Avansert søk

457 treff

Bokmålsordboka 232 oppslagsord

periode

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av peri- og hodos ‘vei’

Betydning og bruk

  1. avgrenset tidsrom;
    Eksempel
    • hun har hatt det travelt i perioder;
    • en periode med godt vær
  2. så lang tid som en tilbakevendende prosess tar før den blir gjentatt;
    Eksempel
    • perioden i en pendelbevegelse
  3. i astronomi: et himmellegemes omløpstid
  4. i språkvitenskap: språklig helhet som kan stå alene;
    del av en tekst som står mellom to store skilletegn (punktum, spørsmålstegn eller utropstegn);
  5. i matematikk: rekke av tall som stadig gjentas
  6. i musikk: gruppe av takter som hører sammen (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i jordas historie

sølvalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forestilling om en mindre kreativ eller original periode like etter en gullalder (2)
Eksempel
  • en samling dikt fra romersk sølvalder;
  • operettens sølvalder

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

  1. som tar lang tid;
    Eksempel
    • sene bevegelser;
    • et sent arbeid
    • brukt som adverb:
      • hun går sent ned bakken;
      • utviklingen går sent
  2. som lar vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtiden enn ventet
    Eksempel
    • være en halv time for sen;
    • potetene er sene i år;
    • toget er sent
    • brukt som adverb:
      • hun kommer ofte for sent til avtaler;
      • han står aldri opp sent
  3. som krever lang voksetid
    Eksempel
    • en type sene jordbær;
    • sene poteter
  4. som skjer etter noe annet i tid;
    som skjer mot slutten av en periode
    Eksempel
    • sene kvelder;
    • sen steinalder
    • brukt som adverb:
      • sent på ettermiddagen
  5. brukt i komparativ: som skjer på et tidspunkt som ligger etter et annet tidspunkt;
    som har skjedd nylig
    Eksempel
    • de senere ukene har temperaturen bedret seg;
    • de senere filmene hans er de beste
    • brukt som adverb:
      • senere i dag;
      • fem uker senere;
      • han kom senere enn vi planla
  6. brukt i superlativ: som hører til den siste delen av en tidsbolk eller rekke;
    sist
    Eksempel
    • de seneste årene har utviklingen stagnert;
    • har du lest den seneste boka hans?
  7. brukt som adverb i superlativ: innen eller samtidig med et fastsatt tidspunkt;
    med siste frist
    Eksempel
    • svaret må være inne senest fredag;
    • resultatene kommer senest i morgen

Faste uttrykk

  • før eller senere
    på et eller annet tidspunkt;
    før eller siden
    • før eller senere må det gå bra
  • ikke være sen om
    være snar eller rask til
    • hun var ikke sen om å melde seg frivillig til kakebaking
  • noe en sent vil glemme
    noe en aldri kommer til å glemme
    • denne ferien var noe jeg sent vil glemme;
    • en togtur de sent vil glemme
  • sen i vendingen
    som reagerer eller beveger seg langsomt;
    treg (1)
    • spilleren er for sen i vendingen;
    • hun var ikke sen i vendingen
  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte
    • hun står i sent og tidlig

sekstenårig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som varer eller har vart i 16 år
    Eksempel
    • en sekstenårig periode;
    • 16-årige tradisjoner
  2. som er 16 år gammel;
    Eksempel
    • en sekstenårig mopedist;
    • 16-årige jenter

mesozoikum

substantiv ubøyelig

Opphav

av gresk meso- og zoon ‘dyr’; jamfør meso-

Betydning og bruk

periode i geologisk tidsregning (252 til 66 millioner år tilbake i tid) som omfatter periodene trias, jura og kritt;

tannfelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å felle tenner
  2. i bestemt form: periode da en mister melketennene
    Eksempel
    • en seksåring som er midt i tannfellingen

geologisk periode

Betydning og bruk

lengre tidsrom i jordas historie;

ha/få til låns

Betydning og bruk

låne noe for en periode;
Se: lån
Eksempel
  • hun har bilen til låns;
  • vi fikk bøkene til låns

binde renten

Betydning og bruk

fastsette rentefot for et lån i en viss periode;
Se: binde

over hele linja

Betydning og bruk

for alle;
blant alle uten unntak;
Se: linje
Eksempel
  • i en periode har vi måttet kutte over hele linja

Nynorskordboka 225 oppslagsord

periode

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av peri- og hodos ‘veg’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom;
    Døme
    • han har periodar med for mykje arbeid;
    • vi har hatt ein periode med mykje regn
  2. så lang tid som ein tilbakevendande prosess varer før han blir gjenteken;
    Døme
    • perioden i ei pendelrørsle
  3. i astronomi: omløpstida til ein himmellekam
  4. i språkvitskap: språkleg heilskap som kan stå aleine;
    del av ein tekst som står mellom to store skiljeteikn (det vil seie punktum, spørjeteikn og utropsteikn);
  5. i matematikk: rekkje av tal som stadig blir gjentekne
  6. i musikk: gruppe av takter som høyrer saman (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i historia til jorda

sølvalder, sylvalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

førestilling om ein mindre kreativ eller original periode etter ein gullalder (2)
Døme
  • ei utstilling av kunst frå russisk sølvalder;
  • lyrikken har gått frå gullalderen til sølvalderen

sekstenårig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som varer eller har vart i 16 år
    Døme
    • ein sekstenårig periode;
    • 16-årige tradisjonar
  2. som er 16 år gammal;
    Døme
    • en sekstenårig mopedist;
    • 16-årige jenter

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek lang tid;
    Døme
    • seine rørsler;
    • ho er ein sein lesar;
    • leksikografi er eit seint arbeid
    • brukt som adverb:
      • han går seint opp trappa;
      • moderniseringa går seint
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • ho åt sein middag;
    • påska er sein i år
    • brukt som adverb:
      • han kjem for seint på skulen;
      • eg står seint opp om lørdagen
  3. som krev lang veksetid
    Døme
    • desse potetene er seine;
    • seine pærer
  4. som skjer etter noko anna i tid;
    som skjer mot slutten av ein periode
    Døme
    • ei sein kveldsstund;
    • i sein mellomalder
    • brukt som adverb:
      • seint på kvelden
  5. brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
    som har skjedd nyleg
    Døme
    • ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
    • dei seinare åra har utviklinga betra seg
    • brukt som adverb:
      • seinare i dag;
      • ti år seinare;
      • eg kom seinare enn planlagt
  6. brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje;
    sist
    Døme
    • dei seinaste åra har staden forandra seg;
    • den seinaste målinga viser klar betring
  7. brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
    med siste frist
    Døme
    • svaret kjem seinast etter tre veker;
    • oppgåva må vere inne seinast fredag

Faste uttrykk

  • før eller seinare
    på eit eller anna tidspunkt
    • vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
  • ikkje vere sein om
    vere snar til
    • ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
  • noko ein seint vil gløyme
    som ein aldri kjem til å gløyme
    • denne festen var noko eg seint vil gløyme;
    • ei oppleving dei seint vil gløyme
  • sein i vendinga
    som reagerer eller rører seg langsomt;
    treg (2)
    • spelaren er for sein i vendinga;
    • ho var ikkje sein i vendinga
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte

tapestid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: varm geologisk periode etter den siste istida, da havnivået og jordskorpa steig samtidig

tannfelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å felle tenner
  2. i bunden form: periode da ein mistar mjølketennene
    Døme
    • ein sjuåring som er midt i tannfellinga

rykk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av rykkje (1

Tyding og bruk

  1. kraftig, brå rørsle;
    Døme
    • det gav ein rykk i henne;
    • hunden gav ein rykk i bandet;
    • bilen stansa med ein rykk
  2. ri (1, 2) eller periode (1) som varer kort
    Døme
    • få ein rykk med arbeidslyst
  3. øving i vektlyfting der ein skal lyfte stonga over hovudet i ei rørsle;
    til skilnad frå støyt (7)
    Døme
    • ta 150 kilo i rykk
  4. i idrett: brå auking i fart for å få eit forsprang frå konkurrentane
    Døme
    • ho sette inn ein rykk og kom fram i leiinga;
    • like før mål gjer han ein kraftig rykk

Faste uttrykk

  • i rykk og napp
    rykkevis, ujamt
  • stå rykken
    greie påkjenninga

vintagebutikk

substantiv hankjønn

Opphav

av vintage (1

Tyding og bruk

butikk som sel brukte varer av god kvalitet frå ein tidlegare periode, særleg klede eller innbu

tak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tak

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få godt tak;
    • ta tak i tauet;
    • sleppe taket i rattet;
    • ho greip tak i armen hans
  2. det at noko festar seg;
    feste, hald
    Døme
    • få tak med spettet;
    • elden fekk tak;
    • vinteren sleppte taket
  3. herredøme, kontroll
    Døme
    • ho har eit tak på meg;
    • få taket på motstandaren;
    • læraren har mista taket på elevane
  4. (kraftig) rørsle med arm, hand eller reiskap;
    strøk, drag
    Døme
    • symje med rolege tak;
    • eit tak med ljåen;
    • eit tak på fela
  5. Døme
    • ta eit tak med nokon
  6. det å anstrengje seg;
    fysisk eller mentalt krafttak;
    pårøyning
    Døme
    • ta det tyngste taket;
    • eit liv med harde stunder og tunge tak
  7. kraft og mot til å gjere noko;
    viljestyrke, framtak (2)
    Døme
    • det er ikkje tak i han
  8. brått åtak av sjukdom, smerte eller liknande;
    Døme
    • sjukdomen kjem i harde tak
  9. avgrensa strekning;
    (kort) periode;
    einskilt tilfelle;
    bolk, etappe, rykk
    Døme
    • i eitt tak;
    • rykkje fram i tak;
    • arbeide i tak;
    • dei måtte vente eit tak
  10. del av reiskap som ein held i;
    jamfør handtak (1)
  11. brukt som etterledd i samansetningar: stad der ein tek ut noko

Faste uttrykk

  • ta seg på tak
    ta seg saman
  • tak om tak
    av og til

semester

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (cursus) semestris ‘(periode på) seks månader’

Tyding og bruk

periode på eit halvt år, særleg brukt om undervisning på universitet og skular
Døme
  • studentane hadde eksamen kvart semester