Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

ruff 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk eller lavtysk

Betydning og bruk

overbygning på fartøy, brukt til felles beboelsesrom for mannskapet
Artikkelside

ruff 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av ruffen ‘støte’

Faste uttrykk

Artikkelside

i en ruff

Betydning og bruk

i full fart;
raskt;
Se: ruff
Artikkelside

rufse

verb

Opphav

av ruff (2

Betydning og bruk

  1. ruske, rive
    Eksempel
    • rufse til håret;
    • vinden rufser i trekronene;
    • piggdekk rufser opp asfalten
  2. gjøre noe raskt og uvørent
    Eksempel
    • jeg bare rufser i vei
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ruff 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk eller lågtysk

Tyding og bruk

overbygnad på fartøy, brukt til bustadrom for mannskapet
Artikkelside

ruff 2

substantiv hankjønn

Opphav

av ruffe

Faste uttrykk

Artikkelside

ruffe

ruffa

verb

Opphav

lågtysk ruffen ‘støyte’

Tyding og bruk

gjere frå seg eit arbeid i ein fart;
drive på med kraft

Faste uttrykk

  • ruffe seg
    skunde seg
Artikkelside