Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
refusere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
av
latin
refusus
,
perfektum partisipp
av
refundere
Betydning og bruk
ikke godta
;
si nei til
;
vrake
(1)
,
avvise
(2)
,
avslå
Eksempel
forlaget
refuserte
manuskriptet
;
han ble refusert til høstutstillingen
Artikkelside
refusjon
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
refusere
eller bli refusert
;
avslag
(2)
Eksempel
forfatteren fikk mange refusjoner før boka ble antatt
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
refusere
refusera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
av
latin
refusus
,
perfektum partisipp
av
refundere
Tyding og bruk
ikkje godta
;
seie nei til
;
vrake
(1)
,
avvise
(2)
,
avslå
Døme
avisa refuserte innlegget
;
forfattaren vart refusert av fleire forlag
Artikkelside
refusjon
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
refusere
eller bli refusert
;
avslag
(2)
Døme
forfattaren fekk enda ein refusjon frå forlaget
Artikkelside