Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
723 treff

Bokmålsordboka 395 oppslagsord

retning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rette (2

Betydning og bruk

  1. linje som noe beveger seg langs;
    Eksempel
    • i nordlig retning;
    • retning høyre
  2. gang i en utvikling;
    Eksempel
    • holde retningen;
    • samtalen tok en ny retning
  3. Eksempel
    • en filosofisk retning

Faste uttrykk

  • i alle retninger
    til alle kanter
    • papirene blåste i alle retninger
  • i retning av
    bortimot
    • utviklingen går i retning av større frihet
  • noe i den retning
    noe lignende
    • hun har aldri hevdet noe i den retning
Artikkelside

skrå 3

adjektiv

Opphav

av lavtysk schrat ‘skrå’, av schraden ‘skjære’

Betydning og bruk

som heller til den ene siden;
Eksempel
  • flyet kom i skrå flukt mot rullebanen

Faste uttrykk

  • de skrå bredder
    scenen
    • gjøre suksess på de skrå bredder
  • på skrå
    i hellende retning eller stilling;
    på skjeve, på snei
Artikkelside

vrenge

verb

Opphav

norrønt rengja; jamfør vrang

Betydning og bruk

  1. snu innsiden ut;
    vri slik at vrangsiden vender ut
    Eksempel
    • vrenge genseren;
    • vrenge lommene;
    • vinden vrengte paraplyen;
    • jeg vrenger av meg de våte klærne
    • brukt som adjektiv:
      • en vrengt paraply
  2. vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
    gjøre om
    Eksempel
    • han vrengte munnen til et spydig smil;
    • hun vrenger på stemmen;
    • sjåføren vrengte bilen inn på gårdsplassen;
    • vrenge gitaren
    • brukt som adjektiv:
      • vrengte gitarriff
  3. (under press) la skjulte deler av (følelses)livet bli synlig for andre;
    Eksempel
    • vrenge sjelen sin;
    • artisten fikk hele privatlivet sitt vrengt ut i offentligheten
  4. gi en gal tolkning eller et vrengebilde av noe;
    Eksempel
    • vri og vrenge på alt som blir sagt;
    • vrenge på ordene;
    • de vrenger på sannheten

Faste uttrykk

  • vrenge seg
    • vri seg så innsiden kommer ut
      • paraplyen vrengte seg
    • knytte seg av kvalme eller vemmelse
      • magen vrengte seg
Artikkelside

gal 2

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, av gala med betydning ‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’

Betydning og bruk

  1. mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
    Eksempel
    • hun må være splitter gal;
    • er du gal!
  2. Eksempel
    • bli vill og gal
  3. være sterkt interessert eller forelsket i
    Eksempel
    • være gal etter noen;
    • gal etter å spille golf
  4. ikke korrekt;
    Eksempel
    • her var noe riv ruskende galt;
    • gå i gal retning;
    • få gale opplysninger
    • brukt som adverb
      • klokka gikk galt
  5. ikke bra;
    Eksempel
    • det var en gal ting å si, ingen tvil om det
    • brukt som adverb
      • bære galt av sted;
      • gå galt
  6. ulovlig, moralsk klanderverdig
    Eksempel
    • gjøre noe galt;
    • det er galt å stjele;
    • det var galt av deg;
    • komme på gale veier;
    • hva har jeg egentlig gjort deg galt?

Faste uttrykk

  • aldri så galt at det ikke er godt for noe
    en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt
Artikkelside

tilbøyelig

adjektiv

Opphav

kanskje etter tysk geneigt

Betydning og bruk

  1. som pleier, viser hang til (å gjøre) noe bestemt
    Eksempel
    • være tilbøyelig til å kjøre for fort, overdrive
  2. være stemt for, helle i retning av
    Eksempel
    • være tilbøyelig til å gi seg;
    • jeg er tilbøyelig til å tro at…
Artikkelside

sørøstlig, sydøstlig, søraustlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ligger i sørøst (2
    Eksempel
    • den sørøstlige delen av landet
  2. som går eller fører mot sørøst
    Eksempel
    • dra i sørøstlig retning
  3. som kommer fra sørøst
    Eksempel
    • sørøstlig vind
Artikkelside

sørvestlig, sydvestlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ligger i sørvest
    Eksempel
    • den sørvestlige delen av byen
  2. som går eller fører mot sørvest
    Eksempel
    • sørvestlig retning
  3. som kommer fra sørvest
    Eksempel
    • sørvestlig storm
Artikkelside

stilretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tendens i stil (4), for eksempel innenfor kunst eller arkitektur;
jamfør retning (3)
Eksempel
  • stilretningen oppstod i Frankrike før renessansen
Artikkelside

stoisisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. filosofisk retning i antikken som blant annet hevdet at dyden og dermed lykken bare kan nås gjennom fullkommen selvbeherskelse og sinnsro
  2. det å være karakterfast og ha ro i sinnet;
Artikkelside

slavofili

substantiv hankjønn

Opphav

se -fili

Betydning og bruk

  1. sympati for slavisk (2 kultur
  2. nasjonalistisk retning i Russland på 1800-tallet som gikk ut på at russerne burde løsrive seg fra europeisk innflytelse
Artikkelside

Nynorskordboka 328 oppslagsord

retning

substantiv hokjønn

Opphav

av rette (2

Tyding og bruk

  1. linje noko beveger seg langs;
    Døme
    • i nordleg retning;
    • retning høgre
  2. gang i ei utvikling;
    Døme
    • halde retninga;
    • samtala tok ei ny retning
  3. Døme
    • ei filosofisk retning

Faste uttrykk

  • i alle retningar
    til alle kantar
    • vidt utsyn i alle retningar
  • i retning av
    bortimot
    • føre landet i retning av demokrati
  • noko i den retninga
    noko liknande
    • han sa noko i den retninga
Artikkelside

dreie

dreia

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. få til å svive rundt ein akse;
    Døme
    • dreie rattet;
    • dreie på rattet;
    • dreie på hovudet
  2. ta ei ny retning
    Døme
    • vinden dreier vestleg
  3. runde til, forme (eit emne som roterer) med skjerereiskap;
    Døme
    • dreie ein bolle
  4. forme, til dømes leirgods, ved hjelp av dreieskive (1)
  5. Døme
    • dreie til ein

Faste uttrykk

  • dreie av
    manøvrere frå vinden eller kursen
  • dreie hovudet rundt på
    gjere nokon forvirra;
    gjere nokon forelska i seg
  • dreie rundt veslefingeren
    ha makta over
  • dreie seg om
    • snu seg rundt
      • dreie seg om på hælen
    • handle om, gjelde
      • det er pengar att, det kan dreie seg om 50 000 kr
Artikkelside

stilretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tendens i stil (4), til dømes innanfor kunst eller arkitektur;
jamfør retning (3)
Døme
  • den nordiske stilretninga kom på moten att
Artikkelside

stoisisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk retning i antikken som mellom anna hevda at dygda og dermed lykka berre kan nåast gjennom full sjølvtøyming og sinnsro
  2. det å vere karakterfast og ha ro i sinnet;
Artikkelside

subjektivisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk retning som hevdar at all kunnskap og vurdering er subjektiv (1)
  2. det å la det personlege skjønet telje sterkt
Artikkelside

slavofili

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sympati for slavisk (2 kultur
  2. nasjonalistisk retning i Russland på 1800-talet som gjekk ut på at russarane skulle frigjere seg frå europeisk innverknad
Artikkelside

tog

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk toch

Tyding og bruk

  1. følgje (av personar) som går eller reiser i følgje i ei viss retning og med eit visst føremål
    Døme
    • gå i tog
  2. transportmiddel av samankopla jarnbanevogner (trekte av eit lokomotiv)
    Døme
    • når går toget?
    • ta toget;
    • toget til Voss blir sett opp i spor 4

Faste uttrykk

  • det går fleire tog
    det kjem fleire sjansar
  • toget har gått
    det er for seint
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira ned i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. vere synleg eller framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
    Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs;
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska;
    • hovudet stakk ut av vindauget;
    • føtene stikk fram under dyna;
    • føtene stakk ned frå kjolen
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko);
    jamfør avstikkande
  • stikke djupt
    • nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    • ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke ut ein veg
Artikkelside

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. (rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft;
    det å slå (2, 1);
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med racketen;
    • kvalen gjorde eit slag med sporden
  2. det at noko eller nokon blir ramma (hardt);
    (ufrivillig) kraftig støyt;
    dunk, dask
    Døme
    • falle og få eit slag i hovudet
  3. jamn dunking frå noko;
    rytmisk samandraging
    Døme
    • slaga i maskinen;
    • høyre slaga av bølgjene mot båtsida;
    • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
  4. lei hending som råkar brått og kraftig;
    ulykke
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag;
    • det var eit slag for heile familien
  5. plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
    Døme
    • han har fått slag;
    • døy av slag
  6. væpna kamp mellom fiendtlege styrkar;
    militær trefning
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • vinne eit slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • slaget om sjåarane;
    • ho vann slaget om gullet;
    • opposisjonen tapte slaget
  8. einskild omgang av leik eller spel;
    Døme
    • eit slag krokket;
    • skal vi ta eit slag kort?
  9. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  10. laustsitjande overplagg utan ermar
  11. rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  12. råske eller væte på noko
    Døme
    • det har gått slag i handkleda
  13. Døme
    • sjå slag etter gaupe
  14. om båtar: overgang mellom side og botn;
  15. brukt om samansetningar om noko som ein slår mot;
    i ord som spikarslag

Faste uttrykk

  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • ha fritt slag
    ha full handlefridom
  • i slag
    i god form
    • han er verkeleg i slag i kveld;
    • eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
  • med eitt slag
    brått, plutseleg
  • mellom slaga
    mellom to periodar med høg aktivitet
    • deltakarane kvilte mellom slaga;
    • han tok ein matbit mellom slaga
  • på slaget
    nøyaktig på tida
    • han stod på døra på slaget tolv
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
Artikkelside

singularisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, nylaging av singularis

Tyding og bruk

filosofisk retning som hevdar at verda kan forklarast ut frå eitt einaste prinsipp;
motsett pluralisme
Artikkelside