Avansert søk

1096 treff

Bokmålsordboka 507 oppslagsord

stoff

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og, gammelfransk opphavlig kanskje; fra gresk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er (et) nydelig stoff i den dressen;
    • kjøpe stoff til ny anorakk;
    • kjolestoff
  2. Eksempel
    • brennbare stoffer;
    • kjemiske stoffer;
    • stoff, grunnstoff
  3. Eksempel
    • det er godt stoff i den gutten
  4. Eksempel
    • ha stoff til flere romaner, avisartikler;
    • nyhetsstoff
  5. bunnstoff til fartøy
  6. narkotisk middel
    Eksempel
    • gå på stoff;
    • (mis)bruke stoff

stoffe

verb

Betydning og bruk

stryke på bunnstoff på fartøy

sprengstoff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kjemisk stoff som en ved ytre påvirkning kan få til å eksplodere
    Eksempel
    • høyeksplosivt sprengstoff
  2. i overført betydning: omstridt emne;
    oppsiktsvekkende stoff (3)
    Eksempel
    • forslaget inneholdt en god del politisk sprengstoff

storrutete, storrutet

adjektiv

Betydning og bruk

med store ruter
Eksempel
  • et storrutete stoff

sinkklorid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forbindelse som sink (2 og klorid (1) lager, og som er et hvitt, svært hygroskopisk stoff

utgangsstoff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i kjemi: stoff (1) som blir brukt ved igangsetting av en prosess;

utkok

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stoff utvunnet ved koking i væske;
Eksempel
  • et utkok av furunåler

utenriksstoff, utariksstoff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stoff (3) i avis eller annet medium som handler om utenrikspolitikk

utfelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å utfelle;
    det å skille ut stoff i en væske i fast form
    Eksempel
    • utfelling av jern og kobber i vannledningene
  2. stoff som har blitt utfelt
    Eksempel
    • utfellingene avleiret seg i bunnen av karet

utfelle

verb

Betydning og bruk

få stoff som er oppløst i en væske, til å skille seg ut i fast form;
Eksempel
  • kalken utfelles og avleires i rørene

Nynorskordboka 589 oppslagsord

stoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk og, gammalfransk; opphavleg kanskje frå gresk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eldfaste stoff;
    • kjemiske stoff
  2. Døme
    • det er godt stoff i den jenta
  3. Døme
    • det er godt stoff i dressen;
    • kjøpe stoff til nye gardiner
  4. innhald (i forteljing, emne);
    Døme
    • ha stoff til fleire avhandlingar, romanar
  5. narkotisk middel
    Døme
    • gå på stoff;
    • (mis)bruke stoff

stoffe

stoffa

verb

Tyding og bruk

stryke botnstofffartøy

papir

substantiv inkjekjønn

Opphav

seint norrønt pappir, gjennom lågtysk og latin; frå gresk papyros

Tyding og bruk

  1. stoff av samanfiltra, valsa, tynne fibrar
  2. blad eller ark til å skrive, teikne eller trykkje noko på, eller til å pakke noko inn i
    Døme
    • ho skreiv handlelista ned på eit papir;
    • han pakka bøkene inn i papir
  3. Døme
    • aksjane vart rekna som sikre papir
  4. noko som er trykt eller skrive;
    Døme
    • dei trykte opp papira til årsmøtet;
    • dei etterlatne papira til forfattaren;
    • leite i papira på pulten
  5. offisielt dokument;
    Døme
    • falske papir;
    • politiet tok alle papira deira

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • eit dårleg papir
    ein person som har dårleg rykte eller omdøme
    • den nye partnaren hennar viste seg å vere eit dårleg papir
  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • få ned på papiret
    skrive ned
    • eg må få ned denne tanken på papiret før eg gløymer han
  • gullkanta papir
    (etter engelsk gilt-edged paper) sikkert og gjerne statsgarantert verdipapir som gjev stor forteneste
  • ha/få papir på
    ha eller få gyldig dokument på noko
    • ho hadde gyldige papir på opphald;
    • dei fekk papir på kompetansen
  • på papiret
    i teorien
    • på papiret er dette ein god plan, men han lèt seg ikkje gjennomføre
  • stein, saks, papir
    leik eller spel mellom to personar der begge samstundes med handa viser teikn for stein, saks eller papir, og kvart teikn vinn over eit av dei to andre moglege teikna
    • dei avgjorde saka med ein runde stein, saks, papir

sprengstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kjemisk stoff som ein ved ytre påverknad kan få til å eksplodere
    Døme
    • høgeksplosivt sprengstoff
  2. i overført tyding: ømtolig emne;
    oppsiktsvekkjande stoff (3)
    Døme
    • det var ein god del politisk sprengstoff i dette framlegget

sinkklorid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sambinding som sink og klorid (1) lagar, og som er eit kvitt, svært hygroskopisk stoff

utluting 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

uttrekking av løyselege stoff i væske som er tilsett lut eller andre løysingsmiddel;
det å lute ut

trekk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trekkje

Tyding og bruk

  1. det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
    Døme
    • trekket i motoren
  2. det at dyr, fuglar eller insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk;
    jamfør trekkfugl
    Døme
    • eit trekk av gås
  3. noko som dreg eller haler noko framover
    Døme
    • trekket var ute av drift
  4. val eller handling til eiga føremon;
    Døme
    • vente på neste trekk frå motparten;
    • finne eit lurt trekk;
    • gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
  5. noko som kjenneteiknar noko;
    Døme
    • eit karakteristisk trekk ved nokon;
    • eit ansikt med reine trekk;
    • eit viktig trekk ved utviklinga;
    • spreidde trekk frå kulturlivet
  6. måte å leggje fram noko på
    Døme
    • skildre noko i grove trekk;
    • eg kan berre historia i korte trekk
  7. det å trekkje frå eller setje ned;
    Døme
    • få trekk i løna;
    • skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekkjer og vernar;
    Døme
    • setje nytt trekk på sofaen;
    • miste trekket på paraplyen

utanriksstoff, utariksstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stoff i avis eller anna medium som handlar om utanrikspolitikk

utfelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å felle ut;
    det å skilje ut stoff i ei væske i fast form
    Døme
    • elektrolytisk utfelling av nikkel
  2. stoff som har vorte felt ut
    Døme
    • bassenget var fullt av utfellingar

utanriksredaktør, utariksredaktør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

redaktør (1) som er ansvarleg for stoff om utanrikspolitikk i avis eller anna medium