Nynorskordboka
vemle
vemla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vemlaå vemle | vemlar | vemla | har vemla | veml!vemla!vemle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vemla + substantiv | vemla + substantiv | den/det vemla + substantiv | vemla + substantiv | vemlande |
Opphav
samanheng med vemjastTyding og bruk
vere, bli kvalm, uopplagd
Døme
- vemle av lukta;
- gå og vemle – skrante