Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
stander
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
,
opprinnelig
omlaging av
standart
Betydning og bruk
trekantet flagg, brukt som signalflagg eller kommandotegn
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av eldre
stande
‘stå’,
jamfør
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
forfatning
(1)
, tilstand
;
orden
Eksempel
bilen er i kjørbar
stand
;
badet er i dårlig
stand
sosial rang,
status
(1)
Eksempel
i hans stand og stilling
;
gifte seg under sin stand
i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
Eksempel
fuglehunden fikk
stand
etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg
;
i ord som
avstand
,
oljestand
,
motstand
og
vannstand
etterledd som karakteriserer
sivilstand
;
i ord som
ektestand
,
frøkenstand
og
ungkarsstand
Faste uttrykk
få/stelle/lage i stand
lage til, organsiere
;
ordne
de fikk i stand et stort selskap
;
han stelte i stand til jul
;
de lagde i stand en utstilling
gjøre seg i stand
gjøre seg klar
;
forberede seg
jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen
;
skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
holde stand
ikke gi etter eller svikte
;
stå fast
soldatene holdt stand mot angrepet
;
regnværet holder stand ut uka
komme i stand
bli organisert eller arrangert
våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
sette/gjøre i stand
få i orden
;
ordne, reparere
de satte i stand hagen
;
hun gjorde i stand rommene
være i stand til
ha krefter eller makt til
;
orke, makte
;
greie
du må være i stand til å løfte bagasjen din selv
;
hun var ikke i stand til å komme på jobb
være ute av stand til
ikke ha krefter eller makt til
;
ikke makte, ikke orke
han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside
stand
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
stand, stænd
Opphav
fra
engelsk
;
samme opprinnelse som
stand
(
1
I)
Betydning og bruk
plass eller bord for utstilling, informasjon og salg
Eksempel
firmaet hadde egen
stand
på utstillingen
;
foreningen har
stander
der medlemmer deler ut informasjonsmateriell
Artikkelside
ligger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brukt som etterledd i sammensetninger: person som ligger
i ord som
uteligger
noe som ligger i ro,
for eksempel
en stein
eller
en bjelke
som etterledd i ord som
tverrligger
vannrett
borehull
;
til forskjell fra
stander
Artikkelside
Nynorskordboka
1
oppslagsord
stander
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
opphavleg
omlaging av
standart
Tyding og bruk
trekanta flagg, brukt som signalflagg eller kommandoteikn
Artikkelside