Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

stillstand

substantiv hankjønn

Opphav

av stille (2 og stand (1

Betydning og bruk

det å stå stille, stans i utvikling eller lignende;
Eksempel
  • stillstand i næringslivet
Artikkelside

gro mose på

Betydning og bruk

være ubevegelig altfor lenge;
være utdatert eller preget av stillstand;
Se: mose
Eksempel
  • har du tenkt å sitte der til det gror mose på deg?
  • et ord som det var begynt å gro mose på
Artikkelside

på beina

Betydning og bruk

Se: bein
  1. oppe og i aktivitet;
    ute av senga
    Eksempel
    • hele huset var på beina klokka seks
  2. frisk etter sykdom
    Eksempel
    • være på beina etter en kraftig forkjølelse
  3. i gang etter stillstand;
    i virksomhet
    Eksempel
    • stable en kriserammet økonomi på beina igjen
Artikkelside

mose 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mosi; beslektet med myr

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for tre rekker (1 av små sporeplanter uten røtter og ledningsvev
    Eksempel
    • tette veggene med mose
  2. Eksempel
    • sette seg ned i den myke mosen

Faste uttrykk

  • gro mose på
    være ubevegelig altfor lenge;
    være utdatert eller preget av stillstand
    • har du tenkt å sitte der til det gror mose på deg?
    • et ord som det var begynt å gro mose på
  • ugler i mosen
    noe mistenkelig;
    noe som ikke stemmer
Artikkelside

bein 1, ben 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bein; jamfør dansk ben

Betydning og bruk

  1. del av et skjelett (1) hos menneske eller dyr;
    Eksempel
    • beina i kroppen;
    • lammekjøtt med bein
  2. knokkel med kjøttrester på;
    Eksempel
    • kaste et bein til hunden
  3. Eksempel
    • redskaper av bein
  4. kroppsdel som brukes til å gå med;
    kroppsdel fra hofte til fotblad hos menneske
    Eksempel
    • alle insekter har tre par bein;
    • ha lange bein;
    • brekke beinet;
    • stå på ett bein
  5. noe som (i form og funksjon) ligner et bein (1, 4)

Faste uttrykk

  • armer og bein
    • voldsom bevegelse med armer og bein
      • det var mye armer og bein i 1500-meterfeltet
    • travel, oppjaget aktivitet
      • det ble mye armer og bein og høylytt diskusjon;
      • det har vært litt armer og bein for den nye regjeringen
  • bare skinn og bein
  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • flere bein å stå på
    mer enn én måte å skaffe seg inntekter på
    • sauebonden kjøpte seg sjark for å ha flere bein å stå på
  • få bein å gå på
    om penger eller andre goder: forsvinne fort
    • feriepengene fikk bein å gå på
  • få et bein innenfor
    få innpass
  • gjennom marg og bein
    inn til det innerste (så det gjør vondt)
    • skriket gikk gjennom marg og bein
  • ha beina på jorda
    være realistisk, jordnær
  • ikke sette sine bein …
    med stedsadverbial: ikke dra til eller være (på et bestemt sted)
    • der vil jeg ikke sette mine bein mer
  • komme ned på beina
    komme seg ut av en vanskelig situasjon på en god måte
    • partiet kom ned på beina i denne saken også
  • mange om beinet
    mange som konkurrerer om noe
  • med begge beina
    uten forbehold;
    fullt og helt
    • et regime som står med begge beina i en blodig borgerkrig
  • med ett bein i hver leir
    med sympatier for begge parter
  • med halen mellom beina
    som viker unna;
    skamfull, engstelig
    • stikke av med halen mellom beina
  • på beina
    • oppe og i aktivitet;
      ute av senga
      • hele huset var på beina klokka seks
    • frisk etter sykdom
      • være på beina etter en kraftig forkjølelse
    • i gang etter stillstand;
      i virksomhet
      • stable en kriserammet økonomi på beina igjen
  • skjære til beinet
    redusere så mye det går an
    • antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
  • slå beina vekk under
    fjerne grunnlaget for
    • oppdagelsen slo beina vekk under alle tidligere teorier
  • stå med det ene beinet i graven
    være døden nær
  • stå opp med det gale beinet først
    være morgengretten;
    være i dårlig humør
  • stå på egne bein
    klare seg selv;
    være (økonomisk) uavhengig
  • ta beina fatt
    • begynne å gå
      • turforslag som skal inspirere oss til å ta beina fatt
    • legge på sprang
      • tyvene tok beina fatt
  • ta beina på nakken
    skynde seg, flykte av sted
  • ta til beins
    løpe sin vei
  • til beins
    med adjektiv: som går på den måten som adjektivet forteller
    • være dårlig til beins;
    • lett til beins;
    • skrøpelig til beins;
    • en fotballspiller som er kjapp til beins;
    • ungdom som er raske til beins
Artikkelside

dødvann, dødvatn

substantiv intetkjønn

Opphav

i betydning 2 etter engelsk dead water

Betydning og bruk

  1. (farvann med) ferskt eller brakt vann oppå salt vann slik at det oppstår styrevansker for skip
    Eksempel
    • fartøyet tar dødvann
  2. i overført betydning: stillstand, stagnasjon
    Eksempel
    • saken ligger i dødvann
Artikkelside

stagnere

verb

Opphav

fra latin av stagnum ‘stillestående vann’

Betydning og bruk

vise stillstand, gå i stå
Eksempel
  • utviklingen er i ferd med å stagnere;
  • byens vekst har stagnert;
  • stagnere som kunstner
Artikkelside

stagnasjon

substantiv hankjønn

Opphav

se stagnere

Betydning og bruk

stillstand, stans i utvikling eller lignende
Eksempel
  • stagnasjon i næringslivet;
  • økonomisk stagnasjon
Artikkelside

bakevje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. (stillere) strøm (i elv eller større bekk) som på grunn av naturlig hindring skjærer ut fra hovedstrømmen og bøyer tilbake
    Eksempel
    • båten ble liggende i en bakevje
  2. vik, krok med bakevje (1)
  3. i overført betydning: stagnert tilstand, utvikling;
    Eksempel
    • havne i en bakevje;
    • en økonomisk bakevje
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

stillstand

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av stand (1

Tyding og bruk

det å stå still (2, 1);
stogg i ei utvikling eller liknande
Døme
  • våpenstillstand;
  • stillstand i næringslivet
Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
    fate
    Døme
    • ta tauet;
    • ho tok hardt i guten;
    • ta boka frå bordet;
    • han tek fram koppane;
    • du må ta veska opp frå golvet
  2. fange;
    få tak i
    Døme
    • ta laksen i garn;
    • ho tok fisk på snøre;
    • dei har teke tjuven;
    • ta nokon til fange
  3. eigne til seg;
    skaffe, hente;
    krevje;
    stjele
    Døme
    • ta lærdom av noko;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut av banken;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • banken tok høg rente;
    • ta 650 kroner for turen;
    • ta lommeboka frå nokon
  4. få makt over;
    tvinge til seg;
    erobre
    Døme
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • generalane har teke makta i landet;
    • dei tok over styret;
    • ta roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne fleire gonger
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • vi skal ta grisen i morgon
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Døme
    • nabohuset tek sola;
    • han tok luven frå konkurrentane;
    • ta blindtarmen
  7. føre inn i ein ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Døme
    • sinnet tok han;
    • gråten tek henne
  8. kome borti;
    røre, nå
    Døme
    • ikkje ta på den nymåla veggen!
    • ta seg på kneet;
    • det gjer vondt å ta på såret;
    • vatnet er for varmt å ta i;
    • ho tok varsamt på handa hans;
    • ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
    • flyet tek bakken;
    • dei tok land lengst mot nord;
    • bordet tok i veggen
  9. verke på ei overflate;
    kjennast, merkast;
    røyne
    Døme
    • høvelen tek dårleg;
    • dei nye skoa tek over rista;
    • vinden tok godt;
    • det tek i knea;
    • sjukdomen tok på han;
    • arbeidet tek på kreftene
  10. føre til eit visst resultat;
    lage
    Døme
    • ta knekken på nokon
  11. gjere ei oppgåve;
    lage;
    fotografere
    Døme
    • ta oppvasken;
    • ta ei avskrift;
    • ho tok eit bilete
  12. ha evne til å greie;
    meistre
    Døme
    • båten tek sjøen lett
  13. vinne, oppnå
    Døme
    • ta gullmedalje;
    • ta stikk
  14. bruke
    Døme
    • ta noko som mønster;
    • dei tok tida til hjelp;
    • ta noko i bruk
  15. velje mellom fleire alternativ;
    plukke ut
    Døme
    • eg tek den grå dressen;
    • han tok parti for dei svake;
    • ta nokon som vitne;
    • ta nokon i lære
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
    Døme
    • ta tran;
    • ho tek seg ein matbit
  17. Døme
    • ta temperaturen;
    • skreddaren tok mål
  18. ha ei viss utstrekning i tid eller rom
    Døme
    • det tok lang tid;
    • møblar som tek stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Døme
    • spannet tek to liter;
    • ferja kan ta 80 bilar
  20. gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • han tok trappa i eitt byks;
    • ho tek båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • ta toget;
    • dei tok bussen til byen
  21. reagere eller oppfatte på ein viss måte;
    forstå, tolke
    Døme
    • han tok det bra;
    • dei tok det med fatning;
    • dei tek det tungt;
    • ta noko på alvor;
    • du tek feil;
    • ta noko bokstavleg;
    • ta nokon med det gode;
    • ho tok forklaringa raskt;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
  22. brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
    setje i verk ei viss handling
    Døme
    • ta mot til seg;
    • ta seg saman;
    • ta til vitet;
    • ta ordet;
    • ta ei avgjerd;
    • ta sjansen;
    • ta til nåde;
    • ta i eid;
    • ta ansvaret for noko;
    • ta skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta hemn;
    • ta avskil;
    • ta eksamen;
    • ta seg ein tur;
    • ta seg til noko;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
    utvikle
    Døme
    • ta form;
    • ta koking;
    • ta eld;
    • treet har teke skade av tørken;
    • ta ende
  24. brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
    Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
  25. i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
    krevje ei viss form av eit tilknytt ord
    Døme
    • eit verb som tek objekt;
    • nokre verb tek dativ på tysk

Faste uttrykk

  • ta att
    • nå att;
      innhente;
      ta igjen (1)
      • dei tok meg att i bakken
    • gjere motstand;
      hemne;
      ta igjen (2)
      • han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
    • rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta igjen (3)
      • ta att det tapte
  • ta av
    • fjerne (frå)
      • ta av loket;
      • ho tok av kåpa;
      • lensmannen vart teken av saka
    • gje ly, gje livd;
      live (4, 1)
      • ta av for vinden
    • spakne
      • vinden tok av utover dagen
    • gå ned i vekt
      • han har teke av i det siste
    • byrje å stige kraftig;
      nå store høgder
      • salet av el-bilar har teke av
    • leggje til side;
      halde av;
      reservere
      • ta av ei vare til nokon
    • lette frå bakken
      • flyet tok av
    • vike av frå ei retning
      • dei har teke av frå hovudvegen
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    • snakke alvorleg med
      • mora tok guten for seg
    • forsyne seg godt
      • han tek for seg av godsakene
    • ha som emne;
      drøfte
      • boka tek for seg historia til menneska
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta igjen
    • nå igjen;
      innhente;
      ta att (1)
      • ho tok dei igjen i bakken
    • gjere motstand;
      hemne
      • han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
    • rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta att (3)
      • ta igjen for mange år med stillstand i næringa
  • ta imot
    • fange opp;
      motta
      • ho tek imot ballen;
      • ta imot helsinga
    • ynskje velkomen (og sleppe inn)
      • ta imot gjestene
    • finne seg i å få
      • han tek imot mykje kjeft
  • ta med
    • føre med seg;
      la få vere med
      • ho tok med seg sekken;
      • ta med barna til byen
    • inkludere i ein heilskap;
      ta omsyn til;
      rekne med
      • ho har teke med seg mange erfaringar
  • ta opp
    • gje plass til (på skule)
      • ta opp studentar
    • skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    • leggje fram (ei sak eller liknande);
      fremje
      • ta opp saka til drøfting;
      • ta opp problema
    • gjere opptak av lyd eller bilete
  • ta over
    • ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
      • dei skal ta over butikken
    • ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
      • ta over som finansminister
    • kome i staden for
      • asfalt tok over for grus på vegane
  • ta på
    føre med seg slit og strev;
    tære på;
    røyne
    • det tek på å drive butikk aleine
  • ta på seg
    • kle på seg
    • vere villig til å ta ansvar for
      • ta på seg ei oppgåve
  • ta seg
    bli drektig
    • hoppa tok seg
  • ta seg av
    • gjere, utføre
      • ho tok seg av førebuingane
    • ha omsorg for
      • ta seg av gamle og sjuke
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i;
    finne feste
    • han måtte ta seg for med handa
  • ta seg fram
    flytte seg framover
    • ta seg fram i ukjent lende
  • ta seg inn
    • kome seg inn
      • nokon hadde teke seg inn i bygget
    • få igjen krefter;
      samle seg
      • det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
  • ta seg opp
    • bli betre;
      rette seg
    • bli sterkare;
      auke
      • vinden tek seg opp
  • ta seg til
    (byrje å) gjere;
    gå i gang
    • kva skal eg ta meg til?
  • ta seg ut
    • drive seg til det ytste
    • arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
      synast
      • dette tek seg dårleg ut
  • ta til
    byrje
    • det tok til å mørkne
  • ta ut
    • hente ut (gode, verdi eller liknande)
      • ta ut pengar;
      • ho har teke ut ferie i juli
    • velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
      • ta ut laget
    • skaffe offentleg kunngjering om
      • ta ut separasjon;
      • ta ut tiltale
Artikkelside

mose 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mosi; samanheng med myr

Tyding og bruk

  1. samnemning for tre rekkjer (1 av små sporeplanter utan røter og leiingsvev
    Døme
    • tette veggene med mose
  2. Døme
    • setje seg ned i den mjuke mosen

Faste uttrykk

  • gro mose på
    vere urørleg altfor lenge;
    vere utdatert eller prega av stillstand
    • eg kan ikkje bli her til det gror mose på meg!
    • det kjem til å gro mose på denne saka før ho kjem på trykk
  • ugler i mosen
    noko mistenkjeleg;
    noko som ikkje stemmer
Artikkelside

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Tyding og bruk

  1. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim igjen;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på same staden;
    Døme
    • halde igjen;
    • ho lever igjen etter at mannen døydde;
    • etle igjen noko;
    • bli verande igjen
  3. på ny;
    Døme
    • byrje på skulen igjen;
    • gjere noko om igjen
  4. brukt om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt;
    Døme
    • få igjen noko ein har lånt vekk;
    • byggje kyrkja opp igjen etter brannen;
    • finne igjen noko ein har mista;
    • friskne til igjen;
    • kjenne igjen ein gammal klassekamerat
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og liknande;
    Døme
    • lat igjen døra!
    • knyt igjen sekken!
    • skispora fauk fort igjen
  6. brukt for å vise at noko er gjeve som vederlag, er late tilbake eller er til rest;
    Døme
    • ha noko igjen for bryet;
    • dette skal du ha igjen!
    • det er litt igjen i flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    gong på gong;
    opp att og opp att
    • dei gjorde den same feilen igjen og igjen
  • sitje igjen
    bli tilbake etter skuletid som straff
  • ta igjen
    • nå igjen;
      innhente;
      ta att (1)
      • ho tok dei igjen i bakken
    • gjere motstand;
      hemne
      • han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
    • rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta att (3)
      • ta igjen for mange år med stillstand i næringa
Artikkelside

bein 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bein

Tyding og bruk

  1. del av eit skjelett (1) hos menneske eller dyr;
    Døme
    • brusk og bein;
    • det er mykje bein i sild
  2. Døme
    • kaste eit bein til hunden
  3. emne av bein (1, 1)
    Døme
    • eit knivskaft av bein
  4. lem til å gå med;
    ganglem frå hofte til fotblad hos menneske
    Døme
    • insekt med tre par bein;
    • ha lange bein;
    • brekke beinet;
    • stå på eitt bein
  5. noko som (i form og funksjon) liknar eit bein (1, 4)

Faste uttrykk

  • armar og bein
    • svært mykje bruk av armar og bein
      • det er mykje armar og bein på bana når 6-åringane spelar handball
    • travel, oppjaga verksemd
      • det er litt armar og bein for tida med tilsette som skal lære mykje nytt
  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • berre skinn og bein
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • fleire bein å stå på
    meir enn éin måte å skaffe seg utkome på
    • verksemda treng fleire bein å stå på
  • få bein å gå på
    om pengar eller andre gode: bli fort borte
    • dei varme skillingsbollane fekk bein å gå på
  • få eit bein innanfor
    få innpass
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein
  • ha beina på jorda
    vere realistisk, jordnær
  • ikkje beinet
    ikkje nokon ting
  • ikkje setje sine bein …
    med stadadverbial: ikkje dra til eller vere (på ein viss stad)
    • han hadde ikkje sett sine bein på garden på fleire år
  • kome ned på beina
    kome seg ut av ei knipe på ein god måte
  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • med begge beina
    utan atterhald;
    fullt og heilt
    • hoppe i det med begge beina
  • med eitt bein i kvar leir
    med forståing for eller tilhøyrsel til begge partar
  • med halen mellom beina
    som vik unna;
    skamfull, engsteleg
    • stikke av med halen mellom beina
  • på beina
    • oppe og i aktivitet;
      ute av senga
      • ho var på beina og påkledd klokka sju
    • frisk etter sjukdom
      • ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
    • i gang etter stillstand;
      i verksemd
      • korpset er på beina att
  • skjere til beinet
    ta bort eller redusere så mykje som råd
    • budsjettet er skore til beinet
  • slå beina vekk under
    fjerne grunnlaget for
    • tollen på matimport vil slå beina vekk under mange bønder
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå opp med det galne beinet først
    vere morgongretten;
    vere i dårleg humør
  • stå på eigne bein
    klare seg sjølv;
    vere (økonomisk) uavhengig
  • ta beina fatt
    • byrje å gå
      • bilvegen er stengd, så folk må ta beina fatt
    • leggje på sprang
      • tjuvane tok beina fatt og sprang til skogs
  • ta beina på nakken
    skunde seg;
    flykte av stad
  • ta til beins
    springe sin veg
  • til beins
    med adjektiv: som går på den måten som adjektivet fortel
    • vere dårleg til beins;
    • kjapp til beins;
    • svak til beins;
    • han er ikkje så god til beins lenger
Artikkelside

ta igjen

Tyding og bruk

Sjå: igjen, ta
  1. nå igjen;
    innhente;
    Døme
    • ho tok dei igjen i bakken
  2. gjere motstand;
    hemne
    Døme
    • han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
  3. rette opp, bøte på;
    kompensere;
    Døme
    • ta igjen for mange år med stillstand i næringa
Artikkelside

gro mose på

Tyding og bruk

vere urørleg altfor lenge;
vere utdatert eller prega av stillstand;
Sjå: mose
Døme
  • eg kan ikkje bli her til det gror mose på meg!
  • det kjem til å gro mose på denne saka før ho kjem på trykk
Artikkelside

på beina

Tyding og bruk

Sjå: bein
  1. oppe og i aktivitet;
    ute av senga
    Døme
    • ho var på beina og påkledd klokka sju
  2. frisk etter sjukdom
    Døme
    • ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
  3. i gang etter stillstand;
    i verksemd
    Døme
    • korpset er på beina att
Artikkelside

bakevje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (stillare) straum (i elv eller større bekk) som på grunn av naturleg hindring skjer ut frå hovudstraumen og bøyer attende;
    Døme
    • båten vart liggjande i ei bakevje
  2. vik, krok med bakevje (1)
  3. i overført tyding: stagnert tilstand, utvikling;
    Døme
    • laget har hamna i ei bakevje;
    • ei politisk bakevje
Artikkelside

daudvatn, dødvatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 2 etter engelsk dead water

Tyding og bruk

  1. vanskeleg farvatn der ferskvatn ligg oppå saltvatn
    Døme
    • fartøyet kom seg ikkje ut or daudvatnet
  2. i overført tyding: stillstand, stagnasjon
    Døme
    • saka ligg i daudvatn
Artikkelside
Side 1 av 2