Bokmålsordboka
rufse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rufse | rufser | rufsa | har rufsa | rufs! |
| rufset | har rufset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rufsa + substantiv | rufsa + substantiv | den/det rufsa + substantiv | rufsa + substantiv | rufsende |
| rufset + substantiv | rufset + substantiv | den/det rufsede + substantiv | rufsede + substantiv | |
| den/det rufsete + substantiv | rufsete + substantiv | |||
Opphav
av ruff (2Betydning og bruk
- ruske, rive
Eksempel
- rufse til håret;
- vinden rufser i trekronene;
- piggdekk rufser opp asfalten
- gjøre noe raskt og uvørent
Eksempel
- jeg bare rufser i vei