Avansert søk

729 treff

Bokmålsordboka 369 oppslagsord

skip 1, skipp

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk skip, kortform av skipper ‘skipper’

Betydning og bruk

lagkaptein i curling

skip 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skip, trolig opprinnelig ‘uthult trestamme’

Betydning og bruk

  1. større fartøy til sjøs
    Eksempel
    • de så på skipene på havna;
    • være om bord i et skip;
    • hun jobber på et skip
  2. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner del av større fartøy
  3. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner framkomstmiddel, særlig i lufta eller verdensrommet
  4. del av kirke der menigheten sitter
    Eksempel
    • taket hevet seg høyt over skipet

Faste uttrykk

  • brenne sine skip
    avskjære alle muligheter til retrett
  • synkende skip
    noe som holder på å mislykkes;
    jamfør rottene forlater det synkende skipet
    • partiet er et synkende skip;
    • flere har forlatt dette synkende skipet de siste månedene
  • ørkenens skip

skipe 1

verb

Opphav

av skip (2

Betydning og bruk

frakte (1) eller sende med fartøy;
transportere med skip
Eksempel
  • tømmeret skipes videre sørover

Faste uttrykk

  • skipe inn
    1. importere (1)
      • matvarene skipes inn i store containerskip
    2. bringe om bord eller laste inn i fartøy
      • de skiper inn skreien
  • skipe ut
    føre ut med skip;
    eksportere

skipe 2

verb

Opphav

norrønt skipa

Betydning og bruk

lage i stand;
ordne, organisere
Eksempel
  • skipe til et møte

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • se ut av vinduet;
    • kom deg ut!
    • bryte seg ut av fengsel;
    • bli kastet ut;
    • slå ut vannet i glasset;
    • ta noe ut av kjøleskapet;
    • komme seg ut av vannet;
    • rope ut mot gata;
    • få giften ut av kroppen;
    • ta bestikk ut av skuffen;
    • finne en vei ut;
    • pakke ut en presang
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • kikke ut vinduet;
      • smette ut bakveien
  2. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
    Eksempel
    • reise ut av landet;
    • ta toget ut av byen;
    • grenene vokser ut fra stammen;
    • reise ut på landet;
    • flytte ut av leiligheten;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet
  3. brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
    Eksempel
    • deigen eser ut;
    • sy ut kjolen;
    • strekke ut armene;
    • brette ut et ark;
    • bygge ut huset;
    • arrangementet trekker ut
  4. brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • dele ut løpesedler;
    • bli nødt til å punge ut;
    • leie ut en bil
  5. brukt for å uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut etter nattevakt;
    • slite seg ut;
    • fylle ut et skjema;
    • drikke ut glasset;
    • holde ut påkjenningene;
    • stå løpet ut;
    • ruste ut et skip;
    • hale ut tiden
    • brukt som preposisjon:
      • bli værende ut året;
      • bli hjemme ut dagen
  6. brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
    Eksempel
    • dø ut;
    • blåse ut lyset;
    • tiden rant ut;
    • bålet brant ut;
    • flere ord har falt ut av teksten;
    • vannet har tørket ut
  7. brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
    Eksempel
    • tisse seg ut;
    • skitne ut klærne;
    • snakke ut om problemene sine;
    • slite ut klærne;
    • dumme seg ut;
    • drite seg ut
  8. brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
    Eksempel
    • det ser rart ut;
    • ta seg godt ut
  9. brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
    Eksempel
    • ta ut penger;
    • velge ut en kandidat;
    • melde seg ut av laget;
    • plukke ut varer;
    • skille seg ut i klassen;
    • se seg ut noen nye klær;
    • spilleren ble byttet ut;
    • varen er gått ut av sortimentet;
    • laget er slått ut av cupen
  10. brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
    Eksempel
    • blir du med en tur ut?
    • ta en liten tur ut;
    • gå ut og leke;
    • jeg trenger å komme meg mer ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
    jamfør ute (5)
    Eksempel
    • skal du ut i kveld?
    • vi tenkte oss ut på byen etterpå
  12. brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
    Eksempel
    • gå ut på balkongen;
    • legge ut på havet;
    • liste seg ut på gulvet;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på veien;
    • snike seg ut på badet;
    • ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
  13. brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
    Eksempel
    • gi ut en bok;
    • komme ut som homofil;
    • gå ut med navnet til offeret;
    • ikke ville ut med noe;
    • nå ut med budskapet;
    • legge ut noe på nettet;
    • legge ut om skilsmissen sin;
    • opplysningene har blitt lekket ut;
    • buse ut med svaret
  14. brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
    Eksempel
    • sovne tre minutter ut i filmen;
    • skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
    • det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
  15. brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
    Eksempel
    • kaste seg ut i noe nytt;
    • bli tvunget ut i arbeidsløshet;
    • gå ut i permisjon

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    2. dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • måtte ut med
    måtte betale
    • de måtte ut med et høyt beløp;
    • kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
  • ut av
    brukt for å uttrykke følge eller resultat
    • det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
    • gjøre det beste ut av situasjonen
  • ut fra
    brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
    med utgangspunkt i
    • ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
    • handle ut fra egeninteresse
  • ut med
    brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
    • i morgen er det ut med alt rasket i boden;
    • ut med det gamle og inn med det nye;
    • ut med dere!
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
    • de var så forvirret at de visste verken ut eller inn

veteranskip

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skip av en viss alder, ofte holdt i god stand for å brukes i utstillinger eller lignende

mayday

substantiv intetkjønn

Uttale

meiˊdei

Opphav

gjennom engelsk; fra fransk m’aidez ‘hjelp meg’

Betydning og bruk

internasjonalt nødsignal for fly og skip

tverrskip

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tverrgående rom i kirke, mellom kor (6) og skip (2, 4);
motsatt langskip (2)

tverrskips

adjektiv

Betydning og bruk

som går på tvers av lengderetningen på et skip (2, 1)
Eksempel
  • en tverrskips bjelke
  • brukt som adverb:
    • båten ble trukket tverrskips gjennom vannet

tidsbefraktning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter engelsk time charter

Betydning og bruk

avtale der frakten med skip skal betales per tidsenhet og ikke etter reisen eller lasten

Nynorskordboka 360 oppslagsord

skip 1, skipp

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk skip, kortform av skipper ‘skipper’

Tyding og bruk

lagkaptein i curling

skip 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skip, truleg opphavleg ‘uthola trestamme’

Tyding og bruk

  1. større fartøy til sjøs
    Døme
    • alle skipa på hamna;
    • vere om bord i eit skip;
    • han arbeidde på eit skip i langfart
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner del av eit større fartøy
  3. brukt som etterledd i samansetningar som nemner framkomstmiddel, særleg i lufta eller verdsrommet
  4. del av ei kyrkje der kyrkjelyden sit
    Døme
    • det er tønnetak over skipet

Faste uttrykk

skipe 1

skipa

verb
kløyvd infinitiv: skipa

Opphav

av skip (2

Tyding og bruk

frakte (1) eller sende med fartøy;
transportere med skip
Døme
  • herfrå skipar dei varene nordover

Faste uttrykk

  • skipe inn
    1. bringe om bord eller laste inn i eit fartøy
      • dei skipar inn skreien
  • skipe ut
    føre ut med skip;
    eksportere

skipe 2

skipa

verb
kløyvd infinitiv: skipa

Opphav

norrønt skipa; samanheng med skifte (2

Tyding og bruk

  1. setje i gang;
    etablere, grunnlegge
    Døme
    • dei skipa eit nytt idrettslag
  2. få i gang, organisere;
    lage til, ordne
    Døme
    • skipe til eit skirenn;
    • dei skipar konferanse i juni

Faste uttrykk

  • skipe om
    endre
    • skipe om bedrifta til eit aksjeselskap

hyre 5

hyra

verb

Opphav

av lågtysk huren ‘leige’

Tyding og bruk

tilsetje, særleg på skip;
Døme
  • hyre mannskap

Faste uttrykk

hyre 2

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hure ‘leige’

Tyding og bruk

  1. arbeid på skip
    Døme
    • få hyre;
    • ta hyre
  2. løn for sjøfolk

Faste uttrykk

  • ha si fulle hyre med
    måtte streve hardt for å greie (noko)

veteranskip

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skip av ein viss alder, ofte halde i god stand for å kunne brukast i utstillingar eller liknande

skøyte 3

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av skøyte (5

Tyding og bruk

dokument om overføring av fast eigedom eller skip
Døme
  • få tinglyst skøytet på eigedomen

mayday

substantiv inkjekjønn

Uttale

meiˊdei

Opphav

gjennom engelsk; frå fransk m’aidez ‘hjelp meg’

Tyding og bruk

internasjonalt naudsignal for fly og skip

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv