Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

sekt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin secta ‘utsnitt, parti’, av secare ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. religiøst samfunn som har skilt seg ut fra et større kirkesamfunn
    Eksempel
    • de er med i en sekt som tror at dommedag nærmer seg
  2. fanatisk, sneversynt særgruppe
    Eksempel
    • en politisk sekt

sekt 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra fransk, samme opprinnelse som sec

Betydning og bruk

sterk, søt vin av druer;
musserende vin

sektleder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som leder en sekt (1

selot

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av zelotes ‘ivrig, nidkjær’, etter Simon seloten i Bibelen, tilhenger av en jødisk sekt som ville avskaffe romerveldet i Palestina med vold

Betydning og bruk

person som tror blindt på noe og er svært ivrig;

sekterist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som er med i en sekt (1
  2. person med avvikende meninger

sekterisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som hører til en sekt (1
  2. som har avvikende oppfatninger
    Eksempel
    • sekteriske meninger

sekterer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er med i en sekt (1;

sektdannelse

substantiv hankjønn

sektdanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av sekt (1

Betydning og bruk

det å danne en sekt (1

menighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom dansk menighed, fra lavtysk; av latin communitas ‘fellesskap’

Betydning og bruk

  1. samfunn av alle kristne
    Eksempel
    • bli innlemmet i den kristne menigheten
  2. folk som sogner til samme kirke (1)
    Eksempel
    • hvilken menighet tilhører du?
    • menigheten har fått ny prest
  3. alle som er til stede under en gudstjeneste
    Eksempel
    • hele menigheten reiste seg
  4. lokalt kristent samfunn utenfor statskirken;
    jamfør sekt (1
  5. gruppe kritikkløse beundrere eller tilhengere av en person eller en sak
    Eksempel
    • Chaplin har sin menighet her i landet også

gammeltroende, gammaltroende, gammaltruende, gammeltruende

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en gammeltroende sekt;
  • den gammeltroende kirken i Moskva

Nynorskordboka 16 oppslagsord

sekt 1

substantiv hokjønn

Opphav

av latin secta ‘utsnitt, parti’, av secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. religiøst samfunn som har skilt seg ut frå eit større kyrkjesamfunn
    Døme
    • ho gjekk ut av sekta etter at ho vart vaksen
  2. fanatisk, trongsynt særgruppe
    Døme
    • ei politisk sekt

sekt 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; same opphav som sec

Tyding og bruk

sterk, søt vin av druer;
musserande vin

sektleiar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som leier ei sekt (1

selot

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av zelotes ‘ihuga, nidkjær’ etter Simon seloten i Bibelen, tilhengjar av ei jødisk sekt som ville få slutt på romarstyret i Palestina med vald

Tyding og bruk

person som trur blindt på noko og er svært ivrig;

sekterist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som er med i ei sekt (1
  2. person med avvikande meiningar

sekterisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til ei sekt (1
  2. som har avvikande oppfatningar
    Døme
    • sekteriske meiningar

sekterar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er med i ei sekt (1;

tilhøyre

tilhøyra

verb

Tyding og bruk

  1. vere ått av
    Døme
    • bilen han bruker, tilhøyrer bror hans
  2. vere del av eller bunden til;
    sokne til;
    jamfør tilhøyrande
    Døme
    • dei tilhøyrer ei sekt

sikte 4

sikta

verb

Opphav

frå eldre dansk; samanheng med norrønt sekt ‘skuld’

Tyding og bruk

i jus: mistenkje nokon for eit straffbart forhold og innleie straffeforfølging;
jamfør sikta
Døme
  • sikte nokon for planlagt drap

kjettar

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk ketter; av gresk katharos ‘rein’, utnamn på tilhengjar av manikeisk sekt i mellomalderen

Tyding og bruk

  1. person med meiningar som er i strid med dei som kyrkja lærer;
  2. person med avvikande meiningar som blir sterkt fordømde