Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

springing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • det ble mye springing i gangene

trav 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av trave (2

Betydning og bruk

  1. gangart der motsatt forbein og bakbein løftes samtidig fra bakken;
    til forskjell fra galopp og skrittgang
    Eksempel
    • ri i trav;
    • en hest i fullt trav
  2. i overført betydning: løp, springing
    Eksempel
    • barna satte i trav nedover veien

Faste uttrykk

  • urent trav
    1. brudd på regelen om at hesten skal gå i trav (1, 1) i travløp
      • bli diskvalifisert for urent trav
    2. uredelig virksomhet;
      ureglementert eller skittent spill
      • ha mistanke om urent trav i saken

renn

substantiv intetkjønn

Opphav

av renne (2 og renne (3

Betydning og bruk

  1. det å renne av gårde;
    farting, springing;
    tilstrømming;
    Eksempel
    • renn på dørene;
    • et stadig renn av folk på kontoret
  2. konkurranse på ski, skøyter, kjelke eller lignende
    Eksempel
    • rennet gikk etter programmet

Faste uttrykk

  • i ett renn
    uten avbrudd;
    i ett kjør
  • i samme rennet
    samtidig

Nynorskordboka 5 oppslagsord

springing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei treningsøkt med springing

spurt

substantiv hankjønn

Opphav

av spurte

Tyding og bruk

  1. rask springing;
    Døme
    • han var uslåeleg i spurten;
    • springe roleg med spurtar innimellom
  2. særleg i samansetningar: (siste) krafttak

trav, tråv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. gangart der motsett frambein og bakbein blir løfta frå bakken samstundes
    Døme
    • ri i trav;
    • ein hest i fullt trav
  2. i overført tyding: løping, springing
    Døme
    • barna sette i trav nedetter vegen

Faste uttrykk

  • ureint trav
    1. brot på regelen om at hesten skal gå i trav (1) i travløp
      • bli diskvalifisert for ureint trav
    2. ureieleg verksemd;
      ureglementert eller skite spel
      • ha mistanke om ureint trav i saka

renn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av renne (3 og renne (4

Tyding og bruk

  1. det å renne av garde;
    springing, farting;
    tilstrøyming;
    Døme
    • renn på dørene;
    • det var eit evig renn av turistar i byen
  2. tevling på ski eller skeiser
    Døme
    • rennet vart utsett på grunn av snømangel

Faste uttrykk

rensel

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør rensle

Tyding og bruk

  1. renning (1, springing
    Døme
    • rensel på døra
  2. verk, sting, flage (av gikt)
    Døme
    • dei gamle hadde rensel, dei unge har gikt i hoftene