Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
22 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

sint

adjektiv

Opphav

av sinn

Betydning og bruk

som kjenner vrede eller ilske (og viser det);
harm, arg, sinna
Eksempel
  • være sint for noe;
  • være sint på noen;
  • han var så sint at han skalv
Artikkelside

svømme over

Betydning og bruk

være full av;
flomme over;
Eksempel
  • skrivebordet svømmer over med papirer og bøker;
  • avisene har svømt over av sinte leserbrev
Artikkelside

svømme

verb

Opphav

norrønt svimma

Betydning og bruk

  1. komme seg framover med visse kroppsbevegelser i vann;
    Eksempel
    • svømme på ryggen;
    • de har svømt ut til en holme;
    • noen ender svømte ute på vannet;
    • hun svømmer hver morgen
  2. være helt full
    Eksempel
    • øynene hans svømte av tårer

Faste uttrykk

  • svømme i
    1. være dekket av;
      være omgitt av
      • maten svømte i fett
    2. leve med overflod av
      • de svømmer i penger
  • svømme over
    være full av;
    flomme over
    • skrivebordet svømmer over med papirer og bøker;
    • avisene har svømt over av sinte leserbrev
  • svømme som en fisk
    være veldig flink til å svømme
    • etter all treningen i sommer svømmer han som en fisk
Artikkelside

nesa i sky/været

Betydning og bruk

brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra;
Se: nese
Eksempel
  • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
  • han stakk nesa i været og gikk;
  • gå med nesa høyt i sky
Artikkelside

rygge

verb

Opphav

av rygg

Betydning og bruk

  1. bevege seg baklengs;
    Eksempel
    • han rygget da han så den sinte hunden
  2. få til å gå eller kjøre baklengs
    Eksempel
    • han rygget bilen inn i garasjen

Faste uttrykk

  • rygge tilbake
    ikke våge å gi seg i kast med;
    vike for
    • han rygger tilbake for ansvar;
    • hun rygget tilbake for tanken på å bruke makt
Artikkelside

nese

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

  1. lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
    Eksempel
    • en søt nese med fregner;
    • være tett i nesa;
    • det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
  2. evne til å lukte (med nesa);
    Eksempel
    • hunden har en veldig skarp nese
  3. i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
    Eksempel
    • hun har en sikker nese for antikviteter
  4. framspringende, spiss del av noe som angir retning
    Eksempel
    • nesa på et fly;
    • skipet snudde nesa mot nord;
    • det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • bite seg i nesa på
    være sikker på
  • få lang nese
    bli narret
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå etter nesa
    gå rett fram (uten å vite veien)
  • gå med nesa i en klut
    1. ha sorg eller kjenne skam
    2. være sterkt forkjølet med rennende nese
      • jeg har gått med nesa i en klut hele uka
  • gå på nesa
    falle forover
  • ikke se lenger enn nesa rekker
    være kortsynt
  • med nesa i
    helt oppslukt av, intenst opptatt med
    • sitte med nesa i en bok;
    • hun går konstant med nesa i mobilen
  • nesa i sky/været
    brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
    • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
    • han stakk nesa i været og gikk;
    • gå med nesa høyt i sky
  • peke nese av
    sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
  • pusse nesa
    snyte seg
  • rett foran/for nesa på noen
    like foran noen
    • hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
    • boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rynke på nesa
    vise misnøye
  • som snytt ut av nesa på
    oppsiktsvekkende lik
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
  • stikke nesa fram
    gjøre seg bemerket;
    stikke seg fram
    • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
  • stikke nesa i noe
    blande seg opp i noe som ikke angår en
    • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
    • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
  • ta ved nesa
    narre, bedra
Artikkelside

spissrotgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • direktøren måtte gå spissrotgang mellom sinte arbeidere
Artikkelside

førstegenerasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. generasjon som er den første til noe
    Eksempel
    • førstegenerasjonen av gjestearbeidere;
    • den sinte førstegenerasjonen av pønkrock
  2. i overført betydning: første versjon av produkt, løsning eller lignende
    Eksempel
    • førstegenerasjonen av denne teknologien er allerede installert i jagerfly
Artikkelside

glefse 2

verb

Opphav

norrønt glefsa

Betydning og bruk

  1. (prøve å) bite kjapt og iltert;
    snappe med munnen
    Eksempel
    • hunden glefser;
    • reven glefser etter fuglen
  2. i overført betydning: svare kort og sint;
    sende sinte, spydige eller hånlige bemerkelser
    Eksempel
    • unnskyld for at jeg glefset til deg;
    • de ble sinte og begynte å glefse etter hverandre
  3. ete grådig og fort;
    jafse, sluke
    Eksempel
    • glefse i seg maten;
    • krokodillen glefset til seg kyllingen
Artikkelside

bjeff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å bjeffe (1)
Eksempel
  • et lite bjeff;
  • sinte bjeff
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

sint

adjektiv

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

som kjenner harme eller ilske (og syner det);
sinna, arg, harm
Døme
  • vere sint for noko;
  • vere sint på nokon;
  • ho var så sint at ho skalv
Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside

symje, svømme

symja, svømma

verb
kløyvd infinitiv: symja

Opphav

norrønt symja, svim(m)a

Tyding og bruk

  1. kome seg framover med visse kroppsrørsler i vatn;
    Døme
    • symje på ryggen;
    • nokre ender sumde ute på vatnet;
    • vi sym over sundet;
    • dei har sumt heilt ut til ein holme
  2. vere heilt full
    Døme
    • auga hans sumde av tårer

Faste uttrykk

  • symje i
    1. vere dekt av;
      vere omgjeven av
      • maten sumde i feitt
    2. leve med overflod av
      • dei sym i pengar
  • symje over
    vere full av;
    fløyme over
    • huset sym over med rot;
    • avisene har sumt over av sinte lesarbrev
  • symje som ein fisk
    vere veldig flink til å symje
    • etter all treninga i sommar sym han som ein fisk
Artikkelside

symje over

Tyding og bruk

vere full av;
fløyme over;
Sjå: symje
Døme
  • huset sym over med rot;
  • avisene har sumt over av sinte lesarbrev
Artikkelside

oppgjeven

adjektiv

Opphav

av gje opp eller oppgje

Tyding og bruk

  1. som har gjeve seg over;
    resignert;
    Døme
    • vere oppgjeven over tilhøva;
    • dei er sinte og oppgjevne over hærverket
  2. lagd fram;
    opplyst om;
    Døme
    • summen er innanfor den oppgjevne kostnadsramma;
    • lage forteljing på oppgjevne nøkkelord
Artikkelside

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. ha til leveveg;
    Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside

bruke munn

Tyding og bruk

Sjå: bruke, munn
Døme
  • dei er sinte og bruker munn
Artikkelside

groveleg

adverb

Tyding og bruk

svært, overvettes
Døme
  • eg er så groveleg kald på hendene;
  • dei er groveleg sinte på kvarandre;
  • synde groveleg
Artikkelside

antre

antra

verb

Uttale

anˋtre

Opphav

truleg samanheng med and- ‘mot’

Tyding og bruk

seie (imot)
Døme
  • antre seg inn på nokon
  • brukt resiprokt:
    • dei antrast så lenge at dei vart sinte;
    • han gav seg til å antrast med presten
Artikkelside

glefse 2

glefsa

verb

Opphav

norrønt glefsa; samanheng med glape

Tyding og bruk

  1. (prøve å) bite kjapt og iltert;
    snappe med munnen
    Døme
    • hunden glefser;
    • ulven glefste etter handa hennar
  2. i overført tyding: svare kort og sint;
    sende sinte, spydige eller hånlege merknader
    Døme
    • dei står og glefser til kvarandre;
    • ho glefste etter ektemannen
  3. ete grådig og fort;
    jafse, sluke
    Døme
    • glefse i seg maten
Artikkelside