Bokmålsordboka
standart
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en standart | standarten | standarter | standartene |
Opphav
fra tysk; samme opprinnelse som standard (1Betydning og bruk
militær fane (1);
Eksempel
- standartene blafret i vinden