Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ruve 2

verb

Betydning og bruk

  1. være eller virke stor;
    Eksempel
    • han ruvet godt i den svære pelsen;
    • fjellene ruver i bakgrunnen
  2. i overført betydning: være viktig;
    ha stor betydning
    Eksempel
    • verket ruver i litteraturhistorien;
    • hun er et menneske som ruver over de fleste

ruve 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rúfa

Betydning og bruk

haug, stabel

Nynorskordboka 4 oppslagsord

ruve 3

ruva

verb

Opphav

samanheng med rue (1

Tyding og bruk

  1. vere eller virke stor;
    Døme
    • fjella ruver i bakgrunnen;
    • han ruvde over dei andre
  2. i overført tyding: vere viktig;
    ha stor verd
    Døme
    • eit verk som ruver i musikkhistoria;
    • han ruver i rolla si
  3. verke så eller så (stor), sjå ut til
    Døme
    • ho ruver for å vere minst ti år

ruv

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør ruve (3

Tyding og bruk

(stort) omfang, volum eller storleik

rue 1, ruve 1

substantiv hokjønn

Opphav

mellomnorsk rufa

Tyding og bruk

  1. haug, dunge, stabel
    Døme
    • ei rue med flatbrød
  2. klump, klatt med ekskrement frå dyr;

ruve 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrufa

Tyding og bruk

sårskorpe, rur (1)
Døme
  • rive av ei ruve