Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

snakkesalig

adjektiv

Betydning og bruk

som er glad i å snakke

selvopptatt, sjølopptatt

adjektiv

Betydning og bruk

opptatt av seg selv

Eksempel

han begynte å bli lei av de selvopptatte kunstnerne;
hun var både snakkesalig og selvopptatt

pratmaker

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

snakkesalig person

pratsom

adjektiv

Betydning og bruk

som liker å prate, snakkesalig

skravlete, skravlet

adjektiv

Betydning og bruk

som er (svært) glad i å prate;

skvaldrebøtte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

snakkesalig person;

jamfør skvaldre (1)

Nynorskordboka 5 oppslagsord

snakkesalig

adjektiv

Tyding og bruk

som er (svært) glad i å snakke;

sjølvoppteken

adjektiv

Tyding og bruk

oppteken av seg sjølv;

Døme

eit sjølvoppteke barn;
ho var både snakkesalig og sjølvoppteken;
fotballspelarane var sjølvopptekne

snakksam

adjektiv

Tyding og bruk

som har lett for å snakke;

snakkesæl

adjektiv

Tyding og bruk

skravlete

adjektiv

Tyding og bruk

svær til å skravle;