Avansert søk

43 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

personell 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk , av personne ‘person’

Betydning og bruk

  1. samlede mannskapsressurser i en etat eller yrkesgren;
    jamfør personale
    Eksempel
    • det er mangel på personell i etaten
  2. fellesbetegnelse for de ansatte og vernepliktige i (avdelinger i) Forsvaret
    Eksempel
    • militært personell;
    • vi må unngå tap av materiell og personell

personell 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er knyttet til personell (1
    Eksempel
    • personelle ressurser
  2. som er knyttet til en enkelt person;
    personlig

veipatrulje, vegpatrulje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. politipatrulje som kontrollerer trafikken
  2. personell som hjelper trafikanter på veien

stab

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk Stab, opprinnelig om ‘kommandostav’ som var et merke på militær makt; samme opprinnelse som stav

Betydning og bruk

  1. personell under militær sjef, særlig om administrativ eller planleggende militær avdeling
    Eksempel
    • tjenestegjøre ved staben
  2. personale i en større bedrift som utfører administrativt, planleggende og koordinerende arbeid
  3. Eksempel
    • firmaet har en stor stab av flinke medarbeidere

avgi

verb

Betydning og bruk

  1. gi (fra seg), produsere
    Eksempel
    • avdelingen måtte avgi personell;
    • ovnen avgir varme;
    • avgi stemme
    • brukt som adjektiv:
      • avgitte stemmer
  2. komme med;
    framføre
    Eksempel
    • avgi en forklaring

stridende

adjektiv

Opphav

av stride (3

Betydning og bruk

  1. som kjemper i krig eller annen væpnet konflikt
    Eksempel
    • stridende soldater
  2. brukt som substantiv: stridsdyktig soldat;
    soldat i kamp
    Eksempel
    • krigen var hard både for sivile og stridende
  3. som strides;
    som er uenige
    Eksempel
    • de stridende partene møttes i rettssalen

Faste uttrykk

  • stridende personell
    mannskap som direkte deltar i kamp;
    stridsdyktig mannskap

maritim

adjektiv

Uttale

marˊitim eller  maritiˊm

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av mare ‘hav’

Betydning og bruk

som gjelder eller er knyttet til hav, strand eller sjøfart
Eksempel
  • maritimt personell;
  • ta en maritim utdanning;
  • Norges maritime forbindelser

Faste uttrykk

  • maritimt klima
    havklima

flyende, flygende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av fly (5

Betydning og bruk

  1. som flyr eller kan fly
    Eksempel
    • lese eventyr om et flyende teppe;
    • flyselskapets flyende personell
  2. svært rask
    Eksempel
    • i flyende fart
  3. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • bli flyende sint

Faste uttrykk

  • flygende tallerken
    fartøy fra verdensrommet med form som en tallerken;
    ufo
  • på flyende flekken
    med en gang;
    straks
    • kom på flyende flekken!

utstasjonering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • utstajonering av militært personell

ansatt

adjektiv

Opphav

av ansette

Betydning og bruk

som har stilling hos en arbeidsgiver;
tilsatt
Eksempel
  • ansatt personell
  • brukt som substantiv:
    • de ansatte i bedriften;
    • de midlertidig ansatte

Nynorskordboka 20 oppslagsord

personell 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk , av personne ‘person’

Tyding og bruk

  1. samla mannskapsressursar i ein etat eller ei yrkesgrein;
    jamfør personale
    Døme
    • det er ikkje nok tilgjengeleg personell i transportbransjen
  2. samnemning for dei tilsette og vernepliktige i (avdelingar i) Forsvaret
    Døme
    • militært personell;
    • vi må frakte inn både personell og materiell

personell 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er knytt til personell (1
    Døme
    • personelle ressursar
  2. som er knytt til ein einskild person;
    personleg

stridande

adjektiv

Opphav

av stride (3

Tyding og bruk

  1. som kjempar i krig eller annan væpna konflikt
    Døme
    • stridande soldatar
  2. brukt som substantiv: stridsdyktig soldat;
    soldat i kamp
    Døme
    • krigen var hard både for sivile og stridande
  3. som stridast;
    som er usamde
    Døme
    • dei stridande partane møttest i retten

Faste uttrykk

  • stridande personell
    militært personell som er med i kamp

vegpatrulje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. politipatrulje som kontrollerer trafikken
  2. personell som hjelper trafikantar på vegen

stab

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk Stab, opphavleg om ‘kommandostav’ som var eit merke på militær makt; same opphav som stav

Tyding og bruk

  1. personell under ein militær sjef, særleg om ei administrativ eller planleggjande militær avdeling
    Døme
    • gjere teneste ved staben
  2. personell i ei større bedrift som utfører administrativt, planleggjande og koordinerande arbeid
  3. Døme
    • firmaet har ein stab av flinke medarbeidarar

stridande personell

Tyding og bruk

militært personell som er med i kamp;
Sjå: stridande

bakkepersonell, bakkepersonale

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

personell som arbeider med vedlikehald på flya, tryggleik og liknande på ein flyplass;
til skilnad frå flypersonell

korporal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk caporale ‘førar’, av capo ‘hovud’

Tyding og bruk

militær grad for verva personell i Hæren som ikkje er befal (1);
jamfør visekorporal

flypersonell, flypersonale

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

personell om bord på fly;
til skilnad frå bakkepersonell

landgangsfartøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fartøy til å setje i land militært personell og utstyr med;
jamfør landgang (1)