Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
406 treff

Bokmålsordboka 193 oppslagsord

salg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sal ‘betaling’; beslektet med selge

Betydning og bruk

  1. det å selge
    Eksempel
    • salget går strykende;
    • være til salgs
  2. Eksempel
    • forretningen har gode dresser på salg
Artikkelside

tørrlegge

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre tørr;
    lede bort væte fra;
    Eksempel
    • tørrlegge myra
  2. i overført betydning: forby salg og skjenking av alkohol innenfor et visst område
    Eksempel
    • byen ble helt tørrlagt etter innføringen av skjenkeforbudet
Artikkelside

stæsje

verb

Opphav

av stæsj

Betydning og bruk

pynte eller legge til ekstra utstyr;
Eksempel
  • stæsje opp boliger for salg;
  • pynte og stæsje seg før en date
Artikkelside

butikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk boutique, opprinnelig fra gresk apotheke; samme opprinnelse som apotek og bodega

Betydning og bruk

  1. lokale for salg av forbruksvarer;
    forretning
    Eksempel
    • butikken på hjørnet;
    • de liker å gå i butikker
  2. virksomhet som en driver med (for å tjene penger)
    Eksempel
    • legge ned hele butikken

Faste uttrykk

  • dårlig butikk
    ulønnsom virksomhet
  • gjøre butikk på
    tjene gode penger på
  • god butikk
    lønnsom virksomhet
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
Artikkelside

callsenter

substantiv intetkjønn

Uttale

kåˊlsenter

Opphav

av engelsk call centre ‘oppringingssenter’

Betydning og bruk

senter (2, 2) der de ansatte arbeider med kundeservice, salg eller brukerstøtte på telefon
Artikkelside

valutaspekulasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjøp og salg av valuta med mål om å tjene penger på endringer i valutakursene
Artikkelside

valutahandel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjøp og salg av valuta (1)
Artikkelside

valutaomsetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjøp og salg av fremmed valuta (1)
Artikkelside

utføring 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

salg eller eksport til utlandet;
Eksempel
  • utføring av korn
Artikkelside

vilkår

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør vilje og kår

Betydning og bruk

  1. noe en krever oppfylt for å gå med på noe;
    Eksempel
    • delta på visse vilkår;
    • stille flere vilkår;
    • du kan få låne bilen under vilkår av at du består førerprøven
  2. omstendighet eller tilstand som påvirker noens framgang, yteevne eller livskvalitet;
    Eksempel
    • under ellers like vilkår;
    • leve under harde vilkår;
    • lavere rente gir bedre vilkår for bedriftene
  3. bestemmelse i en avtale, et regelverk eller lignende
    Eksempel
    • forhandle om de økonomiske vilkårene;
    • bli enige om vilkårene for salg;
    • tilby svært gunstige vilkår

Faste uttrykk

  • ikke på vilkår
    ikke under noen omstendighet;
    aldri i verden
    • ikke på vilkår om jeg skal løpe noe maraton
Artikkelside

Nynorskordboka 213 oppslagsord

sal 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt salr

Tyding og bruk

  1. stort rom eller lokale
    Døme
    • salen fyltest med folk
  2. folk i ein sal (1, 1)
    Døme
    • heile salen jubla
  3. om norrøne forhold: bustad, hus
Artikkelside

sal 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Tyding og bruk

  1. sete for ryttar på ryggen av eit ridedyr
    Døme
    • leggje sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å bere og fordele trykket av last på ryggen av lastedyr
  3. særleg på storfe: avvikande fargeparti tvers over ryggen
  4. ryggstykke på slakt
  5. på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene kviler mot øvst på gripebrettet

Faste uttrykk

  • sitje fast/trygt i salen
    ha ei trygg maktstode
    • statsministeren har sete fast i salen i fleire år;
    • ho trudde ho sat trygt i salen
Artikkelside

sal 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sal ‘betaling’; samanheng med selje (2

Tyding og bruk

  1. det å selje
    Døme
    • salet går strykande;
    • vere til sals
  2. Døme
    • kjøpe seg ei skjorte på sal
Artikkelside

sale

sala

verb

Opphav

norrønt sǫðla

Tyding og bruk

leggje sal på (hest eller anna ridedyr)
Døme
  • sale ein hest

Faste uttrykk

  • sale av
    ta av sal
    • sale av hestane
  • sale om
    1. leggje salen på igjen og på ein ny måte
    2. gjere noko annleis;
      skifte taktikk
      • mange salar om og satsar på eit nytt yrke
  • sale på
    leggje sal på
    • han salar på hesten
Artikkelside

tørrleggje, tørrlegge, turrleggje, turrlegge

tørrleggja, tørrlegga, turrleggja, turrlegga

verb

Tyding og bruk

  1. gjere tørr;
    leie væte bort frå;
    Døme
    • tørrleggje myra;
    • elva er tørrlagd etter reguleringa
  2. i overført tyding: forby sal og skjenking av alkohol innanfor eit visst område
    Døme
    • byen vart tørrlagd etter innføringa av skjenkeforbodet
Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Tyding og bruk

  1. som har maksimalt innhald;
    fylt (til randa)
    Døme
    • duken er full av flekker;
    • ho er full av idear;
    • glaset er fullt av vatn;
    • beina er fulle i myggstikk;
    • magasina er fullare enn på same tid i fjor
  2. fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
    Døme
    • fullt namn;
    • betale full pris;
    • ein modell i full storleik;
    • eg har full kontroll!
    • dei var alt i full gang, då eg kom;
    • gje full gass;
    • den heile og fulle sanninga;
    • huset står i full loge
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på;
      • det er heilt og fullt mi skyld;
      • ho er ikkje fullt så stor;
      • det er hardt, men like fullt moro
  3. Døme
    • drikke seg full;
    • skjenkje nokon full;
    • vere drita full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • for fulle mugger
    av all si kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • produsere for fulle mugger
  • for fullt
    med alt ein har;
    med toppfart
    • ho arbeider no for fullt med saka;
    • produksjonen går for fullt
  • fullt hus
    1. sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    2. i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    3. beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikeleg av
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar;
    • dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det monar
    • statistikken viser detaljane til fulle;
    • forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive
Artikkelside

stæsje

stæsja

verb

Opphav

av stæsj

Tyding og bruk

pynte eller leggje til ekstra utstyr;
Døme
  • stæsje opp bilen for sal;
  • alle hadde pynta og stæsja seg heilt likt
Artikkelside

stykksal

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sal (3

Tyding og bruk

det å selje noko (som òg kan seljast i større mengder) einskildvis
Døme
  • stykksal av skruar
Artikkelside

bodrunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

type auksjon ved sal av eigedom der overbod (1) kan følgje eit bod (3)
Døme
  • dei nådde ikkje opp i bodrunden;
  • seks personar deltok i første bodrunde
Artikkelside

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

  1. gje ordre om å gjere noko;
    gje pålegg om;
    Døme
    • gjere det som lova byr
  2. føre fram helsing eller liknande
    Døme
    • by velkomen
  3. gje tilbod om;
    invitere til å bli med
    Døme
    • by nokon drikke;
    • dei vart bodne til bords
  4. vere villig til å betale;
    gje pristilbod
    Døme
    • by 100 kroner for kniven;
    • kjøparen baud 3 millionar for huset

Faste uttrykk

  • by av
    nekte, avslå
  • by fram
    1. setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
      • by fram eit fat med kaker
    2. stille til rådvelde
      • kvalitetar som berre bygdene kan by fram
    3. leggje fram for sal
      • biletet vart bode fram til sal
  • by imot
    vekkje mothug eller kvalme
    • maten baud han imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til kyrkjekonsert
  • by opp
    1. be nokon om å danse (med seg);
      engasjere
      • han baud opp til dans
    2. drive opp prisen med høgare bod (3)
  • by over
    gje eit høgare bod (3)
  • by på
    1. tilby mat eller drikk
      • by på kaffi
    2. føre med seg;
      ha (eit visst trekk)
      • arbeidet baud på store utfordringar;
      • byen baud på eit pulserande liv
    3. gje bod (3) på
      • by på ein antikk vase
  • by på seg sjølv
    la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
    syne fram personlegdomen sin
  • by seg
    1. oppstå;
      melde seg
      • nytte høvet når det byr seg;
      • det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
      • ta det som byr seg
    2. seie seg villig
      • ho baud seg til å følgje han
  • by seg fram
    gjere seg attraktiv for bruk;
    stå til rådvelde
    • kroppar som byr seg fram på reklameflater;
    • næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
  • by til
    1. byrje
      • plantene baud til å vekse
    2. gjere seg klar til
      • by til kamp
  • by under
    gje eit lågare bod (3)
  • by ut
    gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
    • dei baud ut odelsjord til sal
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
Artikkelside