Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
150 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

pynte

verb

Betydning og bruk

sette pynt (2 på;
ordne, gjøre penere, utsmykke
Eksempel
  • pynte i stua;
  • pynte en kake

Faste uttrykk

  • pynte/sminke bruden
    framstille noe bedre enn det er
    • eieren av skisenteret ser ingen grunn til å pynte bruden for potensielle kjøpere;
    • ledelsen sminket bruden før salget av bedriften
  • pynte opp
    gjøre penere;
    stase opp
    • pynte opp hjemmet med planter
  • pynte på
    glatte over (uheldig utsagn);
    forbedre
    • pynte på rekorden
  • pynte seg
    ta på seg pene klær (og smykker, sminke)
Artikkelside

rosemale

verb

Betydning og bruk

  1. i norsk folkekunst: male blomster, blader eller andre figurer som ornament;
    jamfør rosemaling
    Eksempel
    • rosemale en kiste
  2. i overført betydning: framstille noe som bedre eller finere enn det virkelig er;
    Eksempel
    • rosemale forholdene i et land
Artikkelside

fikse

verb

Opphav

av tysk fixen, jamfør engelsk fix; av fiks

Betydning og bruk

  1. sette i stand;
    pusse opp;
    Eksempel
    • fikse på en gammel bil;
    • fikse huset
  2. Eksempel
    • jeg fikser litt mat til oss;
    • fikse penger
  3. avtale på forhånd på en ulovlig måte;
    fuske med
    Eksempel
    • kampen var fikset;
    • fikse på en historie
  4. Eksempel
    • hun fikset ikke situasjonen
Artikkelside

slette over

Betydning og bruk

gjøre godt igjen;
Se: slette
Artikkelside

slette 3

verb

Opphav

norrønt slétta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slette duken;
    • jeg slettet til jorda etter å ha satt ned løkene;
    • de reklamerer med at kremen sletter ut rynkene
  2. stryke ut, ta bort, fjerne;
    Eksempel
    • regnet sletter ut alle spor;
    • gjelden ble slettet;
    • det første avsnittet kan du bare slette;
    • hun har slettet innlegget etter all kritikken

Faste uttrykk

Artikkelside

utpynting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å pynte eller stase opp
Artikkelside

pynte/sminke liket

Betydning og bruk

framstille noe bedre enn det er;
Se: lik
Eksempel
  • fylkeskommunen velger å pynte liket for å spare penger;
  • megleren sørget for å sminke liket før salget
Artikkelside

lik 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lík ‘form, legeme, lik’

Betydning og bruk

død kropp, dødt menneske
Eksempel
  • være blek som et lik

Faste uttrykk

  • gå over lik
    ikke sky noe middel
  • ligge lik
    ligge på seng fram til begravelsen; være død
  • over mitt lik
    ikke tale om, aldri
  • pynte/sminke liket
    framstille noe bedre enn det er;
    pynte/sminke bruden, pynte/sminke grisen
    • fylkeskommunen velger å pynte liket for å spare penger;
    • megleren sørget for å sminke liket før salget
  • seile med lik i lasten
    plages eller hemmes av gamle feil, tradisjoner, fordommer eller lignende
Artikkelside

pynte/sminke grisen

Betydning og bruk

framstille noe bedre enn det er;
Se: gris
Eksempel
  • politikerne forsøker å pynte grisen for å overbevise velgerne;
  • asfalteringen ble gjort for å sminke grisen
Artikkelside

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Betydning og bruk

  1. husdyr i svinefamilien med tykk kropp, korte bein, små øyne og tryne;
    tamsvin
    Eksempel
    • stell av kyr og gris;
    • slakte grisen;
    • grisen ligger i bingen
  2. urenslig eller slurvete person
    Eksempel
    • æsj, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Eksempel
    • han er en gammel gris
  4. kortspill for barn

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikke å være kresen
  • fy til grisen
    brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til grisen for en gjeng!
  • hyle/skrike som en stukket gris
    skrike høyt og skjærende, særlig av smerte
  • ikke ligne grisen
    være uhørt eller uakseptabel;
    være dårlig eller meningsløs
    • budsjettet ligner ikke grisen
  • pynte/sminke grisen
    framstille noe bedre enn det er;
    pynte/sminke bruden, pynte/sminke liket
    • politikerne forsøker å pynte grisen for å overbevise velgerne;
    • asfalteringen ble gjort for å sminke grisen
Artikkelside

Nynorskordboka 83 oppslagsord

pynte

pynta

verb

Tyding og bruk

setje pynt (2 på;
ordne, stelle i stand, pryde
Døme
  • pynte i stova;
  • pynte ei kake

Faste uttrykk

  • pynte/sminke brura
    framstille noko så bra som mogleg;
    forskjønne
    • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
  • pynte opp
    gjere penare;
    stase opp
    • kjøpe ting til å pynte opp heimen med
  • pynte på
    mildne (ei uheldig utsegn);
    gjere (noko) betre enn det er
    • pynte på rekorden
  • pynte seg
    ta på seg pene klede (og smykke, sminke)
Artikkelside

rosemåle

rosemåla

verb

Tyding og bruk

  1. i norsk folkekunst: måle blomstrar, blad eller andre figurar som ornament;
    Døme
    • rosemåle ei kiste
  2. i overført tyding: framstille noko som betre eller finare enn det i røynda er;
    Døme
    • rosemåle tilhøva i eit land
Artikkelside

sukring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ha sukker i eller strø sukker på
  2. i overført tyding: det å pynte på noko;
    jamfør sukre pilla
    Døme
    • sukring av vedtaket
Artikkelside

slette over

Tyding og bruk

gjere godt att;
Sjå: slette
Artikkelside

slette 4

sletta

verb

Opphav

norrønt slétta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slette duken;
    • eg sletta til jorda etter å ha sett ned laukane;
    • dei reklamerer med at kremen slettar ut rynkene
  2. stryke ut, ta bort, fjerne;
    Døme
    • dei slettar alle spor etter seg;
    • kommunen sletta gjelda som idrettslaget hadde;
    • det første avsnittet kan du berre slette;
    • eg har sletta profilen min

Faste uttrykk

Artikkelside

sitronskive

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skive av sitron, ofte nytta som pynt på drink eller matrett
Døme
  • pynte smørbrøda med ei sitronskive
Artikkelside

pynte/sminke grisen

Tyding og bruk

framstille noko betre enn det er;
Sjå: gris
Døme
  • politikarane forsøkjer å pynte grisen for å overtyde veljarane;
  • asfalteringa vart gjord for å sminke grisen
Artikkelside

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Tyding og bruk

  1. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    tamsvin
    Døme
    • halde gris og sau;
    • slakte grisen til jul;
    • feit som ein gris
  2. ureinsleg eller slurven person
    Døme
    • ikkje søl slik, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Døme
    • ein gammal gris
  4. kortspel for barn
    Døme
    • skal vi spele gris?

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikkje å vere kresen
  • fy til grisen
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til grisen, så kjedeleg det er!
  • hyle/skrike som ein stukken gris
    skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
  • ikkje likne grisen
    vere uakseptabel eller forkasteleg;
    vere dårleg eller meiningslaus
    • dette liknar ikkje grisen!
  • pynte/sminke grisen
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke brura, pynte/sminke liket
    • politikarane forsøkjer å pynte grisen for å overtyde veljarane;
    • asfalteringa vart gjord for å sminke grisen
Artikkelside

pynte/sminke liket

Tyding og bruk

framstille noko betre enn det er;
Sjå: lik
Døme
  • fylkeskommunen vel å pynte liket for å spare pengar;
  • meklaren sytte for å sminke liket før salet
Artikkelside

lik 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lík ‘skapnad, lekam, lik’

Tyding og bruk

død kropp, dødt menneske
Døme
  • stelle liket;
  • vere bleik som eit lik

Faste uttrykk

  • gå over lik
    ikkje sky noko
  • liggje lik
    liggje på ei seng fram til gravferda; vere død
  • over mitt lik
    ikkje tale om, aldri
  • pynte/sminke liket
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke brura, pynte/sminke grisen
    • fylkeskommunen vel å pynte liket for å spare pengar;
    • meklaren sytte for å sminke liket før salet
  • segle med lik i lasta
    vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande
Artikkelside