Nynorskordboka
ugjere
ugjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ugjeraå ugjere | ugjer | ugjorde | har ugjort | ugjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ugjord + substantiv | ugjort + substantiv | den/det ugjorde + substantiv | ugjorde + substantiv | ugjerande |
Tyding og bruk
- fare hardt med;
- ugjere reiskapen
- refleksivt:
- kua har ugjort seg