Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

snuing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å snu (2, 2);
    vending
    Eksempel
    • det var uvanlig mye rygging og snuing på parkeringsplassen i dag
  2. Eksempel
    • være rask i snuingen

vending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. snuing (1), svinging
    Eksempel
    • gjøre en rask vending mot høyre;
    • finte ut noen med en kjapp vending
  2. Eksempel
    • gå flere vendinger etter vann;
    • de tok bagasjen i en vending
  3. endret retning eller utvikling;
    Eksempel
    • samtalen tok en overraskende vending;
    • krigen tok en ny vending;
    • saken fikk en uventet vending
  4. måte å si noe på;
    Eksempel
    • kunne mange gamle ord og vendinger;
    • bli omtalt i rosende vendinger

Faste uttrykk

  • en stående vending
  • i vendingen
    i tankegangen eller måten å utføre noe på
    • være rask i vendingen;
    • om vi skal sikre oss gode plasser, kan vi ikke være for trege i vendingen

Nynorskordboka 2 oppslagsord

snuing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å snu (2, 2);
    vending
    Døme
    • byggje eit spor for parkering og snuing av tog
  2. Døme
    • ho er snar i snuinga og lett på foten

vending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere ei vending mot veggen;
    • finte ut nokon med ei kjapp vending
  2. Døme
    • gå fleire vendingar etter vatn;
    • ta lasset i to vendingar
  3. endra retning eller utvikling;
    Døme
    • saka tok ei ny vending;
    • det hende ei dramatisk vending i kampen
  4. måte å seie noko på
    Døme
    • kunne mange gamle ord og vendingar;
    • uttale seg i positive vendingar
  5. sak, oppgåve, gjeremål
    Døme
    • det blir mi vending

Faste uttrykk

  • ei ståande vending
  • i vendinga
    i tankegangen eller måten å gjere noko på
    • vere snøgg i vendinga;
    • i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga