Avansert søk

1119 treff

Bokmålsordboka 516 oppslagsord

stoff

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og gammelfransk; opprinnelig kanskje fra gresk

Betydning og bruk

  1. fysisk materiale;
    Eksempel
    • brennbart stoff;
    • kjemiske stoffer
  2. Eksempel
    • det er et nydelig stoff i den dressen;
    • vi kjøpte stoff til å sy en ny anorakk
  3. innhold i for eksempel fortelling, artikkel eller vitenskapelig arbeid;
    Eksempel
    • han har stoff til flere romaner;
    • gå igjennom stoffet på nytt
  4. Eksempel
    • det er godt stoff i den gutten
  5. narkotisk middel
    Eksempel
    • de misbruker stoff;
    • hun går på stoff
  6. bunnstoff til fartøy

stoffe

verb

Betydning og bruk

stryke bunnstoff på fartøy

syre 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sýra

Betydning og bruk

  1. stoff som smaker surt, virker etsende og som endrer fargen på basiske stoffer
    Eksempel
    • maursyre er en etsende syre;
    • en syre farger blå lakmus rød

ulltøy

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. stoff vevd av ull (1)
  2. klesplagg laget av ull

ull

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ull

Betydning og bruk

  1. hår på eller av sau (og visse andre dyr)
    Eksempel
    • klippe ulla av sauen
  2. garn, stoff eller plagg som er laget av ull (1)
    Eksempel
    • genseren er strikket i ull;
    • de anbefaler å kle seg med ull innerst
  3. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner masse av hår, tråder eller fibrer som ligner på ull (1)

Faste uttrykk

  • av samme ulla
    av samme (tvilsomme) slaget
    • de to partiene er av samme ulla
  • mye skrik og lite ull
    1. store anstrengelser uten nyttige resultater
      • på dugnaden var det mye skrik og lite ull, så de måtte gjøre alt arbeidet om igjen noen uker senere
    2. mye oppstyr uten særlig grunn
      • ryktene om at filmskuespilleren kom til bygda var mye skrik og lite ull

tidsskrift

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Zeitschrift

Betydning og bruk

trykt eller digital publikasjon som kommer ut med jevne mellomrom, og som i regelen inneholder stoff om ett enkelt fag eller emneområde
Eksempel
  • et vitenskapelig tidsskrift

stretch

substantiv hankjønn

Uttale

stretsj

Opphav

fra engelsk ‘strekk, elastisitet’

Betydning og bruk

  1. tøy av elastisk garn
    Eksempel
    • gensere i rød stretch
  2. tøyelighet i et stoff;
    Eksempel
    • buksa har god stretch;
    • genseren er sydd i et jerseystoff med mye stretch

vegetabil

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin; jamfør vegetabilsk

Betydning og bruk

stoff fra planteriket, brukt til mat, fôr eller lignende
Eksempel
  • dyrene ble fôret opp på vegetabiler

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute;
    • vi trenger et hardere materiale
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre;
      • vestlandet er hardest rammet av uværet
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurt valuta
    2. noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i

Nynorskordboka 603 oppslagsord

stoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk og gammalfransk; opphavleg kanskje frå gresk

Tyding og bruk

  1. fysisk materiale;
    Døme
    • eldfast stoff;
    • kjemiske stoff
  2. Døme
    • det er eit godt stoff i dressen;
    • eg skal kjøpe stoff og sy nye puter til sofaen
  3. innhald i til dømes forteljing, artikkel eller vitskapleg arbeid;
    Døme
    • ho har nok stoff til fleire avhandlingar;
    • gå gjennom stoffet saman
  4. Døme
    • det er godt stoff i den jenta
  5. narkotisk middel
    Døme
    • eg mistenkjer at dei bruker stoff;
    • han gjekk på stoff i mange år
  6. botnstoff til fartøy

stoffe

stoffa

verb

Tyding og bruk

stryke botnstoff på fartøy

filter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk filtre, opphavleg germansk; samanheng med filt

Tyding og bruk

  1. porøst stoff som væske eller gass blir send gjennom for å bli reinska for partiklar eller liknande
    Døme
    • sigarett med filter
  2. plate eller liknande som held tilbake eller dempar visse fargestrålar
  3. programvare som stoppar uynskt innhald
  4. i overført tyding: dempar, vern
    Døme
    • fortelje sanninga utan filter;
    • eit filter mot vondskapen

filt

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk vilt; samanheng med filter

Tyding og bruk

stoff av samanpressa ull eller andre fibrar

silisiumkarbid

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

svært hardt stoff som ein lagar med å hete opp kvarts og karbon (2 i ein elektrisk omn;

syre 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sýra

Tyding og bruk

  1. stoff som smaker surt, verkar etsande og som endrar fargen på basiske stoff
    Døme
    • ei etsande syre;
    • ei syre fargar blå lakmus raud
  2. sur myse;
    jamfør syreblande

lsd, LSD

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting for lysergsyredietylamid

Tyding og bruk

kjemisk framstilt, svært farleg narkotisk stoff som skiplar og fordreier sanseapparatet

forbrenne 1

forbrenna

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Tyding og bruk

  1. brenne opp
    Døme
    • tørr ved forbrenn lett;
    • karbonet har forbrunne til karbondioksid
  2. binde seg med eit anna stoff, særleg oksygen, i ein kjemisk prosess med varmeutvikling
    Døme
    • næringsstoffa forbrann i kroppen

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet

ulltøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stoff vove av ull (1)
  2. klesplagg laga av ull