Bokmålsordboka
utløsing, utløysing
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utløsing | utløsingen | utløsinger | utløsingene |
| en utløysing | utløysingen | utløysinger | utløysingene | |
| hunkjønn | ei/en utløsing | utløsinga | utløsinger | utløsingene |
| ei/en utløysing | utløysinga | utløysinger | utløysingene | |
Betydning og bruk
- det å sette eller settes i virksomhet;
Eksempel
- utløsing av skred;
- utløsning av sinne og aggresjon
- det å løse ut (1) eller løse inn;
Eksempel
- utløsing av eiendom