artikkelside

Resultater per side: