Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
13 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
sette seg på bakføttene
Betydning og bruk
slå seg vrang, stritte imot
;
sette seg på bakbeina
;
Se:
bakfot
Artikkelside
skape seg vrang
Betydning og bruk
slå seg vrang
;
Se:
skape
Artikkelside
svikte
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
svike
Betydning og bruk
bøye seg, gi etter
Eksempel
stigen
sviktet
;
grunnen
sviktet
under føttene
;
knærne
sviktet
under meg
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
bygge sine påstander på
sviktende
grunnlag
slå seg vrang, slå feil
Eksempel
ryggen
sviktet
;
motet
sviktet
;
resonnementet
sviktet
;
alle prognoser
sviktet
være troløs (mot), ikke holde løfte
Eksempel
svikte
en venn
;
svikte
sine idealer
utebli
publikum
sviktet
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slá
Betydning og bruk
svinge, bevege hånd, redskap
eller lignende
raskt (mot noe)
Eksempel
slå
i en spiker
;
slå
noe i stykker
;
slå
til en
;
slå
neven i bordet
;
slå
hesten med svepe
;
slå
en helseløs, i hjel
;
være helt
slått
ut av varmen
–
helt utenfor, satt ut av spill
;
slå
seg igjennom som musiker
–
overleve som
;
slå
seg for sitt bryst
–
se
bryst
(2)
;
slå
seg på brystet
–
se
bryst
;
slå
ut med armene
;
slå
med vingene
;
slå
takten
;
slå
inn 20 kr på kasseapparatet
;
slå
asken av sigaretten
;
slå
på harpe, tromme
;
slå
en pasning
–
i fotball
;
hesten slo bakut
hogge av, skjære
bjørnen slo fem sauer
–
drepte
;
slå
gress med ljå
støte
,
dunke
Eksempel
slå
seg fordervet
;
slå
ut en tann
;
slå
hodet mot noe
banke
(
2
II
, 2)
,
pulsere
Eksempel
mitt hjerte
slår
for deg
beseire
Eksempel
i overført betydning
:
japansk fotoindustri
slår
ut den amerikanske
;
bli
slått
ut i en turnering
–
satt utenfor
;
slå
en i samløp
;
fienden er
slått
tvinge
(
2
II)
slå
under seg store landområder
;
slå
angrepet tilbake
;
slå
fienden på flukt
ramme
(
3
III)
Eksempel
det slo meg at dette var noe å satse på
–
syntes plutselig klart
;
bli
slått
av en ulykke
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
slående
karakteristikk
–
rammende
gjøre virkning
et teaterstykke som
slår
lage lyd, smell
Eksempel
seilene slo friskt i vinden
;
vinduet stod og slo
;
tordenen slo
;
klokka
slår
lage
,
frambringe
Eksempel
slå
leir
;
slå
krøll på halen
;
slå
en strek over
–
i overført betydning
: betrakte som glemt ; se
strek
;
slå
en sirkel
;
slå
en ring om noe
utføre
slå
mynt
–
prege; også: tjene penger ; se
mynt
(1)
;
slå
triller
;
slå
alarm
;
slå
ild
;
muren slo sprekker
;
slå
en tunnel
;
slå
stiften
–
se
stift
(
1
I)
binde, legge omkring
Eksempel
slå
armene rundt halsen på en
;
slå
papir rundt noe
;
slå
et tau rundt seg
knytte
(
2
II
, 1)
slå
knute på seg
;
slå
en knute
helle (raskt)
Eksempel
slå
lens
–
se
lens
(
2
II)
;
slå
i seg en dram
;
slå
en bøtte vann på varmen
bevege noe raskt
Eksempel
slå
øynene ned
–
rette
;
slå
opp, etter noe i et leksikon
–
åpne for å undersøke
;
slå
boka sammen
;
slå
opp boka
;
slå
opp døra
;
slå
døra igjen
bevege seg raskt
viseren slo ut
trenge
Eksempel
granatene slo gjennom jordvollen
i overført betydning
:
styrte, komme (farende)
en rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
;
bølgene slo over båten
blaffe
flammene slo i været
fortelle
,
erklære
Eksempel
slå
av en prat
–
prate
;
slå
noen konkurs
gå
Eksempel
slå
et slag over golvet
baute
båten slo seg opp mot vinden
med ulik
betydning
i faste uttrykk:
Eksempel
dette vil
slå
ut i høyere priser
–
føre til
;
slå
ut i full blomst
–
springe ut
;
slå
sammen
–
forene
;
slå
av, på lyset, motoren
–
kople inn, ut
brukt
refleksivt
med ulik
betydning
Eksempel
slå
seg i lag med
–
gi seg i lag med
;
sykdommen slo seg på lungene
–
angrep
;
slå
seg til ro
–
roe seg
;
slå
seg til ro med
–
nøye seg med
vri
døra har
slått
seg
Faste uttrykk
få/slå kloa i
også: få tak i
slå an på
flørte med en gutt, ei jente
slå an
være ettertraktet
slå av på
redusere (pris, kvalitet)
slå bort
også: ikke ville snakke om
slå en plate
fortelle en skrøne, lyve
slå et slag for
gå i bresjen for
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
slå fra seg
forsvare seg
slå frampå om
antyde
slå følge med
gi seg i følge med
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
slå i hjel tiden med
fordrive tiden med
slå inn på
styre inn på, begynne med
slå lag med
gi seg i lag med
slå ned på
kaste seg over
slå ned
også: knekke, knuse
slå noe fra seg
slutte å tenke på
slå om
skifte om
slå opp med
avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
slå opp
kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
slå på tråden
ringe
slå seg fram
også: arbeide, streve seg fram
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg; bosette seg
slå seg opp
komme ovenpå
slå seg på
begynne med
slå seg til
gi seg til
slå seg vrang
bli umulig
slå seg
også: bli fuktig
eller
rimet
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
gå i oppfyllelse; gi godt resultat
slå til
godta, si ja
slå til
også: gripe (hardt) inn
Artikkelside
skape
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skapa
,
egentlig
‘forme ved utskjæring’
Betydning og bruk
forme
,
danne
Eksempel
være pent skapt
gjøre seg til, forstille seg
skap deg ikke!
la oppstå, la bli til
Eksempel
i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden
;
det er ikke mening skapt i slikt
–
fins ikke mening i
;
være som skapt for noe
–
eslet til, passe helt til
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
: som er blitt til, tenkelig
hver skapte dag
;
ikke det skapte grann
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
bringe i stand, frambringe
Eksempel
skape
blest om noe
;
skape
seg en framtid
;
skape
noe nytt
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
skapende
kunstner
forårsake
,
framkalle
skape
uro og forvirring
;
skape
forventninger
Faste uttrykk
ikke det skapte grann
absolutt ingenting
skape om
omdanne, omforme; forvandle
skape seg vrang
slå seg vrang
Artikkelside
bakfot
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hver av de to bakre føttene på et firbeint dyr
Eksempel
hesten reiste seg på bakføttene
Faste uttrykk
bare kjeften og bakføttene
stor i kjeften, men ellers lite tess
sette seg på bakføttene
slå seg vrang, stritte imot
;
sette seg på bakbeina
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
vrang
,
rang
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
v
)
rangr
Tyding og bruk
med innsida ut
;
vrengd
Døme
eine sokken er vrang
;
strikke rett og vrangt, to rette og to vrange (masker)
som ikkje er den rette
;
feil
(
2
II)
,
galen
(5)
;
urettvis
,
falsk
(
2
II)
Døme
ta vrang frakk i garderoben
;
felle vrange dommar
;
ei vrang underskrift
;
sjå skilnaden på rett og vrangt
adverb
:
svelgje vrangt
vanskeleg
,
ugrei
,
innfløkt
Døme
kvistete og vrang ved
;
vrangt å lære
;
han stod så vrangt til
–
ulagleg
om person, dyr, lynne:
tverr
,
sta
,
einvis
,
stri
(
2
II)
,
styrlaus
;
påståeleg
,
sjølvsikker
,
skråsikker
Døme
gjere seg, slå seg vrang
om mekanisk hjelperåd: som ikkje vil verke
Døme
motoren slo seg vrang
Artikkelside
skape seg
Tyding og bruk
få rette skapet, kome seg
;
særleg
om ein unge: slå seg vrang
;
Sjå:
skape
Artikkelside
setje seg på bakføtene
Tyding og bruk
slå seg vrang, strete imot
;
setje seg på bakbeina
;
Sjå:
bakfot
Artikkelside
svikte
svikta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
svike
Tyding og bruk
bøye seg, gje etter
Døme
planken i stillaset svikta
;
grunnen under føtene svikta
;
knea svikta under meg
i
presens partisipp
:
byggje påstandane sine på sviktande grunnlag
slå seg vrang
;
slå feil
Døme
ryggen svikta
;
motet svikta
;
tankegangen svikta
;
kalkylane svikta
vere utru mot
;
bryte ein lovnad
;
svike
(1)
Døme
svikte ein ven
;
svikte ideala sine
ikkje møte fram
publikum svikta
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
føre handa, ein reiskap
eller liknande
med stor kraft mot noko(n) og
råke
(
2
II)
Døme
han slo meg
;
ho slo guten på kinnet med flathanda
;
slå neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå nokon helselaus
;
slå ei pasning
–
i fortball, sentre
;
slå floke
–
sjå
floke
(
1
I
, 5)
;
slå handa av
–
ikkje hjelpe lenger
;
slå seg på brystet
–
òg: skryte
;
slå av ei framtann
;
slå i ein spikar
;
slå i bordet
–
særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
;
slå på harpe, tromme
;
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
;
slå med vengene
;
slå opp ein gammal skade
;
slå på tråden
–
ringje
;
slå til nokon
;
auka kostnader slår ut i høgare prisar
dunke
,
støyte
slå hovudet mot veggen
hogge av, skjere
slå gras
i
musikk
: markere rytme med taktstokk
eller
hand
slå takta
i leik:
slå ball
banke
(
2
II)
,
pulsere
Døme
kjenne kor hjartet slår
;
hjartet mitt slår for deg
–
eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
slå fienden
;
slå åtaket attende
;
slå ein i samløp
tvinge
(
2
II)
slå fienden på flukt
;
slå under seg store landvidder
råke
(
2
II)
Døme
bli slått av ei ulykke
;
det slo meg at dette var rett
–
stod med eitt klart
rive med, gjere verknad
ein film som slår
i
presens partisipp
:
ein slåande likskap
–
heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
tora slår
;
klokka slår
;
vindauget stod og slo
;
flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
slå ein sirkel
;
slå ein tunnel
;
slå eld
;
slå alarm
prege
slå mynt
–
òg: tene pengar
gjere
slå stiften
;
muren slo sprekker
;
slå ring om
–
verne (noko(n))
;
slå ein strek over
–
òg: rekne som gløymd
;
slå krull på halen
binde
,
leggje
Døme
slå eit tau rundt noko(n)
;
slå papir rundt noko
;
slå armane rundt halsen på ein
knyte
(
1
I)
slå ein knute
;
slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå lens
–
sjå
lens
(
2
II
, 1)
;
slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode
eller
ein viss tilstand
Døme
slå auga ned
refleksivt
:
vri
(
2
II)
døra har slått seg
gje
slå seg i lag med
;
muren har slått seg på innsida
–
er rimet el. råsken
;
sjukdomen slo seg på lungene
–
sette seg fast i
;
slå seg til ro
–
roe seg
;
slå seg til ro med
–
nøye seg med
;
slå seg vrang
–
gjere seg vanskeleg, bli umogleg
;
slå att, opp døra
;
slå av, på lyset
;
slå etter, opp noko i ei bok
–
opne for å sjå etter
;
slå opp, saman boka
;
slå opp auga
–
opne auga
gje snøgt utslag
visaren slo ut
sprenge
,
trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
;
slå rot
–
røte seg; finne seg til rette
loge
(
2
II)
flammene slo i vêret
;
slå igjennom som forfattar
–
bli kjend
;
sjukdomen slo inn, ut
–
voks innetter, utetter i kroppen
;
ei rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
ruse, strøyme fram
bårene slo over båten
fortelje
,
melde
(
3
III)
Døme
slå ei plate, skrøne
;
slå nokon konkurs
;
slå av ein prat
;
ho slo opp med han
–
ho heva trulovinga med han
gå
(
1
I)
Døme
slå eit slag over golvet
;
refl:
slå seg med
–
gje seg med
baute
båten slo seg opp mot vinden
refleksivt
i faste
uttrykk
med partikkel, i faste
uttrykk
Faste uttrykk
få/slå kloa i
òg: få tak i
slå an på
flørte med ein gut, ei jente
slå an
fengje, bli omtykt
slå av på
minke (prisane, krava)
slå bort
ikkje vilje snakke om (noko)
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
slå frå seg
forsvare seg; gje opp tanken på
slå følgje med
gje seg i lag med
slå i hel
drepe
;
òg: bli kvitt, få unna
slå i hel tida med kortspel
slå ned på
kaste seg over, peike på
slå ned
òg: knekkje, knuse
slå om
skifte
slå opp
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
hesten slo opp bak
–
hesten sparka bakover
slå saman
sameine
slå seg fram
òg: arbeide, streve seg fram
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
setje seg; busetje seg
slå seg opp
arbeide seg fram
slå seg på
byrje med (handel)
slå seg til
gje seg til
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
godta, seie ja
;
gripe (hardt) inn
;
bere til
;
lykkast
slå ut
gjere brå rørsle utover
;
òg: vinne over
slå ut med armane
;
slå ut ei rute, ei tann
;
slå ut konkurrenten frå tevlinga
Artikkelside
skape
skapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skapa
,
eigenleg
‘forme med å skjere ut’
Tyding og bruk
gje eit visst
skap
(
1
I)
;
danne
(
1
I)
,
forme
,
lage
(
3
III)
Døme
vere vent skapt
;
skape seg vrang
–
slå seg vrang
la bli til
Døme
i opphavet skapte Gud himmelen og jorda
i
perfektum partisipp
: som har vorte til, tenkjeleg
kvar skapte dag
;
det er ikkje meining skapt i slikt
–
det finst ikkje
;
vere som skapt til noko
–
høve framifrå til
i
presens partisipp
:
det var ikkje att eit (guds) skapande grann
få, lage i stand
Døme
skape noko nytt
;
skape forventningar, voner
vere årsak til
skape uro og forvirring
;
skape seg ei framtid
;
skape blest om noko
ein skapande kunstnar
refleksivt
: besne, bli betre
Døme
skapast etter sjukdomen
Faste uttrykk
ikkje det skapte grann
ingenting
skape om
forme, lage om
skape seg om
endre, lage seg om i lag og utsjånad
skape seg til
gjere seg til
skape seg
få rette skapet, kome seg
;
særleg
om ein unge: slå seg vrang
Artikkelside
bakfot
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av dei to attarste føtene på eit firføtt dyr
Døme
hesten reiste seg på bakføtene
Faste uttrykk
berre kjeften og bakføtene
stor i kjeften, men elles lite tess
setje seg på bakføtene
slå seg vrang, strete imot
;
setje seg på bakbeina
Artikkelside