Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
212 treff

Bokmålsordboka 96 oppslagsord

sinne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å være sint;
harme, ilske, vrede

Faste uttrykk

  • i fullt sinne
    rasende
Artikkelside

snøfte

verb

Betydning og bruk

  1. puste sterkt og hørbart;
    Eksempel
    • oksen snøftet og kom mot oss
  2. puste kraftig ut gjennom nesa av forakt eller sinne;
    Eksempel
    • snøfte foraktelig
Artikkelside

surhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør -het

Betydning og bruk

  1. pH-verdi under 7;
    jamfør sur (2)
    Eksempel
    • surhet i jorda
  2. det å være sur (6) eller gretten
    Eksempel
    • bli møtt med sinne og surhet
Artikkelside

sinneri

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ri av sinne;
Artikkelside

ha i sinne

Betydning og bruk

ha til hensikt;
Se: sinn
Eksempel
  • de har ikke noe godt i sinne
Artikkelside

sinnetokt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tokt eller anfall av sinne
Artikkelside

sinna

adjektiv

Opphav

av sinn

Betydning og bruk

sterk følelse av sinne;
sint, arg, vred
Artikkelside

sinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (menneskets indre som sete for) tanker og følelser
    Eksempel
    • guttens sinn var fylt av røverhistorier;
    • få ro i sinnet
  2. indre egenskaper som særmerker en person og bestemmer væremåte og temperament;
    sinnelag, gemytt, natur
    Eksempel
    • ha et følsomt sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    ha til hensikt
    • de har ikke noe godt i sinne
  • i sinn og skinn
    både åndelig og fysisk; helt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i sine tanker som en holder for seg selv
  • legge seg noe på sinne
    innprente seg, huske på
  • med åpent sinn
    uten å vere forutinntatt
    • møte nye mennesker med et åpent sinn
  • syk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med en viss sinnsstemning eller innstilling
    • være lett til sinns;
    • være tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside

utløsing, utløysing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å sette eller settes i virksomhet;
    Eksempel
    • utløsing av skred;
    • utløsning av sinne og aggresjon
  2. det å løse ut (1) eller løse inn;
    Eksempel
    • utløsing av eiendom
Artikkelside

hvit, kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Betydning og bruk

  1. med samme farge som nyfallen snø (et fargeinntrykk som kommer fram når nesten alt lyset blir kastet tilbake)
    Eksempel
    • hvit skjorte;
    • blendende hvitt tøy;
    • det hvite papiret;
    • smile med hvite tenner;
    • servere fiskeboller i hvit saus;
    • han ble helt hvit i håret på noen få måneder
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt lys hudfarge;
    Eksempel
    • hvite kvinner fra Europa;
    • den hvite befolkningen i Sør-Afrika
    • brukt som substantiv:
      • det økonomiske gapet mellom hvite og svarte i USA
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, for eksempel på grunn av sinnsbevegelse eller anstrengelse
    Eksempel
    • være hvit i ansiktet av sinne;
    • holde så hardt at knokene blir hvite
  4. om penger: tjent på lovlig vis;
    til forskjell fra svart (2, 9)
    Eksempel
    • hvitt arbeid;
    • svarte og hvite penger;
    • legge til rette for hvit betaling
    • brukt som adverb:
      • betale hvitt;
      • forbrukerne bør kjøpe varer og tjenester hvitt
  5. brukt som substantiv: sjakkspiller med hvite brikker
    Eksempel
    • hvit flytter kongen;
    • hvits første trekk
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den hvite liljen på våpenskjoldet til den franske fyrstefamilien Bourbon)
    Eksempel
    • kampen mellom de røde og de hvite

Faste uttrykk

  • det hvite i øynene
    den hvite senehinnen
    • hun var så rasende at vi bare så det hvite i øynene på henne
  • gå hvit
    om sjø eller bølger: ha skumtopper
    • sjøen går hvit
  • heise det hvite flagget
    overgi seg
  • hvit brud
    brud kledd i hvitt
    • hun skal stå hvit brud til sommeren
  • hvit elefant
    noe dyrt og unyttig
  • hvit fisk
    fisk som er hvit i kjøttet, for eksempel torsk og sei
  • hvit jul
    jul med snø
  • hvit løgn
    løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet;
    nødløgn
  • hvit magi
    hekseri og trolldom som ikke skader andre
  • hvit måned
    måned uten alkoholbruk
  • hvit slavehandel
    handel med personer med lys hudfarge, særlig kvinner, som selges som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • hvit som et laken
    svært blek
    • hun var hvit som et laken i ansiktet
  • hvitt brød
  • hvitt flagg
  • hvitt gull
    legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker
  • hvitt kjøtt
    kjøtt fra fjærkre, særlig kylling og kalkun
    • forbruket av hvitt kjøtt har steget kraftig
  • på det hvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte en hvit pinn etter
    oppgi som tapt;
    gi opp håpet om
Artikkelside

Nynorskordboka 116 oppslagsord

sinne 2

sinna

verb

Faste uttrykk

  • sinne seg
    gjere seg sint;
    hisse seg opp
Artikkelside

sinne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

det å vere sinna;
harme, ilske, vreide
Døme
  • gråte av sinne

Faste uttrykk

  • i fullt sinne
    rasande
Artikkelside

snøfte

snøfta

verb

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. puste høyrleg, sterkt;
    Døme
    • oksen snøfta og kom mot oss
  2. puste brått ut gjennom nasen av sinne eller forakt;
    Døme
    • snøfte svivyrdeleg
Artikkelside

sjalusi 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør sjalu

Tyding og bruk

sterk kjensle av smerte og sinne knytt til opplevinga av å miste ei særstilling hos ein annan person til fordel for ein annan;
det å vere sjalu;
avundsjuke, svartsjuke
Døme
  • vere plaga av sjalusi
Artikkelside

tumult

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av tumere ‘svulme, fyke opp (i sinne)'

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: oppstyr, bråk, opptøyar
Døme
  • det kom til tumultar under streiken
Artikkelside

tokt 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nederlandsk tocht ‘drag, trekk’

Tyding og bruk

ri eller tak av smerte, sjukdom, sinne og liknande
Artikkelside

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Tyding og bruk

  1. få sprekkar;
    breste, rivne
    Døme
    • glaset sprakk;
    • skia har sprokke
    • brukt som adjektiv:
      • ei sprokken leppe;
      • sprokne røyr;
      • ei sprokken røyst
  2. i overført tyding: overskride ei grense
    Døme
    • røysta sprakk;
    • sprekke av sinne
  3. bli splitta
    Døme
    • etter 100 kilometer sprakk hovudfeltet i to
  4. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  5. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
  6. brått gå tom for krefter eller mislykkast
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren;
    • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i lagspel
    • 30 minutt ut i kampen sprakk nullen
Artikkelside

storsinne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

svært sterkt sinne (1
Artikkelside

sinne seg

Tyding og bruk

gjere seg sint;
hisse seg opp;
Sjå: sinne
Artikkelside

sinnetokt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tokt eller ri av sinne (1;
Artikkelside