Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
721 treff

Bokmålsordboka 366 oppslagsord

skip 1, skipp

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk skip, kortform av skipper ‘skipper’

Betydning og bruk

lagkaptein i curling
Artikkelside

skip 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skip, trolig opprinnelig ‘uthult trestamme’

Betydning og bruk

  1. større fartøy til sjøs
    Eksempel
    • de så på skipene på havna;
    • være om bord i et skip;
    • hun jobber på et skip
  2. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner del av større fartøy
  3. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner framkomstmiddel, særlig i lufta eller verdensrommet
  4. del av kirke der menigheten sitter
    Eksempel
    • taket hevet seg høyt over skipet

Faste uttrykk

  • brenne sine skip
    avskjære alle muligheter til retrett
  • synkende skip
    noe som holder på å mislykkes;
    jamfør rottene forlater det synkende skipet
    • partiet er et synkende skip;
    • flere har forlatt dette synkende skipet de siste månedene
  • ørkenens skip
Artikkelside

skipe 1

verb

Opphav

av skip (2

Betydning og bruk

frakte (1) eller sende med fartøy;
transportere med skip
Eksempel
  • tømmeret skipes videre sørover

Faste uttrykk

  • skipe inn
    • importere (1)
      • matvarene skipes inn i store containerskip
    • bringe om bord eller laste inn i fartøy
      • de skiper inn skreien
  • skipe ut
    føre ut med skip;
    eksportere
Artikkelside

skipe 2

verb

Opphav

norrønt skipa

Betydning og bruk

lage i stand;
ordne, organisere
Eksempel
  • skipe til et møte
Artikkelside

våpenskjold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(skjoldformet) kjennetegn for en stat, by, institusjon eller slekt som ofte følger bestemte heraldiske prinsipper;
Eksempel
  • Kragerø har et skip i våpenskjoldet sitt
Artikkelside

vikingskip

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. langskip fra vikingtiden
    Eksempel
    • Osebergskipet er et av verdens best bevarte vikingskip
  2. skip som skal ligne på skip som er funnet fra vikingtiden
    Eksempel
    • bygge et vikingskip
Artikkelside

viking 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víkingr; jamfør viksk

Betydning og bruk

  1. nordisk, sjøfarende kriger eller handelsmann fra vikingtiden
    Eksempel
    • vikingene herjet både i vesterveg og i austerveg;
    • svenske vikinger;
    • vikinger plyndret klosteret på Lindisfarne
  2. fellesbetegnelse for befolkningen i Norden i vikingtiden
    Eksempel
    • vikingene bygde avanserte skip
  3. i overført betydning: hardfør person
    Eksempel
    • han er en viking som bader i sjøen året rundt
Artikkelside

vikinggrav

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

grav (1, 1) fra vikingtiden som ofte også inneholder (rester av) skip eller andre gjenstander
Eksempel
  • utgraving av en vikinggrav;
  • skipet ble funnet i en vikinggrav
Artikkelside

taue

verb

Opphav

av engelsk tow

Betydning og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særlig skip eller biler
Eksempel
  • bilen måtte taues fra ulykkesstedet;
  • Kystvakten tauer skipet mot land

Faste uttrykk

  • taue bort
    fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
    taue inn (1)
    • politiet har myndighet til å taue bort ulovlig parkerte biler
  • taue inn
    • fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
      taue bort
      • kommunen må taue inn biler uten skilt
    • bringe inn til politistasjonen;
      anholde (1), pågripe
      • de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
    • få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen
Artikkelside

roroskip

substantiv intetkjønn

Opphav

førsteleddet forkorting for engelsk roll-on-roll-off ‘rulle-om-bord-rulle-i-land’

Betydning og bruk

skip der lasten kan kjøres direkte om bord eller på land
Artikkelside

Nynorskordboka 355 oppslagsord

skip 1, skipp

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk skip, kortform av skipper ‘skipper’

Tyding og bruk

lagkaptein i curling
Artikkelside

skip 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skip, truleg opphavleg ‘uthola trestamme’

Tyding og bruk

  1. større fartøy til sjøs
    Døme
    • alle skipa på hamna;
    • vere om bord i eit skip;
    • han arbeidde på eit skip i langfart
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner del av eit større fartøy
  3. brukt som etterledd i samansetningar som nemner framkomstmiddel, særleg i lufta eller verdsrommet
  4. del av ei kyrkje der kyrkjelyden sit
    Døme
    • det er tønnetak over skipet

Faste uttrykk

Artikkelside

skipe 1

skipa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av skip (2

Tyding og bruk

frakte (1) eller sende med fartøy;
transportere med skip
Døme
  • herfrå skipar dei varene nordover

Faste uttrykk

  • skipe inn
    • bringe om bord eller laste inn i eit fartøy
      • dei skipar inn skreien
  • skipe ut
    føre ut med skip;
    eksportere
Artikkelside

skipe 2

skipa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skipa; samanheng med skifte (2

Tyding og bruk

  1. setje i gang;
    etablere, grunnlegge
    Døme
    • dei skipa eit nytt idrettslag
  2. få i gang, organisere;
    lage til, ordne
    Døme
    • skipe til eit skirenn;
    • dei skipar konferanse i juni

Faste uttrykk

  • skipe om
    endre
    • skipe om bedrifta til eit aksjeselskap
Artikkelside

vikinggrav

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grav (1, 1) frå vikingtida som ofte også inneheld (restar av) skip eller andre gjenstandar
Døme
  • vikinggrava inneheldt mellom anna våpen og smykke
Artikkelside

vikingskip

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. langskip frå vikingtida
    Døme
    • Gokstadskipet er eit av dei best bevarte vikingskipa
  2. skip som skal likne på skip som er funne frå vikingtida
    Døme
    • byggje eit vikingskip
Artikkelside

snøggrute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rute (2, 1) med relativt få stoppestader som snøggåande skip går i;
    Døme
    • snøggrutene mellom Bergen og distrikta;
    • snøggruta Bergen-Kirkenes
  2. skip som går i snøggrute (1);
    Døme
    • sørgåande snøggrute la til kai;
    • følgje snøggruta nordover
Artikkelside

førerom, forrom

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fyrirrúm; av for- (1

Tyding og bruk

  1. fremste lasterom i eit skip
  2. rom føre eit anna rom;
    Døme
    • skiljevegg mellom førerom og hovudrom
Artikkelside

taue

taua

verb

Opphav

av engelsk tow

Tyding og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særleg skip eller bilar
Døme
  • etter ulykka vart bilen taua til nærmaste verkstad;
  • Kystvakta tauer skipet mot land

Faste uttrykk

  • taue bort
    fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
    taue inn (1)
    • politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar
  • taue inn
    • fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
      taue bort
      • kommunen må taue inn bilar uten skilt
    • bringe inn til politistasjonen;
      pågripe
      • dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
    • få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga
Artikkelside

fløyt 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med fløyte (5

Tyding og bruk

fløytande lyd, tut eller pip
Døme
  • eit fløyt frå eit skip
Artikkelside