Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
83 treff
Bokmålsordboka
44
oppslagsord
overalt
adverb
Opphav
etter
lavtysk
Betydning og bruk
alle steder
Eksempel
jeg har lett
overalt
Faste uttrykk
lengde overalt
lengde på et fartøy målt mellom ytterpunktene på et skrog
Artikkelside
bred
,
brei
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
breiðr
Betydning og bruk
med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden
;
motsatt
smal
,
til forskjell fra
lang
og
høy
(
2
II)
Eksempel
en
bred
gate
;
være
bred
over skuldrene
;
et
bredt
smil
;
et rikt område med brede bygder
med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
Eksempel
huset er ti meter langt og fem meter
bredt
som omfatter mye eller mange
;
vidstrakt
Eksempel
et bredt utvalg av matvarer
;
bred
enighet
;
de
brede
lag av folket
;
drøfte en sak på
bredt
grunnlag
;
et bredt spekter av tiltak for å nå målene
utpreget
;
folkelig
(2)
Eksempel
snakke bred østfolddialekt
;
han snakket med bred amerikansk aksent
brukt som
adverb
:
snakke
bredt
Faste uttrykk
de brede lag
den store mengden av folk
;
massene
;
folk flest
i de brede lag av befolkningen
i det vide og det brede
svært omstendelig
diskutere en sak i det vide og det brede
i sju lange og sju brede
svært lenge
;
i det uendelige
vente på svar i sju lange og sju brede
vidt og bredt
mange steder
;
overalt
hun har reist vidt og
bredt
Artikkelside
på gater og torg
Betydning og bruk
overalt (blant folk)
;
Se:
torg
Eksempel
ryktene gikk på gater og torg
Artikkelside
torg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
torg
;
kanskje av
gammelrussisk
torgu
‘markedsplass’
Betydning og bruk
stor, åpen plass i en by eller tettsted
Eksempel
møtes på torget
;
torget ligger like ved havna
;
et fantastisk torg fra barokken
;
de holdt konsert på torget
sted i by eller tettsted der en selger ulike varer
Eksempel
kjøpe grønnsaker på torget
;
kjøpe blomster på torget
som etterledd i ord som
blomstertorg
fisketorg
brukt som etterledd i sammensetninger som beskriver et sted der en samler flere ulike funksjoner
som etterledd i ord som
kulturtorg
servicetorg
Faste uttrykk
føre til torgs
gjøre kjent
ledig på torget
ikke være opptatt
eller
engasjert
;
ugift
på gater og torg
overalt (blant folk)
ryktene gikk på gater og torg
Artikkelside
i øst og vest
Betydning og bruk
til alle kanter
;
i hytt og vær
;
overalt
;
Se:
øst
,
vest
Eksempel
bruke penger i øst og vest
;
skrive autografer i øst og vest
Artikkelside
høyt og lavt
Betydning og bruk
overalt
;
Se:
høy
,
lav
Eksempel
lete høyt og
lavt
etter noe
;
de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
Artikkelside
trekke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
føre fra et sted til et annet
;
hale
(
2
II)
,
dra
(1)
Eksempel
trekke noen inntil seg
;
trekke for gardinene
;
hesten trakk en vogn etter seg
;
turistene trekker på store kofferter
;
han trakk dyna over seg
flytte seg fra et sted til et annet
Eksempel
trekke seg unna en ubehagelig situasjon
;
folkene trakk inn i huset
;
fotografen bad dem trekke seg litt nærmere hverandre
;
når kvelden kom, likte hun å trekke seg tilbake
ta, suge eller lokke til seg
;
tiltrekke
(1)
Eksempel
trekke pusten
;
naturen trekker turister
;
støvlene
trekker
vann
;
bandet trakk fulle hus overalt på turneen
;
gå ut for å trekke litt luft
ta opp eller fram
Eksempel
trekke kølapp
;
trekke kort fra bunken
;
trekke kniv
dra med seg
;
bringe inn i en situasjon
Eksempel
prøve å trekke med seg flere
;
bli trukket inn i en konflikt
komme fram til
Eksempel
trekke en rask konklusjon
;
trekke en grense mellom jobb og privatliv
;
trekke linjer mellom ulike hendelser
slutte å la gjelde
;
skrote
(2)
Eksempel
trekke tilbake en tillatelse
;
partiet trekker forslaget til ny skattereform
avgjøre ved slump
Eksempel
trekke om hvem som vinner
;
bli trukket ut til være med
nøle mens en snakker
;
dra på det
Eksempel
trekke lenge på noe
;
han trakk litt på det før han svarte
dra fordel av
;
utnytte
(1)
;
jamfør
trekke/dra veksler på
Eksempel
vi må trekke på kompetansen i bedriften
i matlaging: tilberede ved å la råvaren ligge i væske opp mot kokepunktet
Eksempel
trekke
en kopp kaffe
;
pølsene skal trekke noen minutter
redusere mengde eller størrelse
;
subtrahere
Eksempel
trekke
to fra fem
;
bli trukket for mye i skatt
dra i flokk
;
migrere
Eksempel
reinen
trekker
til nye beiteområder
;
fuglene
trekker
sørover om høsten
gi
trekk
(
1
I)
Eksempel
det
trekker
fra døra
;
ovnen
trekker
dårlig
Faste uttrykk
trekke av
trykke på avtrekkeren på skytevåpen
trekke fram
snakke om
;
nevne
(2)
,
påpeke
trekke fram flere positive sider av saken
trekke ned
utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do
;
trekke opp
(4)
ungene glemmer stadig vekk å trekke ned
trekke om
sette eller sy
trekk
(
2
II
, 8)
på
trekke om sofaen
trekke opp
stramme
fjæren
i en mekanisme
trekke opp klokka
endre seg til det verre
det trekker opp til uvær
åpne flaske med en
opptrekker
trekke opp en flaske italiensk vin
utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do
;
trekke opp
(4)
husk å trekke opp etter deg!
trekke seg
ikke være med lenger, slutte med noe
trekke seg som partileder
trekke seg sammen
gjøre seg mindre og mer kompakt
;
krype sammen,
krympe
(1)
kulda får blodårene til å trekke seg sammen
trekke ut
vare lenge
;
gå på overtid
arrangementet trakk ut
Artikkelside
kutte med ostehøvel
Betydning og bruk
skjære ned litt overalt
;
Se:
ostehøvel
Eksempel
de har kuttet budsjettet med ostehøvel
Artikkelside
lengde overalt
Betydning og bruk
lengde på et fartøy målt mellom ytterpunktene på et skrog
;
Se:
overalt
Artikkelside
på alle bauger og kanter
Betydning og bruk
overalt
;
Se:
baug
Eksempel
bli advart på alle bauger og kanter
;
regjerningen strammer inn på alle bauger og kanter
Artikkelside
Nynorskordboka
39
oppslagsord
overalt
adverb
Opphav
etter
lågtysk
Tyding og bruk
alle stader
;
allstad
Døme
eg har leitt overalt
Faste uttrykk
lengd overalt
lengd på eit fartøy målt mellom ytterpunkta på skroget
Artikkelside
på gater og torg
Tyding og bruk
overalt (blant folk)
;
Sjå:
torg
Døme
det var underhaldning på gater og torg
;
rykta gjekk på gater og torg
Artikkelside
torg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
torg
;
kanskje av
gammalrussisk
torgu
‘marknadsplass’
Tyding og bruk
stor, open plass i by eller tettstad
Døme
møtast på torget
;
demonstrantane samla seg på torget
;
det pittoreske torget frå mellomalderen var sentrum i landsbyen
stad i by eller tettstad der ein sel ulike varer
Døme
selje blomstrar på torget
;
kjøpe fisk på torget
som etterledd i ord som
fisketorg
grønsaktorg
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad der ein samlar fleire ulike funksjonar
som etterledd i ord som
kulturtorg
servicetorg
Faste uttrykk
bringe/føre til torgs
gjere kjent
;
gå ut med
;
kunngjere
eg kjenner ikkje til saka ho bringar til torgs
;
han fører sterke argument til torgs
ledig på torget
ikkje oppteken eller engasjert
;
ugift
på gater og torg
overalt (blant folk)
det var underhaldning på gater og torg
;
rykta gjekk på gater og torg
Artikkelside
yre
3
III
,
yrje
2
II
yra, yrja
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
aure
(
3
III)
Tyding og bruk
kome eller strøyme på i stor, talrik mengd
;
kry
(
3
III)
,
myldre
,
vrimle
;
jamfør
yrande
Døme
det yrer og kryr av maur overalt
;
gata yrer av folk
om brå kjensle: strøyme gjennom kroppen
Døme
det yrer i kroppen
om fiskestim: lage
yr
(
2
II
, 2)
Døme
det yrer av sildestimen
Artikkelside
vest
2
II
substantiv
inkjekjønn
Opphav
norrønt
vestr
Tyding og bruk
himmelretning
der sola går ned
;
motsett
aust
(
1
I
, 1)
Døme
i aust og vest
den vestlege delen av verda
;
jamfør
Vesten
Døme
konflikt mellom aust og vest
i bridge: spelar som har
aust
(
1
I
, 3)
som
makker
(2)
Døme
vest melder
Faste uttrykk
frå aust og vest
frå alle kantar
det kom folk frå aust og vest
i aust og vest
til alle kantar
;
i hytt og vêr
;
overalt
bruke pengar i aust og vest
;
skrive autografar i aust og vest
spørje i aust og få svar i vest
få eit
irrelevant
svar
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Tyding og bruk
ikkje langt borte
;
tett attmed
Døme
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Døme
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Døme
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Faste uttrykk
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på/ved
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær ved å falle
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
så nær som
med unntak av
;
unnateke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
du bør ikkje trø han for nær
;
talaren kom publikum for nær
;
han gjekk leiaren for nær
Artikkelside
oppslått
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
slå opp
Tyding og bruk
som er opna opp
;
open
;
oppslegen
(1)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ei oppslått avis
;
oppslåtte bøker låg overalt
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
avisa er oppslått
;
bøkene var oppslått på bordet
som er hengd opp
;
oppslegen
(2)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein oppslått plakat
;
oppslåtte lister
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
plakaten var oppslått så alle kunne sjå
;
alle listene var oppslått ved inngangen
Artikkelside
velsett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
sjå
(
2
II)
Tyding og bruk
utan samsvarsbøying som predikativ
;
godt likt, omtykt
Døme
den velsette gjesten
;
dei var velsett overalt
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
den velsette gjesten
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
gjesten var velsett
;
dei var velsett overalt
Artikkelside
oppslegen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
slå opp
Tyding og bruk
som er opna opp
;
open
;
oppslått
(1)
Døme
ei
oppslegen
avis
;
bøkene låg oppslegne overalt
som er hengd opp
;
oppslått
(2)
Døme
ein oppslegen plakat
;
listene er no oppslegne og er å rekne som offisielle
Artikkelside
himmelretning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
retning
(1)
, lei på jorda som ein kan fastsetje med å sjå på sola eller andre himmellekamar
;
ei av dei fire hovudretningane på kompasset
;
jamfør
himmelætt
Faste uttrykk
i alle himmelretningar
ut over eit stort område
;
overalt
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100