Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

pressmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

middel som brukes til å øve press med
Eksempel
  • streik og lockout er pressmidler ved tariffoppgjør

streik

substantiv hankjønn

Opphav

av streike

Betydning og bruk

  1. det at arbeidstakere kollektivt stopper å arbeide, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn, arbeidsforhold eller lignende
    Eksempel
    • bli tatt ut i streik;
    • forbundet vil gå til streik for å forsvare sykelønnen;
    • mange virksomheter er berørt av streiken i offentlig sektor
  2. det å nekte å gjøre noe bestemt, brukt som pressmiddel eller protest

gisseldrama

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hendelse der det blir brukt gisler som pressmiddel for å oppnå noe
Eksempel
  • tre pågrepet etter gisseldrama

brekkstang

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. stang, spett (2 til å bryte noe løs med
    Eksempel
    • flytte en stein med brekkstang
  2. i overført betydning: noe som blir brukt for å oppnå en bestemt virkning;
    Eksempel
    • ulykken ble brukt som brekkstang for økte bevilgninger til sikringstiltak

boikott

substantiv hankjønn

Uttale

båiˊkåt

Opphav

fra engelsk; etter navnet til godsforvalteren Charles Boycott som irene i 1880 nektet å arbeide for

Betydning og bruk

brudd på (økonomisk) forbindelse med person, foretak eller stat, særlig brukt som politisk pressmiddel
Eksempel
  • gjennomføre en økonomisk boikott mot et land

honningfelle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

situasjon en person blir lokket inn i, gjerne ved hjelp av en attraktiv kvinne, som siden blir brukt som pressmiddel
Eksempel
  • honningfellen ble brukt til å presse ham for penger

handelsblokade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. blokade (2) av handelen med et land brukt som politisk pressmiddel
  2. blokade (1) som hindrer handel til sjøs i krigstid

Nynorskordboka 7 oppslagsord

pressmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

middel til å øve press (2, 2) med
Døme
  • nytte trugsmål om streik som pressmiddel

streik

substantiv hankjønn

Opphav

av streike

Tyding og bruk

  1. det at arbeidstakarar kollektivt stoppar å arbeide, særleg for å få gjennom krav om løn, arbeidstilhøve eller liknande
    Døme
    • gå til streik for betre pensjon;
    • ein ulovleg streik;
    • flypersonellet er i streik
  2. det å nekte å gjere noko særskilt, brukt som pressmiddel eller protest

tvinge 2

tvinga

verb

Opphav

norrønt þvinga

Tyding og bruk

  1. presse, skuve eller bøye med fysisk makt
    Døme
    • tvinge inn ein kile;
    • ho tvinga saman greinene;
    • tvinge seg gjennom sperringa
  2. få nokon til å gjere noko mot hens vilje eller ynske;
    bruke tvang (1);
    presse;
    jamfør tvingande og tvungen
    Døme
    • boka tvingar ein til å tenkje etter;
    • ho tvingar maten i seg;
    • han tvinga fram ein smil
  3. få fram eit resultat ved å nytte makt eller pressmiddel
    Døme
    • tvinge gjennom eit vedtak;
    • tvinge nokon til å tilstå;
    • bli tvinga til å gå av;
    • tvinge fram ei godkjenning;
    • dei har tvinga til seg store føremoner

Faste uttrykk

  • tvinge nokon i kne
    presse nokon til lydnad
  • tvinge seg fram
    vere umogleg å hindre
    • reforma vil tvinge seg fram
  • tvinge under seg
    ta makt over;
    leggje under seg
    • tvinge under seg eit land

brekkstong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stong, spett (3 til å bryte noko laus med
    Døme
    • flytte ein stein med brekkstong
  2. i overført tyding: noko som blir brukt for å oppnå ein særskild verknad;
    Døme
    • bruke den nye vegen som brekkstong for vidare utbygging

handelsblokade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. blokade (2) av handelen med eit land brukt som politisk pressmiddel
  2. blokade (1) som hindrar handel til sjøs i krigstid

honningfelle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

situasjon ein person blir lokka inn i, gjerne ved hjelp av ei attraktiv kvinne, som sidan blir brukt som pressmiddel
Døme
  • honningfella vart brukt til å presse han for informasjon

boikott

substantiv hankjønn

Uttale

båiˊkåt

Opphav

frå engelsk; etter namnet til godsforvaltaren Charles Boycott som irane i 1880 nekta å arbeide for

Tyding og bruk

brot på (særleg økonomisk) hopehav med person, føretak eller stat, særleg brukt som politisk pressmiddel
Døme
  • oppfordre til boikott av eit land