Avansert søk

257 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

sal 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt salr

Betydning og bruk

  1. stort rom eller lokale
    Eksempel
    • en fullsatt sal
  2. folk i en sal (1, 1)
    Eksempel
    • hele salen jublet
  3. om norrøne forhold: hus, bolig

sal 2, sadel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Betydning og bruk

  1. sete for rytter på ryggen av et ridedyr
    Eksempel
    • legge sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å legge under bør på ryggen på pakkdyr
  3. særlig på storfe: flekk med avstikkende farge over ryggen
  4. ryggstykke på slakt
  5. på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene hviler mot øverst på gripebrettet

Faste uttrykk

  • sitte fast/trygt i salen
    være trygg i sin maktstilling
    • politikeren sitter fast i salen;
    • vi trodde vi satt trygt i salen

sale, sadle

verb

Opphav

norrønt sǫðla

Betydning og bruk

legge sal på (hest eller annet ridedyr)
Eksempel
  • sale en hest

Faste uttrykk

  • sale av
    ta av sal
    • sale av hestene
  • sale om
    • legge salen på igjen og på en ny måte
    • gjøre noe annerledes;
      skifte taktikk
      • de saler om for å tilpasse seg innvendinger
  • sale på
    legge sal på
    • hun saler på hesten

sale på

Betydning og bruk

legge sal på;
Se: sale
Eksempel
  • hun saler på hesten

sitte fast/trygt i salen

Betydning og bruk

være trygg i sin maktstilling;
Se: sal
Eksempel
  • politikeren sitter fast i salen;
  • vi trodde vi satt trygt i salen

sovesal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sal (1, 1) med mange soveplasser

salt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt salt; beslektet med latin sal

Betydning og bruk

  1. hvitt stoff med skarp smak som i renset form brukes i husholdningen;
    Eksempel
    • utvinne salt av sjøvann;
    • tilsette salt i suppa;
    • drysse salt på blomkålen
  2. kjemisk forbindelse bygd opp av ioner
    Eksempel
    • basiske salter;
    • sure salter

Faste uttrykk

  • ikke ha/tjene til salt i maten
    være svært fattig;
    tjene svært dårlig
    • fiskerne har ikke til salt i maten;
    • arbeiderne tjente ikke til salt i maten
  • jordens salt
    (etter Matt 5,13) noen som holder noe friskt og ubedervet
  • strø salt i såret
    gjøre vondt verre
  • ta med en klype salt
    ikke ta bokstavelig
  • veie salt
    lek der to står rygg mot rygg og vekselvis vipper hverandre i været

salong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk, opphavlig fra germansk; samme opprinnelse som sal (1

Betydning og bruk

  1. lokale der en selger tjenester til kunder
    Eksempel
    • en salong som tilbyr manikyr og pedikyr
  2. møbelgruppe som består av sofa, lenestoler og lavt bord;
    Eksempel
    • i stua stod en helt ny salong
  3. felles oppholdsrom på båt, hotell eller lignende
    Eksempel
    • bestille mat i salongen om bord;
    • de samlet seg i salongen
  4. stort, flott selskapsrom (særlig i Paris på 1600- og 1700-tallet som møtested for kunstnere og politikere)
  5. rom for publikum i teater, konsertsal eller lignende
    Eksempel
    • publikum fylte salongen
  6. publikum i teater, konsertsal eller lignende
    Eksempel
    • hele salongen klappet
  7. om utenlandske forhold: utstillingslokale for kunst
    Eksempel
    • besøke den store salongen i Torino

Faste uttrykk

  • holde salong
    om eldre forhold: samle en omgangskrets hos seg til selskapelig samvær, diskusjon eller litterær eller musikalsk underholdning

salat

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘noe saltet’; av latin sal ‘salt’

Betydning og bruk

  1. matrett av hakkede grønnsaker i dressing (ofte også med andre ingredienser som frukt-, kjøtt- eller fiskebiter)
    Eksempel
    • spise salat til lunsj;
    • servere en salat til middagsretten
  2. (kjøkken)plante av slekta Lactuca;

Faste uttrykk

  • gresk salat
    salat (1) med blant annet fetaost, oliven og tomater
  • italiensk salat
    salat (1) av blant annet kålstrimler, kokt skinke, gulrot og majones
  • tråkke i salaten
    gjøre eller si noe upassende;
    dumme seg ut

rød

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, beslektet med latin ruber; jamfør rubin

Betydning og bruk

  1. som har farge som ligner blod (og som ligger mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
    Eksempel
    • røde roser;
    • være rød og frisk i kinnene;
    • bli rød av sinne;
    • være rød i øynene av gråt;
    • et rødt hus
  2. Eksempel
    • politisk er han temmelig rød

Faste uttrykk

  • den røde hane galer
    det brenner;
    det er brann
    • fredag kveld gol den røde hane i byen igjen
  • ikke ha et rødt øre
    være helt blakk
  • på røde rappen
    med det samme;
    på flyende flekken
  • rød dag
    dag som er markert med rød skrift i kalender;
    fridag
  • rød lykt
    • lykt som lyser rødt (ved inngangen til en sal) som tegn på at billettene til en forestilling eller konsert er utsolgt
    • fullt hus (1)
      • forestillingen ble spilt 80 ganger for røde lykter
  • rød strek
    • rødfarget strek som markerer feil i en tekst
      • få mange røde streker
    • grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
      • våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
  • rød tråd
    sammenbindende elementet
    • gå som en rød tråd gjennom boka
  • røde garder
    • avdelinger av væpnede kommunister som har spilt en rolle under uroligheter og revolusjoner i flere europeiske land
    • ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • røde hunder
    barnesykdom med rødt utslett;
    Rubella
  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • rødt kort
    • i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
    • motsigelse, innvending
      • flere av debattantene burde ha fått rødt kort
  • rødt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å kjøre på rødt lys
    • det å si eller få nei til noe;
      avslag (2)
      • gi rødt lys til riving;
      • flere lovforslag fikk rødt lys
  • virke som en rød klut
    vekke raseri

Nynorskordboka 206 oppslagsord

sal 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt salr

Tyding og bruk

  1. stort rom eller lokale
    Døme
    • salen fyltest med folk
  2. folk i ein sal (1, 1)
    Døme
    • heile salen jubla
  3. om norrøne forhold: bustad, hus

sal 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Tyding og bruk

  1. sete for ryttar på ryggen av eit ridedyr
    Døme
    • leggje sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å bere og fordele trykket av last på ryggen av lastedyr
  3. særleg på storfe: avvikande fargeparti tvers over ryggen
  4. ryggstykke på slakt
  5. på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene kviler mot øvst på gripebrettet

Faste uttrykk

  • sitje fast/trygt i salen
    ha ei trygg maktstode
    • statsministeren har sete fast i salen i fleire år;
    • ho trudde ho sat trygt i salen

sal 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sal ‘betaling’; samanheng med selje (2

Tyding og bruk

  1. det å selje
    Døme
    • salet går strykande;
    • vere til sals
  2. Døme
    • kjøpe seg ei skjorte på sal

sale

sala

verb

Opphav

norrønt sǫðla

Tyding og bruk

leggje sal på (hest eller anna ridedyr)
Døme
  • sale ein hest

Faste uttrykk

  • sale av
    ta av sal
    • sale av hestane
  • sale om
    • leggje salen på igjen og på ein ny måte
    • gjere noko annleis;
      skifte taktikk
      • mange salar om og satsar på eit nytt yrke
  • sale på
    leggje sal på
    • han salar på hesten

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
    Døme
    • ta med seg årene ned til robåten
  2. lita fjøl eller plate som liknar ei åre (1, 1) med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
    Døme
    • sal av årer og trekning av premiar

Faste uttrykk

  • dra/leggje inn årene
    slutte i arbeidet (på grunn av alder)

verdikjede

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk value chain

Tyding og bruk

rekkje av aktivitetar, frå produksjon av råvare til sal, som fører til verdiskaping

sjølvkost

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør kost (4

Tyding og bruk

sum som svarer til det ei vare har kosta seljaren fram til sal;
Døme
  • kommunen sel tomtene til sjølvkost

selle 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘kamerat, handverkarsvein’; samanheng med sal (1

Tyding og bruk

  1. bergverksarbeidar
  2. (uvanleg) fyr, kar
    Døme
    • ein lystig, underleg selle

seljar

substantiv hankjønn

Opphav

av selje (2

Tyding og bruk

  1. person som sel noko
    Døme
    • kjøpar og seljar
  2. person som har til yrke å by fram varer for sal

Faste uttrykk

  • seljars marknad
    det at etterspurnaden er større enn tilbodet

sel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sel; samanheng med sal (1

Tyding og bruk

seterhus, oftast med soverom, kjøken og rom til å lagre mjølk og mjølkeprodukt i