Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
429 treff

Bokmålsordboka 219 oppslagsord

samfunn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt samfundr ‘sammenkomst’

Betydning og bruk

  1. gruppe av folk med felles tro, meninger, formål osv.;
    forening
    Eksempel
    • de helliges samfunn
  2. folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner og lignende)
    Eksempel
    • individ og samfunn;
    • forandre det bestående samfunnet;
    • de små i samfunnet
  3. (folket i) bygd, kommune, by, tettsted
    Eksempel
    • et lite, avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med en viss form for organisasjon
    Eksempel
    • mauren lever i samfunn
Artikkelside

teknifisere

verb

Opphav

av teknisk

Betydning og bruk

gjøre (mer) teknisk;
legge om til teknisk drift
  • brukt som adjektiv:
    • vårt teknifiserte samfunn
Artikkelside

seksualmoral

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oppfatning og normer for seksualitet (1) hos en person eller i et samfunn
Eksempel
  • synet på seksualmoral er forskjellig i samfunnet
Artikkelside

segregere

verb

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

skille grupper fra hverandre, basert på rase, religion, kjønn eller lignende;
jamfør segregasjon;
til forskjell fra integrere (1)
Eksempel
  • sørstatene i USA ønsket å segregere samfunnet;
  • de segregerte elevene i en jenteklasse og en gutteklasse
  • brukt som adjektiv:
    • et segregert samfunn
Artikkelside

sed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðr

Betydning og bruk

nedarvet, etablert levemåte og samværsform i en gruppe, et samfunn eller lignende;
tradisjon, sedvane, skikk (2)
Eksempel
  • gamle seder og skikker
Artikkelside

stand 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: hver av de sosiale gruppene samfunnet i middelalderen var delt inn i
    Eksempel
    • geistlighet, adel, borgere og bønder var de fire stender i middelalderens samfunn;
    • hver stand hadde sine plikter og rettigheter
  2. etterledd som karakteriserer yrke;
Artikkelside

stabilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være stabil;
fasthet, støhet
Eksempel
  • et samfunn i stabilitet
Artikkelside

kritisk

adjektiv

Opphav

fra tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Betydning og bruk

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Eksempel
    • stille seg kritisk til noe;
    • hun er alltid så kritisk
  2. granskende, undersøkende
    Eksempel
    • arbeidet tåler en kritisk vurdering
  3. som gjelder eller er tegn på en krise;
    avgjørende, farlig
    Eksempel
    • sykdommen gikk inn i en kritisk fase;
    • situasjonen er kritisk
  4. som er svært viktig for at et samfunn skal fungere
    Eksempel
    • vannforsyning er en kritisk samfunnsfunksjon
  5. i fysikk: som danner en overgang eller en ytre grense
    Eksempel
    • kritisk hastighet;
    • kritisk masse;
    • kritiske temperatur

Faste uttrykk

  • kritisk punkt
    • sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
      • bakkens kritiske punkt er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjørende del av noe
      • prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
Artikkelside

i miniatyr

Betydning og bruk

i svært lite format;
Eksempel
  • familien er et samfunn i miniatyr
Artikkelside

proletariatets diktatur

Betydning og bruk

i marxismen: absolutt maktutøvelse fra proletariatets side under utviklingen mot et klasseløst, statsløst samfunn;
Artikkelside

Nynorskordboka 210 oppslagsord

samfunn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt samfundr ‘samkome’

Tyding og bruk

  1. gruppe av folk med sams tru, meiningar, føremål osv.;
    foreining
    Døme
    • eit samfunn av dei heilage
  2. folk i ein stat (med felles institusjonar, lover, sedvanar, tradisjonar og liknande)
    Døme
    • individ og samfunn;
    • samfunnet i dag;
    • dei små i samfunnet
  3. (folket i) bygd, by, kommune, tettstad
    Døme
    • eit lite, avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med ei viss form for organisasjon
    Døme
    • mauren lever i samfunn
Artikkelside

solitær 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin av solus ‘aleine’

Tyding og bruk

  1. om plante: som står for seg sjølv
    Døme
    • solitære tre
  2. om dyr, særleg insekt: som ikkje lever i eit ordna samfunn;
    Døme
    • solitære bier
Artikkelside

seksualmoral

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

oppfatning og normer for seksualitet (1) hos ein person eller i eit samfunn
Døme
  • det er delte meiningar om seksualmoralen i eit samfunn
Artikkelside

sed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðr

Tyding og bruk

nedarva, etablert levemåte og samværsform i ei gruppe, eit samfunn eller liknande;
tradisjon, sedvane, skikk (2)
Døme
  • gamle seder og skikkar;
  • lære seg gode seder
Artikkelside

verdssamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

heile verda oppfatta som eitt samfunn
Artikkelside

kritisk

adjektiv

Opphav

frå tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Tyding og bruk

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Døme
    • ikkje sjå så kritisk ut!
  2. granskande, undersøkjande
    Døme
    • ei kritisk prøving av praksisen
  3. som gjeld eller er teikn på ei krise;
    avgjerande, farleg
    Døme
    • sjukdomen tok ei kritisk vending;
    • situasjonen er kritisk
  4. som er svært viktig for at eit samfunn skal fungere
    Døme
    • straumnettet er kritisk infrastruktur i eit moderne samfunn
  5. i fysikk: som dannar ein overgang eller ei ytre grense
    Døme
    • kritisk masse;
    • kritisk temperatur

Faste uttrykk

  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
Artikkelside

sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Tyding og bruk

  1. som lid av noko;
    Døme
    • bli alvorleg sjuk;
    • leggje seg sjuk;
    • liggje sjuk;
    • den sjuke guten;
    • sjuke dyr;
    • ei sjuk plante
    • brukt som substantiv:
      • den sjuke er innlagd på sjukehus;
      • ho tek seg av dei sjuke
  2. Døme
    • vere sjuk av heimlengt;
    • han er sjuk etter å kome ut på fjorden
  3. Døme
    • eit sjukt samfunn;
    • det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
  4. brukt som forsterkande adverb: umåteleg, kolossal, overlag
    Døme
    • sjukt bra stemning
Artikkelside

sosietet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle’

Tyding og bruk

  1. gruppe av folk med sams meiningar, føremål, tru osv.;
  2. i bunden form eintal: dei finare krinsane i selskapslivet
    Døme
    • høyre til sosieteten
Artikkelside

sosialisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (økonomisk og politisk teori om eit) samfunnssystem der staten rår over produksjonsmidla og fordeler utbytet
  2. samfunnsordning der ein har gjennomført sosialisme (1);
    klasselaust samfunn utan utbyting (2
Artikkelside

sosialgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe i eit samfunn, avgrensa etter visse kriterium som til dømes alder, yrke, sosial eller økonomisk bakgrunn;
Artikkelside
Side 1 av 22