Avansert søk

425 treff

Bokmålsordboka 216 oppslagsord

samfunn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt samfundr ‘sammenkomst’

Betydning og bruk

  1. gruppe av folk med felles tro, meninger, formål osv.;
    forening
    Eksempel
    • de helliges samfunn
  2. folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner og lignende)
    Eksempel
    • individ og samfunn;
    • forandre det bestående samfunnet;
    • de små i samfunnet
  3. (folket i) bygd, kommune, by, tettsted
    Eksempel
    • et lite, avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med en viss form for organisasjon
    Eksempel
    • mauren lever i samfunn

kritisk

adjektiv

Opphav

fra tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Betydning og bruk

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Eksempel
    • stille seg kritisk til noe;
    • hun er alltid så kritisk
  2. granskende, undersøkende
    Eksempel
    • arbeidet tåler en kritisk vurdering
  3. som gjelder eller er tegn på en krise;
    avgjørende, farlig
    Eksempel
    • sykdommen gikk inn i en kritisk fase;
    • situasjonen er kritisk
  4. som er svært viktig for at et samfunn skal fungere
    Eksempel
    • vannforsyning er en kritisk samfunnsfunksjon
  5. i fysikk: som danner en overgang eller en ytre grense
    Eksempel
    • kritisk hastighet;
    • kritisk masse;
    • kritiske temperatur

Faste uttrykk

  • kritisk punkt
    • sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
      • bakkens kritiske punkt er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjørende del av noe
      • prisen er et kritisk punkt i forhandlingene

i miniatyr

Betydning og bruk

i svært lite format;
Eksempel
  • familien er et samfunn i miniatyr

proletariatets diktatur

Betydning og bruk

i marxismen: absolutt maktutøvelse fra proletariatets side under utviklingen mot et klasseløst, statsløst samfunn;

deskriptiv etikk

Betydning og bruk

beskrivelse av de etiske holdninger og moralske regler som gjelder i et samfunn;
Se: etikk

sosiologi

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

vitenskap om det menneskelige samfunn og dets sosiale sammensetning

sosietet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. gruppe av folk med felles meninger, formål, tro osv.;
  2. i bestemt form entall: de finere kretsene i selskapslivet
    Eksempel
    • tilhøre sosieteten

sosialisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (økonomisk og politisk teori om et) samfunnssystem der staten forvalter produksjonsmidlene og fordeler utbyttet
  2. samfunnsordning der en har forsøkt å gjennomføre sosialisme (1);
    klasseløst samfunn uten utbytting (2

sosialgruppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

gruppe i et samfunn, avgrenset etter visse kriterier som for eksempel alder, yrke, sosial eller økonomisk bakgrunn;

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. som er skikket for liv i selskap med andre
    Eksempel
    • vår sosiale natur
  2. om dyr, særlig insekt: som lever i samfunn (4);
    Eksempel
    • sosiale insekter
  3. som gjelder samfunnet og samfunnsforholdene
    Eksempel
    • sosiale trygder;
    • landet strir med enorme sosiale problemer;
    • politiske og sosiale reformer;
    • de sosiale ulikhetene må vekk;
    • de forskjellige sosiale klassene i samfunnet

Faste uttrykk

  • sosial boligbygging
    særlig om kooperativ boligbygging: boligbygging som tar sikte på å skaffe vanlige folk bolig
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakere, ofte utenlandske, har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for en viss type arbeid
    • hindre at økt arbeidsinnvandring fører til sosial dumping
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og lignende for de ansatte (i et firma)
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personer eller grupper med sosiale og økonomiske vansker
  • sosialt medium
    tjeneste på internett for individer og grupper der brukere kan utveksle meldinger, bilder, film osv.
    • spre informasjon på et sosialt medium;
    • sosiale medier gjør det lettere å holde kontakt med venner

Nynorskordboka 209 oppslagsord

samfunn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt samfundr ‘samkome’

Tyding og bruk

  1. gruppe av folk med sams tru, meiningar, føremål osv.;
    foreining
    Døme
    • eit samfunn av dei heilage
  2. folk i ein stat (med felles institusjonar, lover, sedvanar, tradisjonar og liknande)
    Døme
    • individ og samfunn;
    • samfunnet i dag;
    • dei små i samfunnet
  3. (folket i) bygd, by, kommune, tettstad
    Døme
    • eit lite, avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med ei viss form for organisasjon
    Døme
    • mauren lever i samfunn

verdssamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

heile verda oppfatta som eitt samfunn

kritisk

adjektiv

Opphav

frå tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Tyding og bruk

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Døme
    • ikkje sjå så kritisk ut!
  2. granskande, undersøkjande
    Døme
    • ei kritisk prøving av praksisen
  3. som gjeld eller er teikn på ei krise;
    avgjerande, farleg
    Døme
    • sjukdomen tok ei kritisk vending;
    • situasjonen er kritisk
  4. som er svært viktig for at eit samfunn skal fungere
    Døme
    • straumnettet er kritisk infrastruktur i eit moderne samfunn
  5. i fysikk: som dannar ein overgang eller ei ytre grense
    Døme
    • kritisk masse;
    • kritisk temperatur

Faste uttrykk

  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane

sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Tyding og bruk

  1. som lid av noko;
    Døme
    • bli alvorleg sjuk;
    • leggje seg sjuk;
    • liggje sjuk;
    • den sjuke guten;
    • sjuke dyr;
    • ei sjuk plante
    • brukt som substantiv:
      • den sjuke er innlagd på sjukehus;
      • ho tek seg av dei sjuke
  2. Døme
    • vere sjuk av heimlengt;
    • han er sjuk etter å kome ut på fjorden
  3. Døme
    • eit sjukt samfunn;
    • det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
  4. brukt som forsterkande adverb: umåteleg, kolossal, overlag
    Døme
    • sjukt bra stemning

sosietet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle’

Tyding og bruk

  1. gruppe av folk med sams meiningar, føremål, tru osv.;
  2. i bunden form eintal: dei finare krinsane i selskapslivet
    Døme
    • høyre til sosieteten

sosialisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (økonomisk og politisk teori om eit) samfunnssystem der staten rår over produksjonsmidla og fordeler utbytet
  2. samfunnsordning der ein har gjennomført sosialisme (1);
    klasselaust samfunn utan utbyting (2

sosialgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe i eit samfunn, avgrensa etter visse kriterium som til dømes alder, yrke, sosial eller økonomisk bakgrunn;

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i lag med andre
    Døme
    • vere ein sosial natur
  2. om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
    Døme
    • sosiale insekt
  3. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
    • bruk av sosial dumping;
    • sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium

sjølvråderett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett som til dømes ein person eller eit samfunn har til å rå over seg sjølv
Døme
  • nasjonal sjølvråderett;
  • dei kan ikkje ta frå pasienten sjølvråderetten

sekularisere

sekularisera

verb

Tyding og bruk

  1. gjere kyrkjeleg eigedom til verdsleg (2) eigedom
    • brukt som adjektiv:
      • sekularisert kyrkjegods
  2. gjere verdsleg;
    Døme
    • dei ynskjer å sekularisere skulen
    • brukt som adjektiv:
      • eit sekularisert samfunn