Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
209 treff

Bokmålsordboka 95 oppslagsord

sinne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å være sint;
harme, ilske, vrede

Faste uttrykk

  • i fullt sinne
    rasende
Artikkelside

sinneri

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ri av sinne;
Artikkelside

ha i sinne

Betydning og bruk

ha til hensikt;
Se: sinn
Eksempel
  • de har ikke noe godt i sinne
Artikkelside

sinnetokt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tokt eller anfall av sinne
Artikkelside

sinna

adjektiv

Opphav

av sinn

Betydning og bruk

sterk følelse av sinne;
sint, arg, vred
Artikkelside

sinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (menneskets indre som sete for) tanker og følelser
    Eksempel
    • guttens sinn var fylt av røverhistorier;
    • få ro i sinnet
  2. indre egenskaper som særmerker en person og bestemmer væremåte og temperament;
    sinnelag, gemytt, natur
    Eksempel
    • ha et følsomt sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    ha til hensikt
    • de har ikke noe godt i sinne
  • i sinn og skinn
    både åndelig og fysisk; helt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i sine tanker som en holder for seg selv
  • legge seg noe på sinne
    innprente seg, huske på
  • med åpent sinn
    uten å vere forutinntatt
    • møte nye mennesker med et åpent sinn
  • syk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med en viss sinnsstemning eller innstilling
    • være lett til sinns;
    • være tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside

utløsing, utløysing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å sette eller settes i virksomhet;
    Eksempel
    • utløsing av skred;
    • utløsning av sinne og aggresjon
  2. det å løse ut (1) eller løse inn;
    Eksempel
    • utløsing av eiendom
Artikkelside

hvit, kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Betydning og bruk

  1. med samme farge som nyfallen snø (et fargeinntrykk som kommer fram når nesten alt lyset blir kastet tilbake)
    Eksempel
    • hvit skjorte;
    • blendende hvitt tøy;
    • det hvite papiret;
    • smile med hvite tenner;
    • servere fiskeboller i hvit saus;
    • han ble helt hvit i håret på noen få måneder
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt lys hudfarge;
    Eksempel
    • hvite kvinner fra Europa;
    • den hvite befolkningen i Sør-Afrika
    • brukt som substantiv:
      • det økonomiske gapet mellom hvite og svarte i USA
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, for eksempel på grunn av sinnsbevegelse eller anstrengelse
    Eksempel
    • være hvit i ansiktet av sinne;
    • holde så hardt at knokene blir hvite
  4. om penger: tjent på lovlig vis;
    til forskjell fra svart (2, 9)
    Eksempel
    • hvitt arbeid;
    • svarte og hvite penger;
    • legge til rette for hvit betaling
    • brukt som adverb:
      • betale hvitt;
      • forbrukerne bør kjøpe varer og tjenester hvitt
  5. brukt som substantiv: sjakkspiller med hvite brikker
    Eksempel
    • hvit flytter kongen;
    • hvits første trekk
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den hvite liljen på våpenskjoldet til den franske fyrstefamilien Bourbon)
    Eksempel
    • kampen mellom de røde og de hvite

Faste uttrykk

  • det hvite i øynene
    den hvite senehinnen
    • hun var så rasende at vi bare så det hvite i øynene på henne
  • gå hvit
    om sjø eller bølger: ha skumtopper
    • sjøen går hvit
  • heise det hvite flagget
    overgi seg
  • hvit brud
    brud kledd i hvitt
    • hun skal stå hvit brud til sommeren
  • hvit elefant
    noe dyrt og unyttig
  • hvit fisk
    fisk som er hvit i kjøttet, for eksempel torsk og sei
  • hvit jul
    jul med snø
  • hvit løgn
    løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet;
    nødløgn
  • hvit magi
    hekseri og trolldom som ikke skader andre
  • hvit måned
    måned uten alkoholbruk
  • hvit slavehandel
    handel med personer med lys hudfarge, særlig kvinner, som selges som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • hvit som et laken
    svært blek
    • hun var hvit som et laken i ansiktet
  • hvitt brød
  • hvitt flagg
  • hvitt gull
    legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker
  • hvitt kjøtt
    kjøtt fra fjærkre, særlig kylling og kalkun
    • forbruket av hvitt kjøtt har steget kraftig
  • på det hvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte en hvit pinn etter
    oppgi som tapt;
    gi opp håpet om
Artikkelside

skjelve

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Betydning og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrende bevegelser, ofte av kulde, sinne, frykt eller lignende;
    Eksempel
    • skjelve i stemmen;
    • hun frøs så hun skalv;
    • han skjelver på hendene;
    • katten skalv av raseri
    • brukt som adjektiv:
      • han la armen om den skjelvende kroppen;
      • hun ropte ut med skjelvende stemme
  2. bevege seg fort fram og tilbake, opp og ned;
    dirre, riste
    Eksempel
    • bakken skalv under oss;
    • løvet skjelver i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    være redd
    • faren tordnet og brølte og fikk dem til å skjelve i buksene
  • skjelve i knærne
    være redd
  • skjelve som et ospeløv
    skjelve voldsomt
    • han var i sjokk og skalv som et ospeløv
Artikkelside

slå ut

Betydning og bruk

Se: slå
  1. knuse eller ødelegge med et kraftig slag
    Eksempel
    • slå ut en vindusrute;
    • han slo ut en tann
  2. vinne over;
    konkurrere ut
    Eksempel
    • bli slått ut i en turnering;
    • japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
  3. sette ut av spill
    Eksempel
    • være helt slått ut av varmen
  4. gjøre en brå bevegelse utover
    Eksempel
    • slå ut med armene;
    • fuglen har slått ut vingene
  5. gi positivt resultat på test eller prøve
    Eksempel
    • promilletesten slo ut
  6. få en bestemt virkning;
    føre til
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser
  7. brått komme fram og vise seg
    Eksempel
    • eksemet slo ut;
    • frustrasjon som slår ut i sinne
  8. tømme ut væske eller masse
    Eksempel
    • slå ut vaskevannet
  9. om dør, vindu og lignende: svinge utover
    Eksempel
    • dører som slår ut
Artikkelside

Nynorskordboka 114 oppslagsord

sinne 2

sinna

verb

Faste uttrykk

  • sinne seg
    gjere seg sint;
    hisse seg opp
Artikkelside

sinne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

det å vere sinna;
harme, ilske, vreide
Døme
  • gråte av sinne

Faste uttrykk

  • i fullt sinne
    rasande
Artikkelside

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Tyding og bruk

  1. få sprekkar;
    breste, rivne
    Døme
    • glaset sprakk;
    • skia har sprokke
    • brukt som adjektiv:
      • ei sprokken leppe;
      • sprokne røyr;
      • ei sprokken røyst
  2. i overført tyding: overskride ei grense
    Døme
    • røysta sprakk;
    • sprekke av sinne
  3. bli splitta
    Døme
    • etter 100 kilometer sprakk hovudfeltet i to
  4. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  5. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
  6. brått gå tom for krefter eller mislykkast
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren;
    • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i lagspel
    • 30 minutt ut i kampen sprakk nullen
Artikkelside

storsinne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

svært sterkt sinne (1
Artikkelside

sinne seg

Tyding og bruk

gjere seg sint;
hisse seg opp;
Sjå: sinne
Artikkelside

sjalusi 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør sjalu

Tyding og bruk

sterk kjensle av smerte og sinne knytt til opplevinga av å miste ei særstilling hos ein annan person til fordel for ein annan;
det å vere sjalu;
avundsjuke, svartsjuke
Døme
  • vere plaga av sjalusi
Artikkelside

sinnetokt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tokt eller ri av sinne (1;
Artikkelside

sinneri

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør ri (1

Tyding og bruk

ri eller flage av sinne (1;
Artikkelside

sinneflage

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flage eller ri av sinne (1;
Artikkelside

sinna

adjektiv

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

  1. som har sterk kjensle av sinne (1;
    arg, harm, ill , sint, vreid
  2. som har det eller det sinnelaget
    Døme
    • vere fiendtleg sinna;
    • vere kristeleg sinna
Artikkelside