Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 367 oppslagsord

skip 1, skipp

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk skip, kortform av skipper ‘skipper’

Betydning og bruk

lagkaptein i curling

Artikkelside

skip 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skip, trolig opprinnelig ‘uthult trestamme’

Betydning og bruk

større fartøy til sjøs
Eksempel
- de så på skipene på havna;
- være om bord i et skip;
- hun jobber på et skip
- - boreskip
  - forsyningsskip
  - kaperskip
  - passasjerskip
  - slagskip
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner del av større fartøy
- - akterskip
  - midtskip
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner framkomstmiddel, særlig i lufta eller verdensrommet
- - luftskip
  - romskip
del av kirke der menigheten sitter
Eksempel
- taket hevet seg høyt over skipet
- - langskip
  - midtskip
  - sideskip

Faste uttrykk

brenne sine skip
avskjære alle muligheter til retrett
synkende skip
noe som holder på å mislykkes;
jamfør rottene forlater det synkende skipet
partiet er et synkende skip;
flere har forlatt dette synkende skipet de siste månedene
ørkenens skip
kamel (1) eller dromedar

Artikkelside

skipe 1

verb

Opphav

av skip (

Betydning og bruk

frakte (1) eller sende med fartøy;

transportere med skip

Eksempel

tømmeret skipes videre sørover

Faste uttrykk

skipe inn
1. importere (1)
  matvarene skipes inn i store containerskip
2. bringe om bord eller laste inn i fartøy
  de skiper inn skreien
skipe ut
føre ut med skip;
eksportere

Artikkelside

skipe 2

verb

Opphav

norrønt skipa

Betydning og bruk

lage i stand;

ordne, organisere

Eksempel

skipe til et møte

Artikkelside

hogge, hugge

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Betydning og bruk

svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
Eksempel
- løfte øksa og hogge til;
- motstanderne ble hogd ned;
- hogge ved;
- hogge hull på isen;
- snekkeren hogg til et emne;
- bokstavene var hogd inn i fjellet;
- båten var hogd ut av en trestamme;
- hogge seg i foten;
- hogge seg vei gjennom krattet
slå (2, 1), bite (1), gripe (1)
Eksempel
- hogge tennene i kjøttet;
- ormen hogg i støvelen min;
- hogge kloa i noe;
- hun hogg tak i ham
om fartøy: stampe (2, 4), stange (2)
Eksempel
- skipet hogg i den grove sjøen;
- båten lå og hogg mot bryggekanten

Faste uttrykk

hogge i
snakke hardt og brått
han hogde i så vi hoppet i stolene
hogge opp
ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut et skogsfelt

Artikkelside

styresmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som styrer;
formann (1), leder (1)
om eldre forhold: leder på skip i leidang (1);
skipsfører

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
Eksempel
- gå ut av huset;
- se ut av vinduet;
- kom deg ut!
- bryte seg ut av fengsel;
- bli kastet ut;
- slå ut vannet i glasset;
- ta noe ut av kjøleskapet;
- komme seg ut av vannet;
- rope ut mot gata;
- få giften ut av kroppen;
- ta bestikk ut av skuffen;
- finne en vei ut;
- pakke ut en presang
- brukt som preposisjon:
  gå ut døra;
  kikke ut vinduet;
  smette ut bakveien
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
Eksempel
- reise ut av landet;
- ta toget ut av byen;
- grenene vokser ut fra stammen;
- reise ut på landet;
- flytte ut av leiligheten;
- sende ut brev;
- drive ut på havet
brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
Eksempel
- deigen eser ut;
- sy ut kjolen;
- strekke ut armene;
- brette ut et ark;
- bygge ut huset;
- arrangementet trekker ut
brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
Eksempel
- låne ut penger;
- dele ut løpesedler;
- bli nødt til å punge ut;
- leie ut en bil
brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
Eksempel
- lese ut boka;
- sove ut etter nattevakt;
- slite seg ut;
- fylle ut et skjema;
- drikke ut glasset;
- holde ut påkjenningene;
- stå løpet ut;
- ruste ut et skip;
- hale ut tiden
- brukt som preposisjon:
  bli værende ut året;
  bli hjemme ut dagen
brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
Eksempel
- dø ut;
- blåse ut lyset;
- tiden rant ut;
- bålet brant ut;
- flere ord har falt ut av teksten;
- vannet har tørket ut
brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
Eksempel
- tisse seg ut;
- skitne ut klærne;
- snakke ut om problemene sine;
- slite ut klærne;
- dumme seg ut;
- drite seg ut
brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
Eksempel
- det ser rart ut;
- ta seg godt ut
brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
Eksempel
- ta ut penger;
- velge ut en kandidat;
- melde seg ut av laget;
- plukke ut varer;
- skille seg ut i klassen;
- se seg ut noen nye klær;
- spilleren ble byttet ut;
- varen er gått ut av sortimentet;
- laget er slått ut av cupen
brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
Eksempel
- blir du med en tur ut?
- ta en liten tur ut;
- gå ut og leke;
- jeg trenger å komme meg mer ut;
- dra ut for å fiske
brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
jamfør ute (5)
Eksempel
- skal du ut i kveld?
- vi tenkte oss ut på byen etterpå
brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
Eksempel
- gå ut på balkongen;
- legge ut på havet;
- liste seg ut på gulvet;
- forsvinne ut i skogen;
- svinge ut på veien;
- snike seg ut på badet;
- ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
Eksempel
- gi ut en bok;
- komme ut som homofil;
- gå ut med navnet til offeret;
- ikke ville ut med noe;
- nå ut med budskapet;
- legge ut noe på nettet;
- legge ut om skilsmissen sin;
- opplysningene har blitt lekket ut;
- buse ut med svaret
brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
Eksempel
- sovne tre minutter ut i filmen;
- skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
- det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
Eksempel
- kaste seg ut i noe nytt;
- bli tvunget ut i arbeidsløshet;
- gå ut i permisjon

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
1. ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
2. dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
komme ut av det
miste sammenhengen;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
måtte ut med
måtte betale
de måtte ut med et høyt beløp;
kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
ut av
brukt for å uttrykke følge eller resultat
det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
gjøre det beste ut av situasjonen
ut fra
brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
med utgangspunkt i
ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
handle ut fra egeninteresse
ut med
brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
i morgen er det ut med alt rasket i boden;
ut med det gamle og inn med det nye;
ut med dere!
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei

Artikkelside

crew

substantiv intetkjønn

Uttale

kru

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

gruppe, mannskap (1) på fartøy eller transportmiddel (skip, fly, tog)
Eksempel
- kapteinen og hans crew
gruppe, lag (6) som er satt sammen for et bestemt formål eller arrangement (teater, musikk, dans o.l.)
Eksempel
- crewet stemte instrumentene før konserten

Artikkelside

vanntett, vasstett

adjektiv

Betydning og bruk

som holder vann ute;
som vann ikke trenger igjennom
Eksempel
- en vanntett regndress;
- klokka er helt vanntett
i overført betydning: som holder;
som ikke har svake punkter;
som er uangripelig
Eksempel
- den mistenkte viste seg å ha et vanntett alibi;
- vi har lagt en vanntett plan

Faste uttrykk

vanntette skott
1. vanntette skillevegger i skip
2. fullstendig skille;
  uoverstigelig barriere
  det er vanntette skott mellom de ulike etatene

Artikkelside

vaktskip

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skip som brukes til vakthold;

vaktbåt

Artikkelside

Nynorskordboka 358 oppslagsord

skip 1, skipp

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk skip, kortform av skipper ‘skipper’

Tyding og bruk

lagkaptein i curling

Artikkelside

skip 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skip, truleg opphavleg ‘uthola trestamme’

Tyding og bruk

større fartøy til sjøs
Døme
- alle skipa på hamna;
- vere om bord i eit skip;
- han arbeidde på eit skip i langfart
- - dampskip
  - hangarskip
  - krigsskip
  - passasjerskip
  - seglskip
brukt som etterledd i samansetningar som nemner del av eit større fartøy
- - akterskip
  - midtskip
brukt som etterledd i samansetningar som nemner framkomstmiddel, særleg i lufta eller verdsrommet
- - luftskip
  - romskip
del av ei kyrkje der kyrkjelyden sit
Døme
- det er tønnetak over skipet
- - langskip
  - tverrskip

Faste uttrykk

brenne skipa sine
gjere det umogeleg å snu eller slå retrett
søkkande skip
noko som held på å mislukkast;
jamfør rottene forlèt det søkkande skipet
laget er eit søkkande skip;
ho overtok det søkkande skipet av ei bedrift
ørkenens skip
kamel (1) eller dromedar

Artikkelside

skipe 1

skipa

verb

kløyvd infinitiv: skipa

Opphav

av skip (

Tyding og bruk

frakte (1) eller sende med fartøy;

transportere med skip

Døme

herfrå skipar dei varene nordover

Faste uttrykk

skipe inn
1. importere (1)
2. bringe om bord eller laste inn i eit fartøy
  dei skipar inn skreien
skipe ut
føre ut med skip;
eksportere

Artikkelside

skipe 2

skipa

verb

kløyvd infinitiv: skipa

Opphav

norrønt skipa; samanheng med skifte (

Tyding og bruk

setje i gang;
opprette (1);
etablere, grunnlegge
Døme
- dei skipa eit nytt idrettslag
få i gang, organisere;
lage til, ordne
Døme
- skipe til eit skirenn;
- dei skipar konferanse i juni

Faste uttrykk

skipe om
endre
skipe om bedrifta til eit aksjeselskap

Artikkelside

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
Døme
- hogge eit tre;
- ho hogg øksa i stabben;
- hogge ved;
- hogge med sverd;
- eg har hogge av ein finger;
- pass på så du ikkje høgg deg i foten;
- vi må hogge hol på isen;
- hogge i stein med ein meisel;
- snikkaren høgg til eit emne
slå (2, 1), bite (1), gripe (1)
Døme
- høna hogg etter meg;
- hogge tennene i kjøtet;
- hogge kloa i noko;
- ho hogg tak i han
om fartøy: stampe (2, 4), stange
Døme
- skipet hogg mot grunnen;
- båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

hogge i
tale hardt og brått
han hogg i så vi hoppa i stolane
hogge opp
ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut eit skogsfelt

Artikkelside

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra

Tyding og bruk

bestemme retninga til noko eller nokon;
føre (4, 4), leie (3, 2);
dirigere (1)
Døme
- styre unna dei verste hola i vegen;
- styre eit skip;
- styre stega sine
- brukt som adjektiv:
  elektronisk styrt bensininnsprøyting
i overført tyding: leie ei utvikling i ei viss retning
Døme
- styre samfunnsutviklinga;
- styre unna vanskane
stå i spissen for;
leie (3, 3), herske (1), rå (6, 1)
Døme
- styre rike og land;
- styre huset for nokon;
- styre verksemda med fast hand
ha under kontroll;
stagge, tøyme
Døme
- no må du prøve å styre deg;
- styre sinnet sitt
halde ei viss lei;
stemne (3, 1)
Døme
- båten styrte utover
halde leven, vere uroleg;
ståke (1);
leike (2, 1)
Døme
- styre og ståke;
- ungane styrte seg på låven
i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
- ordet ‘til’ styrer genitiv i norrønt

Faste uttrykk

kunne styre begeistringa si
ikkje like;
mislike
eg kan styre begeistringa mi for dette forslaget;
enkelte liker utviklinga, andre kan styre begeistringa si
styre med
ordne eller stelle med
styre på
jobbe intenst
styre på med pakking og flytting

Artikkelside

styresmann

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt stýrismaðr

Tyding og bruk

person som styrer og rår;
formann (1), leiar (1)
om eldre forhold: leiar på skip i leidang (1);
skipsførar

Artikkelside

vasstett

adjektiv

Tyding og bruk

som held vatnet ute;
som vatnet ikkje trengjer igjennom
Døme
- eg har heldigvis vasstette regnklede;
- kameraet skal vere vasstett
i overført tyding: som held;
som ikkje har svake punkt;
som ikkje kan kritiserast
Døme
- den mistenkte viste seg å ha eit vasstett alibi;
- vi har lagt ein vasstett plan

Faste uttrykk

vasstette skott
1. vasstette skiljevegger i skip
2. fullt skilje;
  uoverstigeleg barriere
  det er ikkje vasstette skott mellom dei to faga

Artikkelside

vaktskip

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skip som blir brukt til vakthald;

vaktbåt

Artikkelside

taue

taua

verb

Opphav

av engelsk tow

Tyding og bruk

dra (1), slepe (, 1), særleg skip eller bilar

Døme

etter ulykka vart bilen taua til nærmaste verkstad;
Kystvakta tauer skipet mot land

Faste uttrykk

taue bort
fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
taue inn (1)
politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar
taue inn
1. fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
  taue bort
  kommunen må taue inn bilar utan skilt
2. bringe inn til politistasjonen;
  pågripe
  dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
3. få fatt i;
  fange (3, 2)
  vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 367 oppslagsord

skip 1I, skipp

Opphav

Betydning og bruk

skip 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skipe 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

skipe 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

hogge, hugge

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

styresmann

Betydning og bruk

ut

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

crew

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

vanntett, vasstett

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vaktskip

Betydning og bruk

Nynorskordboka 358 oppslagsord

skip 1I, skipp

Opphav

Tyding og bruk

skip 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

skipe 1I

skipa

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

skipe 2II

skipa

Opphav

skip 1, skipp

skip 2

skipe 1

skipe 2

skip 1, skipp

skip 2

skipe 1

skipe 2

styre 2