Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

refusere

verb

Opphav

gjennom fransk; av latin refusus, perfektum partisipp av refundere

Betydning og bruk

ikke godta;
si nei til;
Eksempel
  • forlaget refuserte manuskriptet;
  • han ble refusert til høstutstillingen

refusjon 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å refusere eller bli refusert;
Eksempel
  • forfatteren fikk mange refusjoner før boka ble antatt

Nynorskordboka 2 oppslagsord

refusere

refusera

verb

Opphav

gjennom fransk; av latin refusus, perfektum partisipp av refundere

Tyding og bruk

ikkje godta;
seie nei til;
Døme
  • avisa refuserte innlegget;
  • forfattaren vart refusert av fleire forlag

refusjon 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å refusere eller bli refusert;
Døme
  • forfattaren fekk enda ein refusjon frå forlaget