Bokmålsordboka
hire
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hire | hirer | hirte | har hirt | hir! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hirt + substantiv | hirt + substantiv | den/det hirte + substantiv | hirte + substantiv | hirende |
Opphav
norrønt híraBetydning og bruk
døse, være slapp, skrante
Eksempel
- gå og hire