Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

sabotasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør sabotere

Betydning og bruk

  1. kampmetode ved arbeidskonflikter, under okkupasjon eller overfor en fiende, som består i å hindre produksjon og skape kaos og vansker ved for eksempel å sette ned arbeidstempoet eller ødelegge kommunikasjoner, bygninger eller lignende
    Eksempel
    • de utførte sabotasje mot strømforsyningen;
    • fabrikken er blitt utsatt for sabotasje
  2. det å omgå eller ikke rette seg etter et påbud
    Eksempel
    • tenåringen driver sabotasje mot alle forsøk på å begrense skjermtiden
Artikkelside

direkte

adjektiv

Uttale

direkˊte eller  dirˊekte

Opphav

av latin dirigere

Betydning og bruk

  1. uten omveier eller avbrudd
    Eksempel
    • direkte bussforbindelse
    • brukt som adverb
      • gå direkte på badet;
      • kjøre direkte hjem
  2. uten mellomledd;
    til forskjell fra indirekte
    Eksempel
    • direkte observasjon;
    • komme i direkte kontakt med noe;
    • ha direkte kjennskap til en sak
    • brukt som adverb:
      • henvende seg direkte til sjefen
  3. som går rett på sak;
    beint fram;
    åpenhjertig
    Eksempel
    • et direkte spørsmål;
    • han er så direkte
  4. brukt som adverb: rett og slett;
    helt
    Eksempel
    • direkte dårlig;
    • påstanden er direkte feil;
    • det er direkte farlig å krysse veien her;
    • dette er direkte i strid med reglementet

Faste uttrykk

  • direkte aksjon
    utenomparlamentarisk kampmetode som streik, demonstrasjon, sabotasje eller lignende
    • aktivister i gummibåter gikk til direkte aksjon for å avbryte ulovlig fiske
  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker
    • i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt
  • direkte skatt
    skatt av inntekt og formue
  • direkte tale
    • ordrett gjengivelse av et utsagn (i en tekst)
    • klart og utvetydig språk
      • hun var kjent for spissformuleringer og sin direkte tale
  • direkte valg
    valg der velgerne stemmer på de personene de ønsker å ha som representanter i et parlament eller lignende;
    til forskjell fra indirekte valg
  • på direkten
    • uten forberedelse;
      på sparket
      • være klar til å undertegne avtalen nærmest på direkten
    • i direktesending
      • bli intervjuet på direkten
    • i ballspill: uten å dempe ballen før en sender den videre
      • skåre på direkten
Artikkelside

direkte aksjon

Betydning og bruk

utenomparlamentarisk kampmetode som streik, demonstrasjon, sabotasje eller lignende;
Eksempel
  • aktivister i gummibåter gikk til direkte aksjon for å avbryte ulovlig fiske
Artikkelside

gerilja

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk guerilla ‘liten krig’

Betydning og bruk

  1. krig som føres av mindre, irregulære frigjøringsgrupper (ved uventede angrep og sabotasje)
    Eksempel
    • drive gerilja
  2. (revolusjonær) folkebevegelse som fører frigjøringskamp mot undertrykkere;
    Eksempel
    • geriljaen har seiret
Artikkelside

infiltrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin infiltratio; jamfør infiltrere

Betydning og bruk

  1. det (å forsøke) å plassere sine soldater, spioner eller talsmenn innenfor en annen stat, organisasjon, bedrift eller lignende for å drive sabotasje, undergraving eller holdningspåvirkning
    Eksempel
    • drive politisk infiltrasjon;
    • agentene var mestre i forkledning og infiltrasjon
  2. inntrenging, gjennomtrenging
    Eksempel
    • infiltrasjon av avløpsvann i grunnen
  3. i medisin: inntrenging av væske, celler og annet mellom vevscellene
Artikkelside

sabotasjeaksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

organisert handling der målet er å gjennomføre en sabotasje (1)
Eksempel
  • de gjennomførte flere sabotasjeaksjoner mot okkupasjonsmakten
Artikkelside

sabotør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som driver sabotasje
Artikkelside

sabotere

verb

Opphav

fra fransk ‘arbeide tregt, med ulyst’, av sabot ‘tresko, hemsko’, opprinnelig ‘ødelegge ved treskotramp’

Betydning og bruk

drive sabotasje;
ødelegge, forhale eller unnlate å gjøre eller følge opp noe
Eksempel
  • alle de ansatte saboterer de nye bestemmelsene;
  • styret saboterte hele saken
Artikkelside

sabotasjehandling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

handling der målet er å ødelegge for en motstander;
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

sabotasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, jamfør sabotere

Tyding og bruk

  1. kampmetode ved arbeidskonfliktar, under okkupasjon eller mot ein fiende, som går ut på å hindre produksjonen og skape kaos og vanskar med til dømes å setje ned arbeidstempoet eller øydeleggje kommunikasjonar, bygningar eller liknande
    Døme
    • dei utførte sabotasje mot kraftanlegget;
    • aktivistane er mistenkte for sabotasjen
  2. det å gå utanom eller ikkje rette seg etter eit påbod
    Døme
    • tenåringen driv sabotasje mot alle forsøk på å avgrense skjermtida
Artikkelside

direkte

adjektiv

Uttale

direkˊte eller  dirˊekte

Opphav

av latin dirigere

Tyding og bruk

  1. utan omvegar eller avbrot
    Døme
    • direkte vegsamband
    • brukt som adverb
      • gå direkte heim
  2. utan mellomledd;
    beinveges;
    til skilnad frå indirekte
    Døme
    • ha direkte kjennskap til noko;
    • den direkte årsaka til ulykka var glatt vegbane
    • brukt som adverb
      • kjøpe direkte frå produsent
  3. som går rett på sak;
    beintfram
    Døme
    • eit direkte spørsmål;
    • dei tykte han var for direkte
  4. brukt som adverb: rett og slett;
    heilt
    Døme
    • direkte pinleg;
    • dette er direkte feil;
    • det er direkte farleg å køyre på denne vegen;
    • ei ordning som er direkte i strid med lova

Faste uttrykk

  • direkte aksjon
    utanomparlamentarisk kampmåte som streik, demonstrasjon, sabotasje eller liknande
    • gå til direkte aksjon mot tvangsauksjonar
  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • direkte skatt
    skatt av inntekt og formue
  • direkte tale
    • ordrett attgjeving av noko ein annan har sagt (i ei tekst)
    • klart og skjøneleg språk
      • ein politikk prega av klare markeringar og direkte tale
  • direkte val
    val der veljarane røystar på dei personane som dei ynskjer å ha som representantar i eit parlament eller liknande;
    til skilnad frå indirekte val
  • på direkten
    • utan førebuing;
      på sparket
      • ta utfordringa på direkten
    • i direktesending
      • bli intervjua på direkten
    • i ballspel: utan å dempe ballen før ein sender han vidare
      • skåre på direkten
Artikkelside

direkte aksjon

Tyding og bruk

utanomparlamentarisk kampmåte som streik, demonstrasjon, sabotasje eller liknande;
Sjå: direkte
Døme
  • gå til direkte aksjon mot tvangsauksjonar
Artikkelside

gerilja

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk guerilla ‘liten krig’

Tyding og bruk

  1. krigføring frå mindre, irregulære frigjeringsgrupper (med uventa åtak, sabotasje og liknande)
    Døme
    • drive gerilja;
    • opplæring i gerilja
  2. (revolusjonær) folkerørsle som fører frigjeringskamp mot undertrykkjarar;
    Døme
    • geriljaen gjekk til åtak
Artikkelside

syndikalisme

substantiv hankjønn

Opphav

av syndikat

Tyding og bruk

revolusjonær retning i arbeidarrørsla som krev at klassekampen skal førast gjennom fagforeiningane med ikkje-parlamentariske middel som boikott, streik og sabotasje, og som vil leggje produksjonsleiinga til fagforeiningane
Artikkelside

sabotasjeaksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

organisert handling der målet er å gjennomføre ein sabotasje (1)
Døme
  • dei var med i ein sabotasjeaksjon mot kraftstasjonen
Artikkelside

sabotør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som driv sabotasje
Artikkelside

sabotasjehandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

handling der målet er å øydeleggje for ein motstandar;
jamfør sabotasje
Artikkelside

sabotere

sabotera

verb

Opphav

frå fransk ‘arbeide tregt, med ulyst’, av sabot ‘tresko, bremse’; opphavleg ‘øydeleggje med treskotramp’

Tyding og bruk

drive sabotasje;
øydeleggje, forhale, la vere å gjere eller la vere å føre noko vidare
Døme
  • sabotere dei nye pålegga;
  • styret saboterte heile saka
Artikkelside