Avansert søk

429 treff

Bokmålsordboka 218 oppslagsord

samfunn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt samfundr ‘sammenkomst’

Betydning og bruk

  1. gruppe av folk med felles tro, meninger, formål osv.;
    forening
    Eksempel
    • de helliges samfunn
  2. folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner og lignende)
    Eksempel
    • individ og samfunn;
    • forandre det bestående samfunnet;
    • de små i samfunnet
  3. (folket i) bygd, kommune, by, tettsted
    Eksempel
    • et lite, avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med en viss form for organisasjon
    Eksempel
    • mauren lever i samfunn

språkrøkt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

arbeid med å verne og utvikle et (skrift)språk og å gjøre språkbruken i et samfunn, en instutisjon eller lignende bedre og mer presis;

storsamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

menneskene i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner og lignende);

utdanningssamfunn, utdannelsessamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samfunn der det legges stor vekt på (høy) utdanning;
samfunn med mange med utdanning eller som er under utdanning

teknifisere

verb

Opphav

av teknisk

Betydning og bruk

gjøre (mer) teknisk;
legge om til teknisk drift
  • brukt som adjektiv:
    • vårt teknifiserte samfunn

seksualmoral

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oppfatning og normer for seksualitet (1) hos en person eller i et samfunn
Eksempel
  • synet på seksualmoral er forskjellig i samfunnet

segregere

verb

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

skille grupper fra hverandre, basert på rase, religion, kjønn eller lignende;
jamfør segregasjon;
til forskjell fra integrere (1)
Eksempel
  • sørstatene i USA ønsket å segregere samfunnet;
  • de segregerte elevene i en jenteklasse og en gutteklasse
  • brukt som adjektiv:
    • et segregert samfunn

sed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðr

Betydning og bruk

nedarvet, etablert levemåte og samværsform i en gruppe, et samfunn eller lignende;
tradisjon, sedvane, skikk (2)
Eksempel
  • gamle seder og skikker

stand 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: hver av de sosiale gruppene samfunnet i middelalderen var delt inn i
    Eksempel
    • geistlighet, adel, borgere og bønder var de fire stender i middelalderens samfunn;
    • hver stand hadde sine plikter og rettigheter
  2. etterledd som karakteriserer yrke;

stabilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være stabil;
fasthet, støhet
Eksempel
  • et samfunn i stabilitet

Nynorskordboka 211 oppslagsord

samfunn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt samfundr ‘samkome’

Tyding og bruk

  1. gruppe av folk med sams tru, meiningar, føremål osv.;
    foreining
    Døme
    • eit samfunn av dei heilage
  2. folk i ein stat (med felles institusjonar, lover, sedvanar, tradisjonar og liknande)
    Døme
    • individ og samfunn;
    • samfunnet i dag;
    • dei små i samfunnet
  3. (folket i) bygd, by, kommune, tettstad
    Døme
    • eit lite, avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med ei viss form for organisasjon
    Døme
    • mauren lever i samfunn

språkrøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

arbeid med å verne og utvikle eit (skrift)språk og å gjere språkbruken i eit samfunn, ein institusjon eller liknande betre og klarare;

storsamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

menneska i ein stat (med sams institusjonar, lover, sedvanar, tradisjonar og liknande);

utdanningssamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samfunn der ein legg stor vekt på (høg) utdanning;
samfunn med mange som er utdanna eller under utdanning

lovlaus

adjektiv

Opphav

av lov (1

Tyding og bruk

  1. som er utan lover;
    der lover ikkje gjeld eller blir handheva
    Døme
    • eit lovlaust samfunn;
    • lovlause tilstandar
  2. Døme
    • lovlaus åtferd

solitær 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin av solus ‘aleine’

Tyding og bruk

  1. om plante: som står for seg sjølv
    Døme
    • solitære tre
  2. om dyr, særleg insekt: som ikkje lever i eit ordna samfunn;
    Døme
    • solitære bier

seksualmoral

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

oppfatning og normer for seksualitet (1) hos ein person eller i eit samfunn
Døme
  • det er delte meiningar om seksualmoralen i eit samfunn

sed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðr

Tyding og bruk

nedarva, etablert levemåte og samværsform i ei gruppe, eit samfunn eller liknande;
tradisjon, sedvane, skikk (2)
Døme
  • gamle seder og skikkar;
  • lære seg gode seder

verdssamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

heile verda oppfatta som eitt samfunn

kritisk

adjektiv

Opphav

frå tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Tyding og bruk

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Døme
    • ikkje sjå så kritisk ut!
  2. granskande, undersøkjande
    Døme
    • ei kritisk prøving av praksisen
  3. som gjeld eller er teikn på ei krise;
    avgjerande, farleg
    Døme
    • sjukdomen tok ei kritisk vending;
    • situasjonen er kritisk
  4. som er svært viktig for at eit samfunn skal fungere
    Døme
    • straumnettet er kritisk infrastruktur i eit moderne samfunn
  5. i fysikk: som dannar ein overgang eller ei ytre grense
    Døme
    • kritisk masse;
    • kritisk temperatur

Faste uttrykk

  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane