Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
177 treff

Bokmålsordboka 94 oppslagsord

sender

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person, institusjon eller lignende som sender noe fra seg, for eksempel en gjenstand;
    motsatt mottaker (1)
  2. person eller institusjon som ytrer noe rettet mot en mottaker (2)
    Eksempel
    • senderen vet ikke alltid om budskapet når fram til mottakeren
  3. apparat eller anlegg som sender ut (elektriske eller digitale) signaler;
    motsatt mottaker (3)
Artikkelside

sende

verb

Opphav

norrønt senda

Betydning og bruk

  1. la noe bli tatt eller ført av andre til det stedet det skal;
    få av gårde;
    frakte, transportere
    Eksempel
    • sende et brev i posten;
    • varene blir sendt med fly;
    • de sendte en krans til begravelsen;
    • kan du sende meg en melding når du er framme?
    • jeg sender deg rapporten innen fredag
  2. la noen dra for å utføre noe
    Eksempel
    • de sendte en delegasjon til Paris;
    • landet sendte tropper til unnsetning;
    • han ble sendt til sjøs som femtenåring
  3. gi noe videre til noen
    Eksempel
    • send meg hammeren!
    • skal jeg sende rundt kakefatet?
  4. kaste, slenge;
    skyte
    Eksempel
    • han sendte en kule etter fienden;
    • de skal sende opp en satellitt
  5. rette mot;
    henvende
    Eksempel
    • han sendte henne et langt øyekast;
    • hun sendte dem et smil
  6. la utgå elektromagnetiske bølger;
    stråle ut;
    kringkaste, overføre
    Eksempel
    • det ble sendt et interessant program på tv i går;
    • stasjonen sender på en annen bølgelengde;
    • partikkelen sender ut stråling

Faste uttrykk

  • sende en vennlig tanke
    tenke på noen med sympati eller takknemlighet
    • hun sendte en vennlig tanke til naboen som hadde måkt oppkjørselen
Artikkelside

elektronisk fotlenke

Betydning og bruk

reim med sender til å feste om ankelen, brukt til elektronisk overvåking av person som soner en dom (som alternativ til fengselsstraff);
Artikkelside

greie seg

Betydning og bruk

Se: greie
  1. være nok
    Eksempel
    • takk, det greier seg;
    • vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
  2. klare seg
    Eksempel
    • greie seg godt;
    • de greier seg selv;
    • hun ville greid seg uten deg;
    • legen har håp om at han vil greie seg
Artikkelside

på direkten

Betydning og bruk

  1. uten forberedelse;
    på sparket
    Eksempel
    • være klar til å undertegne avtalen nærmest på direkten
  2. Eksempel
    • bli intervjuet på direkten
  3. i ballspill: uten å dempe ballen før en sender den videre
    Eksempel
    • skåre på direkten
Artikkelside

sendetid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. tid da en kringkastingsstasjon sender programmer
    Eksempel
    • kanalen utvider sendetiden til også å sende i helgene
  2. tidspunkt da et bestemt program blir sendt
    Eksempel
    • nyhetene får ny sendetid på hverdager
  3. tid som et program fyller
    Eksempel
    • programmet får utvidet sendetiden med en time

Faste uttrykk

  • i beste sendetid
    når flest følger sendingene
    • programmet ble sendt i beste sendetid
Artikkelside

greie 3

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og beslektet med re (2

Betydning og bruk

  1. få i orden;
    Eksempel
    • greie garn;
    • greie med noe
  2. være i stand til;
    klare, mestre, orke
    Eksempel
    • jeg greier det ikke;
    • jeg greier ikke mer mat;
    • greie eksamen
  3. gjøre opp;
    betale
    Eksempel
    • greie avdragene sine
  4. Eksempel
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    takle, løse
    • de må selv greie opp i konfliktene
  • greie seg
    • være nok
      • takk, det greier seg;
      • vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
    • klare seg
      • greie seg godt;
      • de greier seg selv;
      • hun ville greid seg uten deg;
      • legen har håp om at han vil greie seg
  • greie ut
    gjøre sak eller emne forståelig;
    utrede (1)
    • greie ut en sak
  • greie ut om
    legge ut om;
    forklare
    • greie ut om kostnadene
Artikkelside

silkefot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(fot på) fotballspiller som (ofte) sender ballen på en lett og elegant måte
Eksempel
  • hun er kjent for silkefoten sin;
  • silkefoten fra Manchester United

Faste uttrykk

  • på silkeføtter
    stille og forsiktig;
    diskré
    • liste seg på silkeføtter;
    • politikere som går på silkeføtter for ikke å provosere
Artikkelside

fotlenke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lenke om ankelen på en fange;

Faste uttrykk

  • elektronisk fotlenke
    reim med sender til å feste om ankelen, brukt til elektronisk overvåking av person som soner en dom (som alternativ til fengselsstraff)
Artikkelside

basestasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sender- og mottakerstasjon for trafikk mellom mobiltelefoner og telefonnett

Faste uttrykk

  • falsk basestasjon
    hemmelig basestasjon som mottar signaler før de når en ekte basestasjon, brukt til telefonavlytting
Artikkelside

Nynorskordboka 83 oppslagsord

sende 3

senda

verb

Opphav

norrønt senda

Tyding og bruk

  1. la noko bli teke eller ført av andre til den staden det skal;
    få av stad;
    frakte, transportere
    Døme
    • sende eit brev i posten;
    • dei sender varene med toget;
    • vi må sende blomstrar til 50-årsdagen hennar;
    • eg sender deg ein e-post med meir informasjon;
    • fristen for å sende søknaden er på torsdag
  2. la nokon dra for å utføre noko
    Døme
    • landet sender fleire soldatar til fronten;
    • organisasjonen sende ein delegasjon til Oslo;
    • dei har sendt barna på skulen
  3. gje noko vidare til nokon
    Døme
    • send meg hammaren!
    • kan de sende rundt sausen?
  4. kaste, slengje;
    skyte
    Døme
    • ho sende ein snøball etter han;
    • dei skal sende opp ein satellitt
  5. rette mot;
    vende til
    Døme
    • læraren sende dei eit strengt augekast;
    • ho sende han eit nikk
  6. la gå ut elektromagnetiske bølgjer;
    stråle ut;
    kringkaste, overføre
    Døme
    • dei sender eit program om fuglar på tv i kveld;
    • stasjonen sender på ei anna bølgjelengd;
    • dei sende ut ei melding over radio;
    • utstyret sender ut elektromagnetisk stråling

Faste uttrykk

  • sende ein venleg tanke
    tenkje på nokon med sympati eller takksemd
    • han sende ein venleg tanke til dei som hadde kjempa for fridomen
Artikkelside

sende 1

substantiv hokjønn

Opphav

av sende (3

Tyding og bruk

  1. sending (1 og 2)
  2. kløfta reiskap til å sende fram med
Artikkelside

sende 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av sand

Tyding og bruk

bryne (av sandstein)
Artikkelside

sendetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid da ein kringkastingsstasjon sender program
    Døme
    • kanalen aukar sendetida og vil no sende heilt til midnatt
  2. tidspunkt da eit visst program blir sendt
    Døme
    • sendetida vart endra til klokka 15
  3. tid som eit program fyller
    Døme
    • programmet får kortare sendetid enn tidlegare

Faste uttrykk

  • i beste sendetid
    når flest følgjer sendingane
    • programmet vart sendt i beste sendetid
Artikkelside

sendar

substantiv hankjønn

Opphav

av sende (3

Tyding og bruk

  1. person, institusjon eller liknande som sender noko frå seg, til dømes ein gjenstand;
    motsett mottakar (1)
  2. person eller institusjon som ytrar noko retta mot ein mottakar (2)
    Døme
    • sendaren veit ikkje alltid om bodskapen når fram til mottakaren
  3. apparat eller anlegg som sender ut (elektriske eller digitale) signal;
    motsett mottakar (3)
Artikkelside

silkefot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(fot på) fotballspelar som (ofte) sender ballen på ein lett og elegant måte
Døme
  • ein spelar med silkefot;
  • silkefoten frå Manchester United

Faste uttrykk

  • på silkeføter
    stille og varsamt;
    diskré
    • liste seg på silkeføter
Artikkelside

radioaktiv

adjektiv

Tyding og bruk

om grunnstoff: som sender ut partiklar og elektromagnetisk stråling som oppstår når eit atom blir spalta
Døme
  • radioaktive stoff;
  • radioaktiv bombe

Faste uttrykk

  • radioaktiv stråling
    stråling frå atomkjerne som kan vere helseskadeleg
  • radioaktivt avfall
    rest av radioaktivt materiale som er danna i til dømes ein kjernereaktor, og som kan vere ein fare for miljøet
  • radioaktivt nedfall
    radioaktive stoff som er slopne ut i lufta, til dømes ved atomsprenging, atomulykker eller liknande, og som så fell ned på jorda, og er skadelege for miljøet
Artikkelside

lys 2, ljos 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, norrønt ljóss; jamfør lys (1

Tyding og bruk

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsett mørk
    Døme
    • lyse sommarnetter;
    • den lyse årstida;
    • midt på lyse dagen;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og triveleg
  3. om farge: som nærmar seg kvit;
    Døme
    • lyse klede;
    • lys saus;
    • vere lys i huda;
    • ha lyst hår
    • brukt som adverb:
      • ein vin med lys gul farge
  4. om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
    Døme
    • snakke med lys røyst;
    • ho har ein lys sopran
  5. glad, lykkeleg;
    Døme
    • ha eit lyst sinn;
    • han hadde eit lyst humør;
    • ha gode og lyse minne;
    • dei hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • sjå lyst på framtida;
      • no ser det ikkje lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Døme
    • ha eit lyst hovud;
    • få ein lys idé;
    • ha sine lyse stunder

Faste uttrykk

  • i lys loge
    i flammer;
    i full fyr
    • huset stod i lys loge
Artikkelside

direkte

adjektiv

Uttale

direkˊte eller  dirˊekte

Opphav

av latin dirigere

Tyding og bruk

  1. utan omvegar eller avbrot
    Døme
    • direkte vegsamband
    • brukt som adverb
      • gå direkte heim
  2. utan mellomledd;
    beinveges;
    til skilnad frå indirekte
    Døme
    • ha direkte kjennskap til noko;
    • den direkte årsaka til ulykka var glatt vegbane
    • brukt som adverb
      • kjøpe direkte frå produsent
  3. som går rett på sak;
    beintfram
    Døme
    • eit direkte spørsmål;
    • dei tykte han var for direkte
  4. brukt som adverb: rett og slett;
    heilt
    Døme
    • direkte pinleg;
    • dette er direkte feil;
    • det er direkte farleg å køyre på denne vegen;
    • ei ordning som er direkte i strid med lova

Faste uttrykk

  • direkte aksjon
    utanomparlamentarisk kampmåte som streik, demonstrasjon, sabotasje eller liknande
    • gå til direkte aksjon mot tvangsauksjonar
  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • direkte skatt
    skatt av inntekt og formue
  • direkte tale
    • ordrett attgjeving av noko ein annan har sagt (i ei tekst)
    • klart og skjøneleg språk
      • ein politikk prega av klare markeringar og direkte tale
  • direkte val
    val der veljarane røystar på dei personane som dei ynskjer å ha som representantar i eit parlament eller liknande;
    til skilnad frå indirekte val
  • på direkten
    • utan førebuing;
      på sparket
      • ta utfordringa på direkten
    • i direktesending
      • bli intervjua på direkten
    • i ballspel: utan å dempe ballen før ein sender han vidare
      • skåre på direkten
Artikkelside

åtselblomster

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blomster som sender ut vond lukt og trekkjer til seg insekt som delvis lever av åtsel (1);
Artikkelside
Side 1 av 10