Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

skrante

verb

Opphav

beslektet med skrinn

Betydning og bruk

ikke være helt frisk;
kjenne seg uvel;
Eksempel
  • han har skrantet noe i det siste
Artikkelside

hangle

verb

Opphav

norrønt hanga ‘henge’; av henge (1

Betydning og bruk

  1. bare så vidt kunne greie seg eller holde det gående;
    slite seg gjennom
    Eksempel
    • det hangler og går;
    • hangle gjennom eksamen
  2. ikke være helt frisk;
    kjenne seg uvel;
    Eksempel
    • gå og hangle;
    • jeg har hanglet litt de siste dagene
Artikkelside

hire

verb

Opphav

norrønt híra

Betydning og bruk

døse, være slapp, skrante
Eksempel
  • gå og hire
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

skrante

skranta

verb

Tyding og bruk

ikkje vere heilt frisk;
kjenne seg uvel;
Døme
  • ho har skranta litt i det siste
Artikkelside

skranten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er heilt frisk;
    ikkje heilt i form;
    Døme
    • vere slapp og skranten
  2. som inneheld lite eller er knapp;
    skrinn, snau
    Døme
    • ein skranten økonomi;
    • ei skranten lommebok
Artikkelside

vemle

vemla

verb

Opphav

samanheng med vemjast

Tyding og bruk

vere, bli kvalm, uopplagd
Døme
  • vemle av lukta;
  • gå og vemle – skrante
Artikkelside

tufsast

verb

Tyding og bruk

  1. trevlast (opp), fløkjast (til, saman)
    Døme
    • tauet, garnet tufsast
  2. bli eller vere tufs (3, skrante
    Døme
    • byrje å tufsast (bort)
Artikkelside

tase 3

tasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tase (2

Tyding og bruk

Døme
  • ungdomen rasar, alderdomen tasar
Artikkelside

talmast

verb

Opphav

av talme

Tyding og bruk

tærast bort, skrante;
bli plaga
Artikkelside

hengle

hengla

verb

Opphav

samanheng med hangle

Tyding og bruk

  1. få til å henge saman (så vidt);
    berge, slite (seg eller noko fram)
    Døme
    • hengle krøtera fram til våren
  2. Døme
    • han har gått og hengla i all vinter
Artikkelside

hangle

hangla

verb

Opphav

norrønt hanga ‘henge’; av henge (3

Tyding og bruk

  1. berre så vidt kunne greie seg eller halde det gåande;
    slite seg gjennom
    Døme
    • verksemda hanglar og går;
    • hangle gjennom studiet;
    • det hangla veldig i byrjinga
  2. ikkje vere heilt frisk;
    kjenne seg uvel;
    Døme
    • gå og hangle
Artikkelside