Nynorskordboka
skylde 1
skylda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skyldaå skylde | skyldar | skylda | har skylda | skyld!skylda!skylde! |
| skylder | skylde | har skyldt | skyld! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skylda + substantiv | skylda + substantiv | den/det skylda + substantiv | skylda + substantiv | skyldande |
| skyld + substantiv | skyldt + substantiv | den/det skylde + substantiv | skylde + substantiv | |
Opphav
norrønt skyldaTyding og bruk
Døme
- eg skylder å gjere merksam på dei siste endringane;
- han skylde å gjere det