Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

plyndre

verb

Opphav

fra lavtysk; av plunder

Betydning og bruk

ta noe med makt;
Eksempel
  • fienden herjet og plyndret;
  • rev som plyndrer reir

vandal

substantiv hankjønn

Opphav

av latin vandali

Betydning og bruk

  1. person av en opprinnelig østgermansk folkestamme som blant annet plyndret Roma i år 455 e.Kr.
  2. person som driver hærverk
    Eksempel
    • vandaler har vært på ferde på T-banen

viking 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víkingr; jamfør viksk

Betydning og bruk

  1. nordisk, sjøfarende kriger eller handelsmann fra vikingtiden
    Eksempel
    • vikingene herjet både i vesterveg og i austerveg;
    • svenske vikinger;
    • vikinger plyndret klosteret på Lindisfarne
  2. fellesbetegnelse for befolkningen i Norden i vikingtiden
    Eksempel
    • vikingene bygde avanserte skip
  3. i overført betydning: hardfør person
    Eksempel
    • han er en viking som bader i sjøen året rundt

påskekrim

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krim (1, 2) som en leser, ser eller hører i påsken
Eksempel
  • mange ser påskekrim på fjernsyn;
  • 'Bergenstoget plyndret inat!' regnes som den første påskekrimmen

horde

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av tyrkisk ordu ‘hær’, fra tatarisk urdu ‘leir’

Betydning og bruk

Eksempel
  • ville horder røvet og plyndret;
  • horder av ungdom gikk amok i sentrum

røve

verb

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt reyfa, betydning fra lavtysk; beslektet med rov

Betydning og bruk

ta eller føre bort med makt;
Eksempel
  • røve en bank;
  • skjæra røver egg og unger fra andre fugler;
  • soldatene røvet og plyndret

Nynorskordboka 1 oppslagsord

påskekrim

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krim (1, 2) ein les, ser eller høyrer i påska
Døme
  • påskekrim er ein særnorsk tradisjon;
  • 'Bergenstoget plyndret inat' er rekna som den første påskekrimmen