Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

ruff 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk av ruffen ‘støte’

Betydning og bruk

i uttrykket
Eksempel
  • i en ruff – i en fart