Avansert søk

160 treff

Bokmålsordboka 150 oppslagsord

skyldes

verb

Betydning og bruk

kunne tilskrives;
føres tilbake til
Eksempel
  • brannen skyldes uaktsomhet;
  • det hele skyldes en misforståelse;
  • seieren skyldtes hard trening

skylde

verb

Opphav

av skyld (1

Betydning og bruk

  1. ha gjeld
    Eksempel
    • skylde 500 000 på et hus;
    • han skylder penger til mange
  2. ha plikt til å gi
    Eksempel
    • skylde å gjøre oppmerksom på noe;
    • du skylder meg et svar;
    • han skyldte henne en forklaring;
    • hun skylder en stor takk til familien

Faste uttrykk

  • skylde på
    legge skylden på
    • de skylder på hverandre

urinsyregikt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

leddbetennelse som skyldes for mye urinsyre i kroppen

vanemessig

adjektiv

Betydning og bruk

som har preg av eller skyldes vane (1)

posttraumatisk stresslidelse

Betydning og bruk

angstlidelse som skyldes svært skremmende opplevelser som en ikke får bearbeidet tilstrekkelig i etterkant;
forkortet PTSD;
Eksempel
  • lide av posttraumatisk stresslidelse etter de forferdelige opplevelsene

posttraumatisk

adjektiv

Opphav

av post-

Betydning og bruk

som oppstår etter én eller flere traumatiske hendelser
Eksempel
  • noen av barna har slitt med posttraumatiske plager etter ulykken

Faste uttrykk

  • posttraumatisk stresslidelse
    angstlidelse som skyldes svært skremmende opplevelser som en ikke får bearbeidet tilstrekkelig i etterkant;
    forkortet PTSD
    • lide av posttraumatisk stresslidelse etter de forferdelige opplevelsene

snue

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

lett forkjølelse;
allergisk sykdom som skyldes bakteriegifter eller støv av forskjellige slag
Eksempel
  • snue med snørr og hoste

slektskapsbånd, slektskapsband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forbindelse som skyldes slektskap (1);
jamfør bånd (2)

toksikose

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -ose (2

Betydning og bruk

sykdom som skyldes gift

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

  1. avlangt hull;
    Eksempel
    • fjellet var fullt av sprekker;
    • en isbre med svære sprekker
  2. smal åpning
    Eksempel
    • putte brevet i sprekken på postkassa
  3. det å gå tom for krefter eller ikke kunne fullføre en plan;
    jamfør sprekke (5)
    Eksempel
    • løperen fikk en sprekk etter 35 km;
    • stoffmisbrukeren var redd for en ny sprekk
  4. feil i vurdering av kostnad eller lignende
    Eksempel
    • sprekken i kommunens boligprogram skyldes tomtemangel

Faste uttrykk

  • slå sprekker
    i ferd med å ryke
    • samholdet slår sprekker

Nynorskordboka 10 oppslagsord

skylde 1

skylda

verb

Opphav

norrønt skylda

Tyding og bruk

ha plikt, skyldnad til;
vere bunden til;
Døme
  • eg skylder å gjere merksam på dei siste endringane;
  • han skylde å gjere det

skulde, skylde 2

skulda, skylda

verb

Opphav

av skuld

Tyding og bruk

  1. ha gjeld
    Døme
    • han skuldar meg pengar;
    • ho skuldar 300 000 kroner på huset
  2. gje skulda for
    Døme
    • dei skulda han for tjuveriet

Faste uttrykk

  • skulde på
    leggje skulda på
    • skulde feilen på ein annan

skylje

skylja

verb
kløyvd infinitiv: skylja

Opphav

samanheng med skol

Tyding og bruk

  1. fløyme, fosse
    Døme
    • sjøen skylde over rekkja
  2. føre eller rive med seg
    Døme
    • bølgjene skylde ein mann over bord;
    • vrakgods var skylt i land
  3. i overført tyding: spreie seg;
    gjere seg stadig meir gjeldande;
    Døme
    • sinnet skylte gjennom henne;
    • eldrebølgja skyl over landet
  4. reinse i eller med vatn
    Døme
    • skylje kleda;
    • ho skyl sand og skit av trappa;
    • han skylde hendene i vatnet

Faste uttrykk

  • skylje i seg
    setje til livs i store mengder
    • ho skyl i seg kaffi
  • skylje ned
    1. svelge
      • skylje ned tablettar med vatn
    2. hølje ned
      • regnet skylde ned
    3. spyle toalettet etter bruk
      • han gløymde å skylje ned

skyld 3

adjektiv

Opphav

norrønt skyldr, opphavleg ‘som ein skyldar å forsyte’; av skuld

Tyding og bruk

  1. som høyrer til same ætta, som er i slekt;
    jamfør nærskyld
    Døme
    • ho er skyld brudgomen;
    • dei er skylde;
    • han er skyld med henne
  2. som det er ein samanheng mellom
    Døme
    • 'våt' og 'væte' er skylde ord

ledd

substantiv inkjekjønn

led 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt liðr

Tyding og bruk

  1. samband mellom to eller fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
    Døme
    • det ytste leddet på langfingeren
  2. rørleg kroppsdel som grensar opp til eit ledd (1)
    Døme
    • klemme ytste leddet på litlefingeren
  3. i zoologi: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
  4. i zoologi: segment som grensar opp til eit ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom kne (4)
  7. rørleg del av ein maskin eller liknande
  8. einskild del i ein heilskap;
    Døme
    • ledd i ei kjede;
    • praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
  9. i jus: avsnitt i ein lovtekst
    Døme
    • paragraf 17, 2. leddet
  10. Døme
    • gå i arv gjennom fleire ledd;
    • tremenningar er skylde i tredje leddet

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i galen stode

takkskuld, takkskyld

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skylde nokon ein takk
Døme
  • stå i takkskuld til nokon

salatslyngje, salatslynge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjøkenreiskap i form av ein enkel sentrifuge brukt til å fjerne vatn frå skylde salatblad med

skylje ned

Tyding og bruk

Sjå: skylje
  1. svelge
    Døme
    • skylje ned tablettar med vatn
  2. hølje ned
    Døme
    • regnet skylde ned
  3. spyle toalettet etter bruk
    Døme
    • han gløymde å skylje ned

skyldfolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skyld (3

Tyding og bruk

folk som er skylde kvarandre;
slektningar
Døme
  • vitje skyldfolket sitt

skyldskap

substantiv hankjønn

Opphav

av skyld (3 og -skap (1

Tyding og bruk

det å vere skylde kvarandre;
Døme
  • vere i skyldskap