Avansert søk

743 treff

Bokmålsordboka 405 oppslagsord

retning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rette (2

Betydning og bruk

  1. linje som noe beveger seg langs;
    Eksempel
    • i nordlig retning;
    • retning høyre
  2. gang i en utvikling;
    Eksempel
    • holde retningen;
    • samtalen tok en ny retning
  3. Eksempel
    • en filosofisk retning

Faste uttrykk

  • i alle retninger
    til alle kanter
    • papirene blåste i alle retninger
  • i retning av
    bortimot
    • utviklingen går i retning av større frihet
  • noe i den retning
    noe lignende
    • hun har aldri hevdet noe i den retning

steg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stig; jamfør stige (2

Betydning og bruk

  1. det å flytte den ene foten foran den andre;
    Eksempel
    • gå med lange steg
  2. i overført betydning: handling som ledd i virksomhet, utvikling, prosess eller lignende
    Eksempel
    • ta et steg om gangen;
    • prosjektet har tatt et steg i riktig retning
  3. Eksempel
    • lære seg stegene i vals
  4. avstand mellom hver fot når en går
    Eksempel
    • keeperen tok et steg til høyre
  5. tverrtre til å trå på
    Eksempel
    • det øverste steget i stigen
  6. grad eller punkt i en skala;
    fase eller stadium i en utvikling;
    trinn

Faste uttrykk

zen

substantiv ubøyelig

Uttale

senn

Opphav

gjennom japansk, fra sanskrit ‘meditasjon’

Betydning og bruk

  1. retning innenfor japansk buddhisme som legger vekt på meditasjon;
  2. meditativ og harmonisk sinnstilstand
    Eksempel
    • kjenne en følelse av zen

zenbuddhisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

retning innenfor japansk buddishme med særlig vekt på meditasjon;

våge seg

Betydning og bruk

ha mot eller nerver til å bevege seg i en retning;
Se: våge
Eksempel
  • våge seg ut på dypet;
  • han våget seg hjemover;
  • de våget seg nærmere brannen

våge

verb

Opphav

norrønt vága; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sette på spill;
    Eksempel
    • våge livet for å redde en annen;
    • den som intet våger, intet vinner;
    • våge skinnet sitt
  2. Eksempel
    • hvordan våger du?
    • ikke våge å protestere;
    • jeg våget ikke å se dem i øynene;
    • han våget ikke å møte henne;
    • det våger jeg ikke;
    • hun våget ikke tenke på framtiden;
    • de våget ikke helt å tro det
  3. Eksempel
    • jeg våger 100 kroner

Faste uttrykk

  • det får våge seg
    det får gå som det vil;
    det får stå sin prøve
    • det får våge seg om det ikke går helt etter planen
  • våge seg
    ha mot eller nerver til å bevege seg i en retning;
    driste seg
    • våge seg ut på dypet;
    • han våget seg hjemover;
    • de våget seg nærmere brannen
  • våge seg til
    være freidig nok til;
    ha mot til;
    driste seg til
    • jeg våget meg til å stille spørsmål ved prosjektet;
    • han våget seg til å kikke litt i dagboka til lillesøsteren

villstrå

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

vindretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

retning som vinden blåser fra
Eksempel
  • været avhenger av vindretningen

villspor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vei eller spor som leder en i feil retning

Faste uttrykk

  • på villspor
    • på feil sted;
      på avveier, på ville veier (1)
      • de overså skiltingen og havnet dermed på villspor
    • med feil oppfatning, holdning, synspunkt eller lignende
      • forfatteren leder leserne på villspor;
      • den falske tilståelsen førte politiet på villspor

på villstrå

Betydning og bruk

på feil sted;
i gal retning;

Nynorskordboka 338 oppslagsord

retning

substantiv hokjønn

Opphav

av rette (2

Tyding og bruk

  1. linje noko beveger seg langs;
    Døme
    • i nordleg retning;
    • retning høgre
  2. gang i ei utvikling;
    Døme
    • halde retninga;
    • samtala tok ei ny retning
  3. Døme
    • ei filosofisk retning

Faste uttrykk

  • i alle retningar
    til alle kantar
    • vidt utsyn i alle retningar
  • i retning av
    bortimot
    • føre landet i retning av demokrati
  • noko i den retninga
    noko liknande
    • han sa noko i den retninga

zenbuddhisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

retning innanfor japansk buddisme med særleg vekt på meditasjon;

zen

substantiv ubøyeleg

Uttale

senn

Opphav

gjennom japansk, frå sanskrit ‘meditasjon’

Tyding og bruk

  1. retning innanfor japansk buddhisme med særleg vekt på meditasjon;
  2. meditativ og harmonisk sinnstilstand
    Døme
    • teikning gjev meg ei kjensle av zen

våge seg

Tyding og bruk

ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning;
Sjå: våge
Døme
  • ho vågar seg inn i det mørke rommet;
  • etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje på spel;
    Døme
    • våge livet for å kome dei til hjelp
  2. Døme
    • våge seg opp på mønet;
    • ingen våga protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr;
    • dei våga ikkje heilt å tru på det;
    • korleis vågar du?
  3. bruke som innsats (2);
    Døme
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil

Faste uttrykk

  • det får våge seg
    det får gå som det vil;
    det får stå si prøve
    • det får våge seg om ikkje alt går etter planen
  • våge seg
    ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning;
    driste seg
    • ho vågar seg inn i det mørke rommet;
    • etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet
  • våge seg til
    vere freidig nok til;
    ha mot til;
    driste seg til
    • ho våga seg til å spørje om lov;
    • dei vågar seg til å le

på villstrå

Tyding og bruk

på feil stad;
i gal retning;
Sjå: villstrå

vindretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

retning som vinden blæs frå
Døme
  • kva vêr det blir, kjem an på vindretninga

villstrå

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

villspor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

veg eller spor som leier ein i feil retning

Faste uttrykk

  • på villspor
    • på feil stad;
      på avvegar, på ville vegar (1)
      • stien leidde oss på villspor
    • med feil oppfatning, haldning, synspunkt eller liknande;
      på ville vegar (2)
      • partiet er heilt på villspor i dette spørsmålet;
      • politiet har hamna på villspor i etterforskinga

vending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere ei vending mot veggen;
    • finte ut nokon med ei kjapp vending
  2. Døme
    • gå fleire vendingar etter vatn;
    • ta lasset i to vendingar
  3. endra retning eller utvikling;
    Døme
    • saka tok ei ny vending;
    • det hende ei dramatisk vending i kampen
  4. måte å seie noko på
    Døme
    • kunne mange gamle ord og vendingar;
    • uttale seg i positive vendingar
  5. sak, oppgåve, gjeremål
    Døme
    • det blir mi vending

Faste uttrykk

  • ei ståande vending
  • i vendinga
    i tankegangen eller måten å gjere noko på
    • vere snøgg i vendinga;
    • i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga