Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

uselskapelig

adjektiv

Uttale

også -skaˊp-

Betydning og bruk

som ikke søker selskap med andre, tilbakeholden
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

ska, skade 2

skada

verb

Opphav

norrønt skaða

Tyding og bruk

  1. gjere skade på;
    fare ille med;
    skamfare, såre
    Døme
    • ska foten sin;
    • regnet skadde avlinga;
    • ska seg;
    • kjøtet er skadd
    • brukt som adjektiv:
      • ein skadd person
  2. skape ugreie for;
    ha uheldig innverknad på
    Døme
    • sein levering skar firmaet;
    • det kan ska barna å høyre slikt;
    • det skar ikkje med det som vel er
Artikkelside

skjemme

skjemma

verb

Opphav

norrønt skemma; av skam

Tyding og bruk

  1. føre skam over;
    Døme
    • namnet skjemmer ingen;
    • skjemme seg ut;
    • skjemme ut heile slekta med framferda si
  2. Døme
    • skjemme maten – stelle maten så han blir vond på smak el. uetande;
    • hyttene skjemmer landskapet;
    • skjemme ein kniv – gjere egga slø
    • i perfektum partisipp:
      • skjemd mat;
      • ein skjemd ljå

Faste uttrykk

  • skjemme bort
    kjæle opp eller degge med nokon slik at dei får dårlege vanar
    • du skjemmer bort ungane;
    • ho skjemte bort katten sin
  • skjemme seg ut
    lage skam for seg sjølv;
    gjere noko særs dumt, dumme seg ut
  • skjemme ut
    vere til skam for;
    gjere det pinleg eller ubehageleg for
    • du skjemmer ut heile familien din
Artikkelside

vrengje, vrenge, rengje, renge

vrengja, vrenga, rengja, renga

verb

Opphav

norrønt rengja; jamfør vrang

Tyding og bruk

  1. snu innsida ut;
    vri slik at vrangsida vender ut
    Døme
    • vrengje trøya;
    • eg vrengjer av meg sokkane
    • brukt som adjektiv:
      • vrengde paraplyar
  2. vri (og ska) kroppsdel;
    Døme
    • vrengje foten
  3. vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
    gjere om
    Døme
    • vrengje auga;
    • vrengje andletet;
    • eg vrengde opp låsen;
    • sjåføren vrengjer bilen til side
    • brukt som adjektiv:
      • vrengde gitarriff
  4. (under press) la løynde delar av (kjensle)livet bli synleg for andre;
    Døme
    • ho vrengde sjela si
  5. gje ei rang tolking eller eit rengjebilete av noko;
    Døme
    • vrengje orda;
    • rette det som er vrengt;
    • vrengje på sanninga

Faste uttrykk

  • vrengje seg
    • vri seg så innsida kjem ut
      • paraplyen vrengde seg
    • knyte seg av kvalme eller vemjing
      • magen vrengde seg
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

ugjere

ugjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

fare hardt med;
øydeleggje, ska (1)
Døme
  • ugjere reiskapen;
  • det er viktig at ikkje emnet ugjer seg
Artikkelside

lemleste

lemlesta

verb

Opphav

jamfør dansk læste og norrønt lesta ‘skade’, av lem (2 og gammaldansk læste ‘skade’; sisteleddet av last (2

Tyding og bruk

Døme
  • bli lemlesta i ei ulykke
Artikkelside

grande 2

granda

verb

Opphav

norrønt granda

Tyding og bruk

  3. stele (frå)
Artikkelside

forderve

forderva

verb

Opphav

norrønt fordjarfa, av lågtysk derven ‘gå til grunne’; av for- (2

Tyding og bruk

øydeleggje, skjemme ut;
Døme
  • forderve seg;
  • forderve foten sin;
  • forderve ungdomen
  • brukt som adjektiv
    • vere forderva i føtene;
    • slite seg forderva
Artikkelside

beherska

adjektiv

Uttale

behærˊska

Opphav

av beherske

Tyding og bruk

  1. som syner eller er prega av kontrollert ro
    Døme
    • vere roleg og beherska;
    • ein beherska veremåte
  2. prega av måtehald, varsemd eller liknande;
    Døme
    • vere beherska optimist
Artikkelside

skamfare

skamfara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

øydeleggje med hard medferd;
ska, mishandle
Døme
  • ho skamfor seg;
  • landskapet vart skamfare for alltid
  • brukt som adjektiv:
    • skamfarne sauer
Artikkelside
Side 1 av 2