Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
167 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

preg

substantiv intetkjønn

Opphav

av prege

Betydning og bruk

  1. framtredende form, utseende, egenart eller karakter
    Eksempel
    • sette sitt preg på noe
  2. mønster som er stemplet inn på mynt eller lignende

Faste uttrykk

  • bære preg av
    vitne om
    • talen bar preg av engasjement
Artikkelside

prege

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. sette sitt preg på;
    forme;
    jamfør preget
    Eksempel
    • være med og prege arbeidsmiljøet;
    • ansiktet var preget av motgang og slit
  2. Eksempel
    • prege mynter
Artikkelside

sølibatær

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller har preg av sølibat
Artikkelside

skissemessig

adjektiv

Betydning og bruk

som bærer preg av å være et utkast eller en skisse (1) til noe
Eksempel
  • et skissemessig forslag
Artikkelside

skippertak

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør tak (2

Betydning og bruk

brå og kortvarig arbeidsinnsats, ofte etter lengre tids utsettelse;
plutselig krafttak (1)
Eksempel
  • hun tok et skippertak like før eksamen;
  • arbeidet bærer preg av skippertak
Artikkelside

fornye seg

Betydning og bruk

gi seg selv et nytt utseende, innhold, preg eller lignende;
Se: fornye
Eksempel
  • fornye seg hos frisøren;
  • miste evnen til å fornye seg;
  • bli tvunget til å fornye seg
Artikkelside

bære preg av

Betydning og bruk

vitne om;
Se: preg
Eksempel
  • talen bar preg av engasjement
Artikkelside

selskapelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjerne søker selskap (1) med andre;
    som liker å omgås andre;
    Eksempel
    • ha en selskapelig natur;
    • være selskapelig anlagt;
    • en selskapelig katt
  2. som har preg av selskap (2);
    som passer for selskapslivet;
    Eksempel
    • en selskapelig sammenkomst;
    • ha mange selskapelige talenter;
    • føre et selskapelig liv
Artikkelside

blå tone

Betydning og bruk

tone eller melodi med melankolsk preg som blir laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues;
Sjå: blå, tone
Eksempel
  • bandet spiller både pop, soul og blå toner
Artikkelside

blå

adjektiv

Opphav

norrønt blár ‘blå, mørk, svart’

Betydning og bruk

  1. som har en farge som skyfri himmel (og som ligger mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
    Eksempel
    • blå jakke;
    • blå bil;
    • blå øyne;
    • blå himmel og blått hav;
    • slå seg gul og blå
  2. politisk konservativ;
    høyreorientert;
    til forskjell fra rød (2)
    Eksempel
    • en blå regjering;
    • være politisk blå
  3. som er knyttet til kulde og kuldegrader
    Eksempel
    • strålende sol og blått føre;
    • det var blå grader og gnistrende skiføre
  4. brukt som substantiv: kuldegrad
    Eksempel
    • det var 15 blå ute

Faste uttrykk

  • bli blå for
    være sikker på ikke vil skje;
    ikke lykkes i
  • blå resept
    resept for visse legemidler og medisinsk utstyr som folketrygden dekker
  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg som blir laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues
    • bandet spiller både pop, soul og blå toner
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
    • ha blått blod i årene;
    • være av blått blod
  • brenne et blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenner et blått lys for de storstilte planene
  • i det blå
    i det uvisse
    • en fredsavtale synes å være helt i det blå;
    • prosjektet ble skjøvet ut i det blå
Artikkelside

Nynorskordboka 78 oppslagsord

preg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av prege

Tyding og bruk

  1. særmerkt form, utsjånad, eigenskap eller karakter
    Døme
    • setje sitt preg på noko
  2. mønster som er stempla inn på mynt eller liknande

Faste uttrykk

  • bere preg av
    vitne om
    • budsjettet ber preg av små inntekter
Artikkelside

prege

prega

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. setje sitt preg på;
    merkje, forme;
    jamfør prega
    Døme
    • prege miljøet sitt;
    • andletet var prega av slit
  2. Døme
    • prege mynt
Artikkelside

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor

Tyding og bruk

  1. synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte;
    Døme
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla;
    • det var djupe spor etter traktoren på jordet
  2. veg (1) i form av skjenegang, (preparert) skiløype eller liknande
    Døme
    • godstoget gjekk av sporet;
    • gå i nypreparerte spor
  3. i overført tyding: gang i utvikling;
    Døme
    • få samtala over i eit anna spor
  4. synleg teikn eller rest;
    Døme
    • finne spor etter gamle buplassar;
    • politiet fann få spor på åstaden
  5. i overført tyding: preg som noko har etterlate;
    teikn
    Døme
    • spor av mismot;
    • boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
  6. i overført tyding: etterverknad
    Døme
    • dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
  7. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  8. seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd eller liknande
    Døme
    • ei vinylplate med ti spor
  9. eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
    Døme
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikkje det spor
    ikkje i det heile teke;
    ikkje det minste
    • eg har ikkje det spor lyst;
    • han vart ikkje det spor sint
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje spor
    ha stor innverknad og bli hugsa
    • ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg
Artikkelside

skissemessig

adjektiv

Tyding og bruk

som har preg av å vere eit utkast eller ei skisse (1) til noko
Døme
  • ein skissemessig analyse
Artikkelside

skippertak

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tak (2

Tyding og bruk

brå og kortvarig arbeidsinnsats, ofte etter å ha utsett noko i lengre tid;
plutseleg krafttak (1)
Døme
  • ho måtte ta eit skippertak for å bli ferdig;
  • arbeidet ber preg av skippertak
Artikkelside

selskapeleg, selskapleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjerne søkjer selskap med andre;
    som liker å omgåast andre;
    Døme
    • ha ein selskapeleg natur;
    • hunden vår er veldig selskapeleg
  2. som har preg av selskap (2);
    som høver for eller er merkt av selskapslivet;
    Døme
    • eit selskapeleg samvære;
    • ha mange selskapelege talent;
    • det var lite selskapeleg liv i heimen
Artikkelside

nygammal, nygamal

adjektiv

Tyding og bruk

som er ei blanding av nytt og gammalt;
ny, men med gammalt preg
Døme
  • eit hus i nygammal stil;
  • nygamle haldningar
Artikkelside

blå 2

adjektiv

Opphav

norrønt blár ‘blå, mørk, svart’

Tyding og bruk

  1. som har ei farge som skyfri himmel (og som ligg mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
    Døme
    • blå himmel;
    • blå jakke;
    • blå bil;
    • blå auge;
    • fryse så ein er blå i andletet;
    • slå seg både gul og blå
  2. politisk konservativ;
    høgreorientert;
    til skilnad frå raud (2)
    Døme
    • ei blå regjering;
    • vere politisk blå
  3. som er knytt til kulde og kuldegrader
    Døme
    • strålande sol og blått føre;
    • det var blå grader og gnistrande skiføre
  4. brukt som substantiv: kuldegrad
    Døme
    • det var 15 blå ute
  5. forsterkande: rein (3, 6), skir;
    berre
    Døme
    • dei sprang på blåe livet
  6. Døme
    • vere berre blåe barnet

Faste uttrykk

  • bli blå for
    vere viss på ikkje blir noko av;
    ikkje lukkast i
  • blå resept
    resept for visse legemiddel og medisinsk utstyr som folketrygda dekkjer
  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg som blir laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
    • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • i det blå
    i det uvisse
    • ei fredsavtale synest å vere heilt i det blå;
    • ombyggingsplanane er skotne ut i det blå
Artikkelside

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar
Artikkelside

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; av latin stilus ‘griffel’

Tyding og bruk

  1. skriftleg eller munnleg uttrykksmåte
    Døme
    • litterær stil;
    • munnleg stil;
    • stilen i fortelijnga
  2. smakfull, forfina måte
    Døme
    • ei framferd med stil og eleganse
  3. måte å te seg på;
    heilskapleg preg
    Døme
    • i kjend stil;
    • det han sa i framhaldet, var heilt i stil med innleiinga
  4. (kunstnarleg) form (på bygningar og ting)
    Døme
    • ei kyrkje i romansk stil;
    • eit hus i gammal stil;
    • høyre musikk der stilen minner om ein operette
  5. i skulen: skriftleg framstilling av eit emne
    Døme
    • skrive norsk stil
  6. kroppsføring under ei idrettsøving
    Døme
    • gå i mål i fin stil
  7. stilkarakter, til dømes i hopp
    Døme
    • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • i stor stil
    med vidtrekkjande dimensjonar
    • drive i stor stil
  • kome ut av stilen
    miste kontrollen eller fatninga
  • stå i stil med/til
    passe til;
    harmonere med
    • nye hus må stå i stil med eksisterande hus;
    • betalinga står ikkje i stil til belastninga
Artikkelside
Side 1 av 9