Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
19 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

ordform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hver variant av et ord med hensyn til skrivemåte, bøying og uttale
Artikkelside

sekundær

adjektiv

Opphav

fra latin, av secundus ‘annen’

Betydning og bruk

  1. som hører til det andre trinnet (eller et senere trinn) i en utviklingsrekke;
    som følger etter eller er avledet av noe annet;
    motsatt primær (1)
    Eksempel
    • stemmeskifte og skjeggvekst er sekundære kjønnskarakterer;
    • en sekundær ordform
  2. mindre viktig;
    Eksempel
    • et spørsmål av sekundær betydning
Artikkelside

flertall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. største del av en samling eller gruppe;
    mengde som utgjør mer enn halvparten;
    Eksempel
    • Høyre har flertall i kommunestyret;
    • to tredels flertall;
    • ha flertallet på sin side;
    • de konservative var i flertall;
    • flertallet gikk inn for å …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det gjelder flere enn én;
    jamfør entall og totall (2)
    Eksempel
    • ordet står i flertall;
    • ‘jentene’ er bestemt form flertall av ‘jente’

Faste uttrykk

Artikkelside

unormert

adjektiv

Betydning og bruk

om ord eller ordform: som ikke hører med i en rettskrivingsnormal;
jamfør normere (2)
Artikkelside

smalahove

substantiv intetkjønn

Opphav

ordform fra Vestlandet; av smale (1 og hode

Betydning og bruk

matrett av (ofte røykt) hode på sau
Artikkelside

dativform, dativsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordform som er bøyd i dativ
Eksempel
  • flere norske dialekter har dativformer
Artikkelside

kollektiv 1

substantiv intetkjønn

Uttale

kålˊektiv eller  kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som har et fellesskap, for eksempel ved å eie noe sammen eller arbeide mot et felles mål
    Eksempel
    • et kollektiv av artister
  2. gruppe mennesker med felles husholdning;
    Eksempel
    • bo i kollektiv
  4. i grammatikk: ord eller ordform som betegner en mengde
    Eksempel
    • substantivene ‘buskap’ og ‘publikum’ er kollektiver
Artikkelside

grunnform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. opphavlig form som ligger til grunn for eventuelle variasjoner eller andre former;
    grunnleggende eller vanligste form noe har
  2. i språkvitenskap: ubøyd form;
    ordform som danner utgangspunkt for et paradigme (3)
    Eksempel
    • ‘gris’ er grunnform av ‘grisen’, ‘griser’ og ‘grisene’
  3. i matematikk: hver av de geometriske formene sirkel, trekant og firkant
    Eksempel
    • elevene leter etter grunnformene i naturen
  4. i fysiologi: form (5) kroppen vanligvis er i;
    gjennomsnittlig fysisk tilstand
    Eksempel
    • en bør ha god grunnform for å begi seg ut på en slik tur
Artikkelside

nominativform, nominativsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordform som står i nominativ
Artikkelside

kasusform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordform som merker ut kasus (1
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

ordform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvar variant av eit ord med omsyn til skrivemåte, bøying og uttale
Artikkelside

sekundær

adjektiv

Opphav

frå latin, av secundus ‘andre’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til det andre steget (eller eit seinare steg) i ei utviklingsrekkje;
    som følgjer etter eller er avleidd av noko anna;
    motsett primær (1)
    Døme
    • sekundære kjønnsmerke som stemmeskifte og skjegg;
    • ei sekundær ordform
  2. mindre viktig;
    Døme
    • eit sekundært spørsmål
Artikkelside

fleirtal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. største delen av ei samling eller gruppe;
    mengd som utgjer meir enn halvparten;
    Døme
    • vere i fleirtal;
    • få fleirtal i Stortinget;
    • ha fleirtalet på si side;
    • fleirtalet meiner …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det er tale om fleire enn éin;
    til skilnad frå eintal og total (2, 2)
    Døme
    • ordet står i fleirtal;
    • ‘gutar’ er ubunden form fleirtal av ‘gut’

Faste uttrykk

Artikkelside

unormert

adjektiv

Tyding og bruk

om ord eller ordform: som ikkje høyrer med i ein rettskrivingsnormal;
jamfør normere (2)
Artikkelside

kasusform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordform som merkjer ut kasus (1
Artikkelside

nominativform, nominativsform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordform som står i nominativ
Artikkelside

3D

substantiv ubøyeleg

Uttale

treˋde

Tyding og bruk

forkorta ordform for tre dimensjonar
Døme
  • film i 3D
Artikkelside

grunnform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. opphavleg form som ligg til grunn for eventuelle variasjonar eller andre former;
    grunnleggjande eller vanlegaste form noko har
  2. i språkvitskap: ubøygd form;
    ordform som dannar utgangspunkt for eit paradigme (3)
    Døme
    • ordbøker oppgjev som regel grunnforma av ord som oppslagsord
  3. i matematikk: kvar av dei geometriske formene sirkel, trekant og firkant
    Døme
    • målet er at elevane skal lære å kjenne att dei matematiske grunnformene
  4. i fysiologi: form (5) kroppen vanlegvis er i;
    gjennomsnittleg fysisk tilstand
    Døme
    • eg er i god grunnform og er vand til å trene kvar dag
Artikkelside

kollektiv 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

kålˊektiv eller  kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
    Døme
    • eit kollektiv av musikarar
  2. gruppe menneske med felles hushaldning;
    Døme
    • leve i kollektiv
  4. i grammatikk: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • substantivet ‘folk’ er eit kollektiv
Artikkelside