Avansert søk

59 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

sti 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stía femininum

Betydning og bruk

bare i sammensetninger: innhegning
Eksempel
  • gjøsti, svinesti

sti 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stígr; beslektet med stige (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • det gikk en tydelig sti over fjellet;
  • skogsti, krøttersti

Faste uttrykk

  • holde sin sti ren
    opptre uangripelig

sti 3

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig beslektet med stige (2 egentlig ‘hevelse’

Betydning og bruk

kvise på øyelokksranden

holde sin sti ren

Betydning og bruk

(etter Sal 119,9) opptre uangripelig;
Sjå: ren, sti

driftevei

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sti som er tråkket opp av drifter av husdyr;
vei for drift av husdyr
Eksempel
  • stien over fjellet er en gammel driftevei

bane 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra middeltysk , av bane ‘vei, lysning’

Betydning og bruk

  1. vei, linje (8), strekning anlagt for å komme fram, særlig om trafikk
    Eksempel
    • bilen kom over i feil bane;
    • du har fri bane
  2. Eksempel
    • ta banen til jobb hver morgen
  3. linje (8) av bevegelse
    Eksempel
    • gå i bane rundt jorda;
    • den ballistiske banen til et prosjektil
  4. i overført betydning: vei eller sti til å følge i tankene
    Eksempel
    • tenke i nye baner
  5. livsvei, karriere (1)
    Eksempel
    • velge den akademiske banen;
    • havne på kriminell bane som ungdom
  6. oppmerket (del av) idrettsplass;
    særlig oppmerket spor (1) som utøveren skal holde seg i
    Eksempel
    • fotballspillerne løp ut på banen;
    • den norske skøyteløperen trakk indre bane
  7. den delen av et dekk (2) som ligger mot veien
  8. om papir, tapet og lignende: det stykket av en rull (2) som når fra tak til gulv
    Eksempel
    • vi trenger 20 baner for å tapetsere stua

Faste uttrykk

  • bringe på bane
    nevne, ta opp som samtaletema
  • i lange baner
    i store mengder
  • på banen
    med der noe skjer
    • statsråden kom på banen med ganske sterke uttalelser

krøttersti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sti som er opptråkket av krøtter (1)
  2. dårlig vei

geitesti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sti etter geiter

nærområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. område som ligger i nærheten av der en bor
    Eksempel
    • kjenne hver sti og vei i nærområdet
  2. større område som grenser opp til en annen region eller et annet land

stimann

substantiv hankjønn

Opphav

av sti (2

Betydning og bruk

om eldre forhold: landeveisrøver

Nynorskordboka 28 oppslagsord

sti 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stía f

Tyding og bruk

berre i samansetningar: inngjerding
Døme
  • svinesti

sti 2, stig 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stígr; samanheng med stige (2

Tyding og bruk

  1. smal (gang)veg;
    • gangsti;
    • krøtersti;
    • sykkelsti;
    • det går ein sti over fjellet
  2. etter Sal 119,9:

Faste uttrykk

  • halde stien sin rein
    te seg ulasteleg

sti 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å stie;

stie

stia

verb

Opphav

norrønt stía ‘setje i sti (I)'

Tyding og bruk

gjere det faste dagsarbeidet i fjøset;
gje dyra fôr

halde stien sin rein

Tyding og bruk

te seg ulasteleg, vere lytelaus;
Sjå: rein, sti

natursti, naturstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sti som går gjennom eit naturområde
  2. tilrettelagd løype i område med naturfenomen som er verd å sjå

boste 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bu(r)sti; samanheng med bust

Tyding og bruk

slepe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. slepeveg
    Døme
    • tømmerslepe

løype 1

substantiv hokjønn

Opphav

av løype (4

Tyding og bruk

  1. veg eller sti med tydelege skispor
    Døme
    • gå opp løype;
    • preparerte løyper;
    • rope ‘løype’ for å be om fri bane i skisporet
  2. oppmerkt veg for terrengløp
    Døme
    • ei krevjande løype
  3. bratt stad der ein renner tømmer nedover
  4. i overført tyding: forløp, prosess, utvikling
    Døme
    • desse prosjekta ligg først i løypa

varde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt varði; samanheng med var (3

Tyding og bruk

  1. endereist stein;
    opplødde steinar som merkjer av ein fjelltopp, sti og liknande
    Døme
    • følgje vardane innover vidda