Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
49 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

oktober

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av octo ‘åtte’, fordi måneden var den åttende måneden i romersk tidsregning

Betydning og bruk

årets tiende måned;
forkortet okt.
Eksempel
  • være født 11. oktober 1993;
  • i oktober måned;
  • de første dagene av oktober var uvanlig varme
Artikkelside

okt.

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for oktober
Artikkelside

kraft 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; også påvirkning fra tysk

Betydning og bruk

  1. drag i eller press på en gjenstand;
    påvirkning som forårsaker bevegelse eller forandring
    Eksempel
    • elektriske krefter;
    • magnetiske krefter
  2. Eksempel
    • elektrisk kraft
  3. Eksempel
    • ta i av alle krefter;
    • mat og hvile gir nye krefter;
    • ha ungdommens fulle kraft
  4. arbeidsevne, energi, sjelelig styrke
    Eksempel
    • legge all sin kraft i arbeidet;
    • utnytte sine evner og krefter
  5. helse, det å være frisk
  6. driftig, ledende person
    Eksempel
    • hun var en drivende kraft i det lokale kulturlivet;
    • de ledende krefter i partiet
  7. Eksempel
    • la yngre krefter få slippe til
  8. maktfaktor, (skjult) virksomhet
    Eksempel
    • det er sterke krefter i sving for å få vedtaket omgjort
  9. iboende evne, styrke
    Eksempel
    • plantens legende kraft;
    • hennes ord hadde en forunderlig kraft;
    • være fylt av en indre kraft
  10. Eksempel
    • sette ut av kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av
      • i kraft av kunnskap og erfaring
    • med hjemmel i
      • i kraft av loven
  • komme til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sykdom, strabaser eller lignende
    • han trenger hvile for å komme til krefter etter at han lå på sykehus
  • sette i kraft
    sette i verk
  • tre i kraft
    bli gjort gjeldende (fra en dato)
    • loven trer i kraft 1. oktober
Artikkelside

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • gå fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    • dø
    • forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

lavtysk treden; beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. bare i forbindelse med preposisjon eller adverb: bli virksom, gjøre gjeldende
    Eksempel
    • han trer i tjeneste den 1.;
    • senere trådte hun inn i tjeneste igjen
  2. i forbindelse med preposisjon eller adverb: komme, bevege seg, også i overført betydning
    Eksempel
    • syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke;
    • hun trådte i spissen for firmaet;
    • forurensningsproblemet trer i forgrunnen i debatten;
    • de trådte i forbindelse med hverandre per brev;
    • debutanten har nølt lenge med å tre fram offentlig;
    • han bestemte seg til å tre ut (av styret);
    • hun trådte tilbake (fra sin stilling) før aldersgrensen;
    • hun bad dem tre inn i salongen

Faste uttrykk

  • tre av
    i militærspråk: forlate, oppløse geleddet
  • tre i kraft
    bli gjort gjeldende (fra en dato)
    • loven trer i kraft 1. oktober
  • tre inn
    • komme, stige inn
    • militærstell: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
  • tre sammen
    om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
  • tre støttende til
    hjelpe til
  • tre ut av kraft
    opphøre å gjelde (fra en dato)
Artikkelside

tre i kraft

Betydning og bruk

bli gjort gjeldende (fra en dato);
Se: kraft, tre
Eksempel
  • loven trer i kraft 1. oktober
Artikkelside

halloween

substantiv hankjønn

Uttale

hælåviˊn eller halåviˊn

Opphav

av engelsk halloween, sammentrekning av All-Hallow-Even ‘alle helgeners aften’

Betydning og bruk

den siste kvelden i oktober, som blir feiret ved at (særlig) barn kler seg ut, går fra hus til hus og tigger godteri, og ved at en setter ut utskårne gresskar med lys i;
Artikkelside

nedkomst

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun venter sin nedkomst i oktober
  2. det å komme ned
    Eksempel
    • nedkomsten fra fjellet
Artikkelside

løvhyttefest, lauvhyttefest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jødisk innhøstingsfest i september eller oktober, feiret i særskilte løvhytter
Artikkelside

indian summer

substantiv hankjønn

Uttale

inˊdjen sømˊmer

Opphav

fra engelsk ‘indiansk sommer’

Betydning og bruk

  1. varmt sommervær om høsten;
    Eksempel
    • indian summer i oktober
  2. i overført betydning: periode med oppblomstring sent i livet eller karrieren
    Eksempel
    • han opplever en indian summer i karrieren
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

oktober

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av octo ‘åtte’, fordi månaden var den åttande månaden i romersk tidsrekning

Tyding og bruk

den tiande månaden i året;
forkorta okt.
Døme
  • vere fødd 11. oktober 1993;
  • i oktober månad;
  • det var ein av dei første dagane i oktober
Artikkelside

okt.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for oktober
Artikkelside

nedkomst

substantiv hankjønn

Opphav

i tydinga ‘fødsel’ etter tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho ventar nedkomsten i oktober
  2. det å kome ned
    Døme
    • nedkomsten frå fjellet
Artikkelside

lauvhyttefest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jødisk innhaustingshøgtid i september eller oktober, feira i særskilde lauvhytter
Artikkelside

halloween

substantiv hankjønn

Uttale

hælåviˊn eller halåviˊn

Opphav

av engelsk halloween, samantrekking av All-Hallow-Even ‘alle helgenars aftan’

Tyding og bruk

den siste kvelden i oktober, som blir feira ved at (særleg) barn kler seg ut, går frå hus til hus og tiggar snop, og ved at ein set ut utskorne graskar med lys i;
Artikkelside

innflyttingsklar

adjektiv

Tyding og bruk

om bustad: som er klar til å bli flytta inn i
Døme
  • sjukeheimen skal vere innflyttingsklar i oktober
Artikkelside

indian summer

substantiv ubøyeleg

Uttale

inˊdjen sømˊmer

Opphav

frå engelsk ‘indiansk sommar’

Tyding og bruk

  1. varmt sommarvêr om hausten;
    Døme
    • ein indian summer i oktober
  2. i overført tyding: periode med blomstring seint i livet eller karrieren
    Døme
    • ho fekk ein indian summer i politikken
Artikkelside

skorpion

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk

Tyding og bruk

  1. kongrodyr som høyrer til ordenen Scorpiones
    Døme
    • skorpionane har ein hale med giftbrodd
  2. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Skorpionen (mellom 23. oktober og 21. november)
    Døme
    • ho er skorpion
Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt vekt, frå lågtysk; av vege (2

Tyding og bruk

  1. i fysikk: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med;
    Døme
    • selje fisk, høy etter vekt;
    • mjølsekken held ikkje vekta – er for lett;
    • handelsmannen gav god vekt – litt rikeleg;
    • gå opp, ned i vekt
    • i overført tyding:
      • stupe under vekta av ansvaret
  2. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  3. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
    • idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
      • lyfte vekter
  4. reiskap (apparat, instrument) til å vege (2 med
    Døme
    • leggje, vege noko på vekta
  5. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  6. i idrett: vektklasse i boksing

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
Artikkelside

bots- og bønedag

Tyding og bruk

kyrkjeleg heilagdag vigd til syndsvedkjenning og bøn, i Noreg siste søndagen i oktober;
Sjå: bønedag
Artikkelside
Side 1 av 3