Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
662 treff
Bokmålsordboka
338
oppslagsord
skip
1
I
,
skipp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
engelsk
av
skipper
‘skipper’
Betydning og bruk
lagkaptein i curling
Artikkelside
skip
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skip
,
egentlig
trolig
‘uthult trestamme’
Betydning og bruk
større fartøy
Eksempel
motor
skip
, seil
skip
, passasjer
skip
, laste
skip
, slag
skip
, hangar
skip
;
det lå mange
skip
på havna
;
være om bord i, på et
skip
i
sammensetninger
: del av større fartøy
Eksempel
for
skip
, akter
skip
del av kirke der menigheten sitter
Eksempel
lang
skip
, tverr
skip
Faste uttrykk
brenne sine skip
avskjære alle muligheter til retrett
Artikkelside
skipe
1
I
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sende, transportere med skip
Faste uttrykk
skipe inn
importere
(1)
matvarene skipes inn i store containerskip
bringe om bord eller laste inn i fartøy
skipe ut
føre ut med skip
;
eksportere
Artikkelside
skipe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skipa
Betydning og bruk
ordne, lage i stand
Eksempel
skipe
til et møte
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Betydning og bruk
møbel med vannrett plate på bein
eller
annet understell
Eksempel
ta av
bordet
;
dekke på
bordet
;
bestille
bord
på restaurant
som etterledd i ord som
arbeidsbord
klaffebord
matbord
skrivebord
langt trestykke tynnere enn
planke
(
1
I
, 1)
Eksempel
bordene
i golvet
fjøl eller planke i båtkledning
reling
,
skipsbord
, skipsside
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet!
(sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur
de har, bank i bordet, aldri blitt skadd
;
vi banker i bordet og krysser fingrene
bordet fanger
i kortspill: utspilt kort må ligge;
i overført betydning
: gjort er gjort
i overført betydning
: en handling
eller
et utsagn kan ikke kalles tilbake og er bindende
;
gjort er gjort
dele bord og seng
(etter latin) leve sammen som ektefolk
det er ikke mitt bord
det er ikke mitt ansvarsområde
få på bordet
i overført betydning
: bli presentert for arbeidsoppgave
administrasjonen fikk saken på bordet
i overført betydning
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjøre rent bord
spise alt som er satt fram
renske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurranser
og lignende
: vinne alt som er mulig å vinne
gå fra borde
gå i land fra et skip
i overført betydning
: slutte i ledende stilling
kaste over bord
i overført betydning
: kvitte seg med
komme til dekket bord
komme til arbeid
eller lignende
der alt er gjort ferdig på forhånd
;
få alt tilrettelagt for seg
legge kortene på bordet
tilstå, fortelle alt
over bord
ut i sjøen fra båt
mann over bord!
over bordet
(avgjøre, avtale noe) direkte, med en gang, under samtalens løp
slå i bordet
si klart ifra, protestere
til bords
bort til et bord der en spiser et måltid
gå til bords
;
sette seg til bords
ved et bord
sitte til bords
ved siden av under et (formelt) måltid
ha vertinnen til bords
under bordet
(ekstra og) utenom avtale
;
i hemmelighet
mange selgere ønsker å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
ende sine dager
Betydning og bruk
slutte å eksistere
;
dø
;
Se:
ende
Eksempel
han endte sine dager bare 50 år gammel
;
norske skip som ender sine dager på asiatiske strender
Artikkelside
skipe ut
Betydning og bruk
utføre med skip, eksportere
;
Se:
skipe
Artikkelside
brenne sine skip
Betydning og bruk
avskjære alle muligheter til retrett
;
Se:
skip
Artikkelside
hogge opp
Betydning og bruk
ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
;
Se:
hogge
Artikkelside
flagge ut
Betydning og bruk
registrere skip utenlands, under
bekvemmelighetsflagg
;
flytte virksomhet utenlands
;
Se:
flagge
Artikkelside
Nynorskordboka
324
oppslagsord
skip
1
I
,
skipp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
engelsk
av
skipper
‘skipper’
Tyding og bruk
lagkaptein i curling
Artikkelside
skip
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skip
, truleg
eigenleg
‘uthola trestomn’
Tyding og bruk
større
fartøy
Døme
det låg mange skip på hamna
;
vere om bord i el. på eit skip
som etterledd i samansetningar
dampskip
hangarskip
krigsskip
linjeskip
passasjerskip
seglskip
slagskip
i
samansetningar
: del av eit større
fartøy
som etterledd
akterskip
skipsaksje
Døme
kursoppgang på skip
del av ei kyrkje der kyrkjelyden sit
Døme
det er tønnetak over skipet
som etterledd i
langskip
tverrskip
Artikkelside
skipe
1
I
skipa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
skip
(
2
II)
;
kanskje
same opphav som
skipe
(
2
II)
Tyding og bruk
frakte
(1)
, sende med
fartøy
Faste uttrykk
skipe inn
importere
(1)
bringe om bord eller laste inn i eit fartøy
skipe ut
føre ut med skip
;
eksportere
Artikkelside
skipe
2
II
skipa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipa
;
samanheng
med
skifte
(
2
II)
Tyding og bruk
få i stand
;
bu, stelle til
Døme
skipe ein skule
–
(gjere opptaket til å) setje i gang ein skule
Faste uttrykk
skipe om
endre
skipe til
få i gang, arrangere
dei skipar til festivalen i sommar
Artikkelside
veteranskip
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gammalt skip
Artikkelside
sjølvtrimmande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om lasterom eller skip: som er slik innretta at kol, malm
eller liknande
blir fint fordelt ved innlastinga
Artikkelside
skippe
skippa
verb
Vis bøying
Uttale
skipˋpe
Opphav
av
engelsk
skip
‘hoppe (over)’
Tyding og bruk
hoppe over
;
sløyfe
(
2
II)
, stå over
;
droppe
(3)
Døme
skippe frukosten
;
han skippa treninga
Artikkelside
dragsug
,
dragsog
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sugande rørsle av sjøen der han dreg seg attende etter eit bølgjeslag
eller
til dømes
av skip som søkk
Faste uttrykk
bli teken av dragsuget
bli ramma av ei sams ulykke eller liknande
dra med i dragsuget
rive med, trekkje inn i sams ulykke
gå med i dragsuget
bli riven med, trekt inn i sams ulykke
ta med i dragsuget
rive med, trekkje inn i sams ulykke
Artikkelside
vrak
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
nederlandsk
;
same opphav som
rak
(
2
II)
Tyding og bruk
(skrog av) skip som er totalhavarert
;
skipsvrak
Døme
dei overvakar vrak langs kysten der det er fare for oljeutslepp
drivgods
,
rekved
Døme
leite etter vrak langs stranda
noko som er skadd
eller
øydelagt og ikkje kan brukast
Døme
køyre bilen til vrak
;
mindre sagbord og skadd tømmer blir rekna for vrak
person som er fysisk eller psykisk nedbroten
Døme
eit alkoholisert vrak
;
kjenne seg som eit vrak
Faste uttrykk
kaste/slå vrak på
forkaste
;
vrake
(1)
kaste vrak på tradisjonane
;
fleire måtte slå vrak på slektsgarden
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
3
III)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (
på grunn av
sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 34
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100