Bokmålsordboka
skrante
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrante | skranter | skranta | har skranta | skrant! |
| skrantet | har skrantet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skranta + substantiv | skranta + substantiv | den/det skranta + substantiv | skranta + substantiv | skrantende |
| skrantet + substantiv | skrantet + substantiv | den/det skrantede + substantiv | skrantede + substantiv | |
| den/det skrantete + substantiv | skrantete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med skrinnBetydning og bruk
ikke være helt frisk
Eksempel
- han har skrantet noe i det siste