Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
212 treff
Bokmålsordboka
96
oppslagsord
sinne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være sint
;
harme, ilske, vrede
Faste uttrykk
i fullt sinne
rasende
Artikkelside
villsinne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
heftig sinne
;
illsinne
,
raseri
Artikkelside
snøfte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
puste sterkt og hørbart
;
pruste
,
pese
Eksempel
oksen
snøftet
og kom mot oss
puste kraftig ut gjennom nesa av forakt
eller
sinne
;
fnyse
Eksempel
snøfte
foraktelig
Artikkelside
surhet
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-het
Betydning og bruk
pH-verdi
under 7
;
jamfør
sur
(2)
Eksempel
surhet i jorda
det å være
sur
(6)
eller
gretten
Eksempel
bli møtt med sinne og surhet
Artikkelside
sinneri
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ri av sinne
;
sinnetokt
Artikkelside
ha i sinne
Betydning og bruk
ha til hensikt
;
Se:
sinn
Eksempel
de har ikke noe godt i sinne
Artikkelside
sinnetokt
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tokt eller anfall av sinne
Artikkelside
sinna
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
sinn
Betydning og bruk
sterk følelse av
sinne
;
sint, arg, vred
Artikkelside
sinn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
(menneskets indre som sete for) tanker og følelser
Eksempel
guttens
sinn
var fylt av røverhistorier
;
få ro i
sinnet
indre egenskaper som særmerker en person og bestemmer væremåte og temperament
;
sinnelag, gemytt, natur
Eksempel
ha et følsomt
sinn
Faste uttrykk
ha i sinne
ha til hensikt
de har ikke noe godt i sinne
i sinn og skinn
både åndelig og fysisk; helt igjennom
i sitt stille sinn
i sine tanker som en holder for seg selv
legge seg noe på sinne
innprente seg, huske på
med åpent sinn
uten å vere forutinntatt
møte nye mennesker med et åpent sinn
syk på sinnet
psykisk sjuk
til sinns
med en viss sinnsstemning eller innstilling
være lett til sinns
;
være tung til sinns
ute av syne, ute av sinn
det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside
utløsing
,
utløysing
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å sette eller settes i virksomhet
;
utløsning
(1)
Eksempel
utløsing av skred
;
utløsning av sinne og aggresjon
det å
løse ut
(1)
eller
løse inn
;
utløsning
(2)
Eksempel
utløsing av eiendom
Artikkelside
Nynorskordboka
116
oppslagsord
sinne
2
II
sinna
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
sinne seg
gjere seg sint
;
hisse seg opp
Artikkelside
sinne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
sinn
(
1
I)
Tyding og bruk
det å vere sinna
;
harme, ilske, vreide
Døme
gråte av sinne
Faste uttrykk
i fullt sinne
rasande
Artikkelside
villsinne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vilt sinne
;
illsinne
,
raseri
Artikkelside
snøfte
snøfta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snuse
Tyding og bruk
puste høyrleg, sterkt
;
pruste
,
pese
Døme
oksen snøfta og kom mot oss
puste brått ut gjennom nasen av sinne
eller
forakt
;
fnyse
Døme
snøfte svivyrdeleg
Artikkelside
sjalusi
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
sjalu
Tyding og bruk
sterk kjensle av smerte og sinne knytt til opplevinga av å miste ei særstilling hos ein annan person til fordel for ein annan
;
det å vere sjalu
;
avundsjuke, svartsjuke
Døme
vere plaga av sjalusi
Artikkelside
tumult
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
av
tumere
‘svulme, fyke opp (i sinne)'
Tyding og bruk
særleg
i
fleirtal
: oppstyr, bråk, opptøyar
Døme
det kom til tumultar under streiken
Artikkelside
tokt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
tocht
‘drag, trekk’
Tyding og bruk
ri eller tak av smerte, sjukdom, sinne
og liknande
som etterledd i ord som
gråtetokt
hetetokt
sveittetokt
Artikkelside
sprekke
2
II
sprekka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
sprakk
, fortid av
springa
Tyding og bruk
få
sprekkar
;
breste, rivne
Døme
glaset sprakk
;
skia har sprokke
brukt som adjektiv:
ei sprokken leppe
;
sprokne røyr
;
ei sprokken røyst
i
overført tyding
: overskride ei grense
Døme
røysta sprakk
;
sprekke av sinne
bli splitta
Døme
etter 100 kilometer sprakk hovudfeltet i to
skilje seg, breste
Døme
mjølka sprakk
tilstå under press
Døme
han sprakk under forhøyret
brått gå tom for krefter eller mislykkast
Døme
skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren
;
ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke
Faste uttrykk
sprekke nullen
få det første målet i lagspel
30 minutt ut i kampen sprakk nullen
Artikkelside
storsinne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
svært sterkt
sinne
(
1
I)
Artikkelside
sinne seg
Tyding og bruk
gjere seg sint
;
hisse seg opp
;
Sjå:
sinne
Artikkelside
1
2
3
…
12
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
12
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100