Artikkelside

Bokmålsordboka

horde

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en hordehordenhorderhordene

Opphav

fra tysk; av tyrkisk ordu ‘hær’, fra tatarisk urdu ‘leir’

Betydning og bruk

Eksempel
  • ville horder røvet og plyndret;
  • horder av ungdom gikk amok i sentrum