Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
214 treff
Bokmålsordboka
97
oppslagsord
sinne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være sint
;
harme, ilske, vrede
Faste uttrykk
i fullt sinne
rasende
Artikkelside
føkk
interjeksjon
Opphav
av engelsk
fuck
Betydning og bruk
kraftuttrykk brukt for å uttrykke overraskelse, sinne eller annen reaksjon
;
faen
(
2
II)
,
dæven
Eksempel
føkk, det var vondt!
føkk deg!
Artikkelside
vanlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vanaligr
;
av
vane
Betydning og bruk
som ofte skjer eller forekommer
Eksempel
sinne er en
vanlig
reaksjon hos sørgende
;
det er blitt et
vanligere
syn de siste årene
som er mest brukt eller oftest fins
;
alminnelig
(2)
Eksempel
vanlige
folk
;
vanlig bjørk
;
de var kledd i
vanlige
klær
;
jeg har det vanligste navnet i Norge
brukt som adverb:
det er vanlig travelt for tiden
;
det var som
vanlig
helt fullt
som er etter vanen eller sedvanen
Eksempel
vi kjørte den
vanlige
veien
;
jeg gikk hjem til
vanlig
tid
;
du må vise vanlig folkeskikk
Faste uttrykk
til vanlig
som i de fleste tilfeller
;
vanligvis
til vanlig stod hun tidlig opp
vanlig flertall
mer enn halvparten av stemmene ved en avstemning
;
alminnelig flertall
Artikkelside
utagere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
opptre uten hemninger, ofte voldsomt og aggressivt
;
utløse indre sinne, konflikt eller lignende
Eksempel
mannen utagerte mot vaktene
;
ha behov for å utagere
brukt som adjektiv:
utagerende barn
;
vise utagerende atferd
Artikkelside
tenke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påvirkning fra lavtysk
denken
Betydning og bruk
binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet
;
resonnere
Eksempel
tenke
klart
;
tenke
farlige tanker
;
tenke
i bilder
;
han tenker ikke før han taler
;
sitte og
tenke
;
den var stor, tenkte hun
brukt som adjektiv:
et tenkende menneske
;
tenkende vesener
rette bevisstheten mot noe
Eksempel
hun tenkte ikke noe mer over det
;
han kom til å tenke på broren sin
;
prøve å ikke tenke på det
forestille seg, se for seg
Eksempel
la oss
tenke
oss følgende: …
;
det er lett å tenke seg en slik løsning
;
jeg kan tenke meg at det var vanskelig
brukt som adjektiv:
et tenkt tilfelle
;
for å ta et tenkt eksempel
ha forsett om, ha i sinne
;
akte
(4)
Eksempel
hva har du tenkt å gjøre?
tenke
på å gå
;
jeg tenker meg til fjells i helgen
;
jeg har tenkt å flytte
ha omsorg for, ta hensyn til
Eksempel
ikke tenk på meg
;
prøv å tenke litt på andre iblant
ha som synspunkt
;
mene
(3)
,
synes
(3)
Eksempel
hva tenker du om saken?
ikke bry seg med hva andre tenker
;
de tenkte det var lurt å starte tidlig
;
jeg tenker det er for tidlig å si noe sikkert
brukt for å uttrykke forundring
Eksempel
tenk det!
tenke seg til at du er her!
Faste uttrykk
ha tenkt til
ha som plan
;
skulle
(1)
,
ville
(
2
II
, 4)
,
komme til å
(1)
hun hadde ikke tenkt til å bli lenge
;
jeg har tenkt til å gi meg som trener
;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenke seg
være lysten på
;
ønske seg
de kunne tenke seg å reise til Tyskland i sommer
;
jeg kunne kanskje tenke meg en dessert i dag
kunne tenkes
være mulig
det kan tenkes at jeg blir litt forsinket
tenke etter
samle tankene sine
;
overveie
,
fundere
(2)
når jeg tenker etter, så blir det klarere
tenke framover
tenke på tiden som ligger foran en
;
planlegge
tenke framover og se hvilke tiltak som kan holde hjulene i gang
;
tenke framover for å skissere framtidige løsninger
tenke gjennom
gruble over noe
;
fundere på
tenke nøye gjennom spørsmålet
;
jeg har ikke hatt tid til å tenke gjennom saken
tenke høyt
snakke med seg selv
;
gi uformelt uttrykk for sin mening
nå tenker jeg bare høyt et øyeblikk
tenke om igjen
revurdere synspunktet sitt
om du tror det, må du tenke om igjen
tenke over
være oppmerksom på
jeg tenkte ikke over at det kunne bli feil
vie sine tanker til
;
tenke nøye og grundig
;
gruble
,
grunne
(
4
IV)
tenk over det jeg sa
;
tenke over livet sitt
tenke seg om
grunne over noe i tankene
;
gruble
,
tenke etter
tenke seg om to ganger
;
tenke seg om før en uttaler seg
tenke sitt
ha sin egen oppfatning
de tenker sitt om andre mennesker
tenke så det knaker
tenke grundig
her tenkes det så det knaker
tenke ut
finne fram til noe ved tankevirksomhet
;
komme opp med
tenke ut en slu plan
være tenkt til
være beregnet på
;
være myntet på
pengene er tenkt til nytt skolebygg
Artikkelside
knytte
2
II
,
knyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
knýta
Betydning og bruk
lage en knute
;
binde sammen
;
feste med knute
Eksempel
knytte en knute
;
knytte
slipset
;
han knytter skolissene og går ut
;
hun knyttet håret til en knute i nakken
i overført betydning
: sette eller være i forbindelse med
;
forbinde, assosiere
Eksempel
hun var
knyttet
til instituttet i fem år
;
de nordiske landene er
knyttet
nær sammen
;
det
knytter
seg mange lyse minner til denne tiden
i overført betydning
: feste til noen med følelser
Eksempel
han var sterkt
knyttet
til barndomshjemmet
;
hun klarer ikke å knytte seg til noen
Faste uttrykk
knytte hånden
presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball
knytte neven
presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne
;
jamfør
knyttneve
knytte opp
løse opp (en knute)
knytte opp skolissene
knytte opp mot
forbinde med
prosjektet er knyttet opp mot det nye senteret
knytte seg
trekke seg sammen
;
klemme
leggmusklene
knyttet
seg
;
det
knytter
seg i magen
om blomsterbunn: svulme opp til kart
eplene knytter seg
Artikkelside
villsinne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
heftig sinne
;
illsinne
,
raseri
Artikkelside
snøfte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
puste sterkt og hørbart
;
pruste
,
pese
Eksempel
oksen
snøftet
og kom mot oss
puste kraftig ut gjennom nesa av forakt
eller
sinne
;
fnyse
Eksempel
snøfte
foraktelig
Artikkelside
surhet
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-het
Betydning og bruk
pH-verdi
under 7
;
jamfør
sur
(2)
Eksempel
surhet i jorda
det å være
sur
(6)
eller
gretten
Eksempel
bli møtt med sinne og surhet
Artikkelside
sinneri
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ri av sinne
;
sinnetokt
Artikkelside
Nynorskordboka
117
oppslagsord
sinne
2
II
sinna
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
sinne seg
gjere seg sint
;
hisse seg opp
Artikkelside
sinne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
sinn
(
1
I)
Tyding og bruk
det å vere sinna
;
harme, ilske, vreide
Døme
gråte av sinne
Faste uttrykk
i fullt sinne
rasande
Artikkelside
ese
esa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
ase
(
1
I)
;
gjære
(
1
I)
og
jest
Tyding og bruk
svelle
(1)
,
heve
(1)
;
gjære
(
1
I
, 1)
;
syde, bruse
Døme
ølet eser
;
mjølka eser
;
deigen eser
i overført tyding: svelle opp, bli større
Døme
eit problem som stadig eser i storleik og omfang
vere i rørsle eller uro
;
jamfør
gjære
(
1
I
, 3)
Døme
det eser i folket
Faste uttrykk
ese opp
bli større, fyldigare eller tjukkare
;
vekse
(1)
musklane i armane este opp under T-skjorta
ese seg opp
bruse opp
i sinne
ese ut
bli større, fyldigare eller tjukkare
;
vekse
(1)
administrasjonen har est ut
;
stjerna vil ese ut til 100 gonger dagens storleik, før ho sloknar
Artikkelside
faen
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
norrønt
fjándinn
Tyding og bruk
djevelen
;
fanden
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
brukt forsterkande i spørsmål
Døme
kva faen skulle eg gjere?
kven faen er du?
brukt i uttrykk med visse verb i
konjunktiv
(1)
Døme
faen steike!
faen ta deg!
no må han faen ta meg gje seg
brukt i uttrykk som skildrar ein person
Døme
ein fattig
faen
;
ein sleip
faen
Faste uttrykk
det er som faen
det er utgjort
eg veit da faen
(opphavleg
det veit da faen
‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
faen meg
brukt til å forsterke ei utsegn
det skal vi faen meg bli to om
for faen
brukt for å forsterke ei utsegn
du kunne vel for faen ha reist deg
full av faen
vondskapsfull
gje faen
ikkje bry seg
ho lærte meg å gje faen
gje faen i
vere likegyldig til
;
ikkje bry seg om
gje faen med feitt på
vere fullstendig likegyldig til
gå ein faen i
få lyst på å gjere noko gale
det gjekk ein faen i han
ikkje faen
slett ikkje
;
neimen
ikkje faen om eg skal gjere det
som faen
med stor kraft
;
intenst
tøff som faen
;
det hastar som faen
;
vere skuldig som berre faen
Artikkelside
føkk
interjeksjon
Opphav
av engelsk
fuck
Tyding og bruk
kraftuttrykk brukt for å uttrykkje overrasking, sinne eller annan reaksjon
;
faen
(
2
II)
,
dæven
Døme
føkk, no kjem eg for seint
;
føkk deg!
Artikkelside
utagering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vise utagerande åtferd
Døme
reagere med sinne og utagering
Artikkelside
ustyrleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg etter
lågtysk
Tyding og bruk
som ein ikkje kan styre eller kontrollere
;
uregjerleg
,
utøymande
,
vill
(4)
Døme
vere
ustyrleg
av sinne
;
ha ein ustyrleg trong til noko
;
dyret vart heilt ustyrleg
Artikkelside
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
Tyding og bruk
binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd
;
resonnere
Døme
tenkje
logisk
;
tenkje
seg til resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og tenkje
;
eg tenkjer betre når eg skriv
;
det var rart, tenkte han
brukt som adjektiv:
eit tenkjande menneske
;
tenkjande vesen
rette medvitet mot noko
Døme
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
eg tenkjer ofte på deg
;
tenkje
bakover i tida
;
ho kom til å tenkje på ei historie
førestille seg
Døme
eg kan tenkje meg at det var vanskeleg
;
ei slik løysing er lett å tenkje seg
brukt som adjektiv:
eit tenkt døme
rå seg til, ha i sinne, ha som plan
;
etle
(1)
Døme
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
ha omsorg
eller
tanke for
Døme
ikkje tenk på meg
;
dei er gode til å tenkje på andre
ha som synspunkt
;
meine
(3)
,
synast
(3)
Døme
kva tenkjer du om saka?
ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer
;
dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
brukt for å uttrykkje overrasking
Døme
tenk det!
tenkje seg til at eg skulle sjå deg her
Faste uttrykk
ha tenkt til
ha som plan
;
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
,
kome til å
(1)
dei har tenkt til å gifte seg
;
skeiseløparen har tenkt til å leggje opp
;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenkjast
vere mogleg
det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
kunne tenkje seg
ha hug til
;
ynskje seg
ein kunne tenkje seg ei pause no og då
;
eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
tenkje etter
samle tankane
;
fundere
(2)
,
grunde
når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
tenkje framover
tenkje på tida som er framfor ein
;
planleggje
vi må tenkje framover, på komande generasjonar
tenkje gjennom
gruble over noko
;
fundere på
tenkje gjennom spørsmålet
;
ta seg tid til å tenkje gjennom saka
tenkje høgt
snakke med seg sjølv
;
gje uformelt uttrykk for meininga si
lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
om du trur det, må du tenkje om att
tenkje over
vere merksam på
ein må tenkje over korleis ein snakkar
tenkje grundig på
;
gruble
,
fundere
tenkje over livet sitt
tenkje seg om
grunde over noko i tankane
;
gruble
,
tenkje etter
tenkje seg om to gonger
;
tenkje seg om før ein seier noko
tenkje sitt
gjere seg opp si eiga meining
dei tenkjer no sitt om det heile
tenkje så det knakar
tenkje grundig
han tenkte så det knaka
tenkje ut
finne fram til noko ved tankeverksemd
;
kome opp med
tenkje ut ein slu plan
vere tenkt til
vere
etla
til
;
vere mynta på
pengane er tenkte til nye datamaskinar
Artikkelside
knyte
2
II
knyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
knýta
Tyding og bruk
lage ein knute
;
binde saman
;
feste med knute
Døme
knyte ein knute på tauet
;
knyte slipset
;
knyte endane saman
;
mora knyter lissene for sonen sin
;
han knytte i hop posen og kasta han i bosspannet
i
overført tyding
: setje eller vere i samband med
;
assosiere
Døme
ho er knytt til helsetenesta
;
det knyter seg mange minne til dette
i
overført tyding
: feste til nokon med kjensler
Døme
ho var sterkt knytt til far sin
Faste uttrykk
knyte handa
dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
knyte neven
dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne
;
jamfør
knyttneve
knyte opp
løyse (ein knute)
knyte opp forklebanda
knyte opp mot
lage samband med
politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
knyte seg
dra seg saman
;
klemme
det knyter seg for bringa
om blomsterbotn: svelle opp til kart
epla knyter seg
Artikkelside
fly
10
X
,
flyge
2
II
flyga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fljúga
Tyding og bruk
om dyr, særleg fuglar og insekt: fare gjennom lufta med venger
Døme
fuglen flyg
;
humla flaug ut gjennom vindauget
;
gauken har floge sørover
reise med fly
;
føre eit fly
;
frakte med fly
Døme
fly til Spania
;
fly troppar til fronten
segle eller fare (gjennom lufta)
Døme
hatten flaug av garde
renne brått
eller
fort
;
fyke
(2)
Døme
han flaug til og greip ungen
;
fly på ein
;
fly om halsen på ein
;
fly opp i sinne
;
det flaug ein tanke i han
;
døra flaug opp
;
prisane flyg i veret
;
tida flyg
springe
(1)
,
renne
(
4
IV
, 1)
,
farte
,
flakse
(3)
Døme
han flyg fort
;
fly ei mil
;
fly ærend
;
kva er det du flyg og leitar etter?
fly ute om kveldane
;
fly med jenter
;
fly med slarv
vere brunstig
;
pare seg
Døme
geita har floge
Faste uttrykk
fuglen er flogen
personen det er snakk om, er vekke
Artikkelside
1
2
3
…
12
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
12
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100