Avansert søk

167 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

stål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

penger, gryn (4)

stål 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stál

Betydning og bruk

  1. stabel, tett lag;
  2. rom til høy eller korn;
    Eksempel
    • stålet var tomt

stål 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stál, opprinnelig ‘noe stivt og hardt’, beslektet med stag

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for jernlegeringer en kan smi (1)
    Eksempel
    • rustfritt stål;
    • en økseegg er av stål;
    • bærebjelker av stål
  2. del av gjenstand eller redskap av stål (2, 1);
    jamfør skøytestål

Faste uttrykk

  • bløtt/mykt stål
  • ha nerver av stål
    være kald og rolig uansett påkjenning
  • vilje av stål
    sterk vilje
    • en gutt med vilje av stål;
    • hun har vilje av stål

fjær 2, fjør 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tysk Feder

Betydning og bruk

  1. elastisk konstruksjon (som del av maskineri og ofte av stål)
    Eksempel
    • fjærene i madrassen;
    • han satt spent som en fjær;
    • bilen kommer med nye støtdempere og fjærer
  2. kant i smalsiden av en fjøl eller lignende til å felle inn i en renne i en annen fjøl;
    jamfør not (2
    Eksempel
    • gulvbord med not og fjær

ha nerver av stål

Betydning og bruk

være kald og rolig uansett påkjenning;

bløtt/mykt stål

Betydning og bruk

T-jern

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skipsplate

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plate av jern eller stål som danner skrog (2) på et skip
Eksempel
  • måle korrosjon i skipsplatene

vilje av stål

Betydning og bruk

sterk vilje;
Se: stål
Eksempel
  • en gutt med vilje av stål;
  • hun har vilje av stål

valse 2

verb

Opphav

fra tysk av samme opprinnelse som I vals

Betydning og bruk

  1. bearbeide, behandle med valse (1
    Eksempel
    • valse jern;
    • valse ut stål til plater;
    • valse en plen, vei
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • valse over/ned
    meie ned;
    overkjøre fullstendig;
    beseire
    • de valset over motstanderlaget;
    • hun valset ned argumentene deres

Nynorskordboka 83 oppslagsord

stål 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stál

Tyding og bruk

  1. tett samanpakka lag;
  2. rom til høy eller korn;
    Døme
    • stålet var tomt

stål 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stál, opphavleg ‘noko stivt og hardt’; samanheng med stag

Tyding og bruk

  1. samnemning for jernlegeringar som ein kan smi (1)
    Døme
    • rustfritt stål;
    • ei øksegg er av stål;
    • berebjelkar av stål
  2. del av gjenstand eller reiskap av stål (2, 1);
    jamfør skeisestål
    Døme
    • skifte stålet i dreiebenken
  3. pengar, gryn (5)

Faste uttrykk

  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • mjukt stål
  • vilje av stål
    sterk vilje
    • ein gut med vilje av stål;
    • ho har vilje av stål

gummikledd

adjektiv

Tyding og bruk

dekt av gummi;
jamfør kle (3)
Døme
  • skaftet på hammaren var av gummikledd stål

T-jern, T-jarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skipsplate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plate av jern eller stål som dannar skrog (2) på eit skip
Døme
  • klinke skipsplater saman

anløpe, anlaupe

anløpa, anlaupa

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. om fartøy: gå innom, stoppe ved
    Døme
    • ferja anløper kaia
  2. om metall: endre seg på overflata;
  3. varme opp att herda stål for å gjere det seigare og meir strekkfast;

stålfjør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • spent som ei stålfjør
    stivna (av redsel eller spenning)
    • han sat spent som ei stålfjør og lytta

stridshanske

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: hanske av stål eller solid lêr som vart brukt i strid

Faste uttrykk

  • kaste stridshansken
    yppe til strid

skruestikke, skrustikke

substantiv hokjønn

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

reiskap av stål til å skru fast eit arbeidsstykke i

Faste uttrykk

  • som i ei skruestikke
    heilt fast
    • ho satt fast som i ei skruestikke

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opphavleg ‘sene’

Tyding og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
    Døme
    • skade ein nerve
  2. i botanikk: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
  3. kjerne i noko;
    Døme
    • nerven i framlegget er kravet om jamstilling
  4. Døme
    • det er nerve i romanen;
    • det var nerve i spelet hans

Faste uttrykk

  • gå på nervane
    irritere nokon sterkt
    • den høge musikken går meg på nervane
  • ha frynsete/tynnslitne nervar
    vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
    • opplevinga gav meg frynsete nervar;
    • dei fekk tynnslitne nervar av den vanskelege jobben
  • ha nervar
    vere nervøs
    • ho hadde nervar før talen
  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • ha sterke nervar
    ikkje lide av nervøsitet
  • ikkje ha/eige nervar
    vere kald og roleg
    • eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena;
    • ho åtte ikkje nervar
  • nervane står/er på høgkant
    det å vere nervøs
    • nervane hennar står på høgkant;
    • det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
  • treffe ein nerve
    treffe noko viktig
    • boka trefte ein nerve hjå lesarane